Kjønn er ett av fem satsingsområder i det europeiske forskningsområdet, Helsinkigruppa for kjønn i forskning og innovasjon får en sterkere posisjon og det er krav om minimum 40 prosent av hvert kjønn i alle grupper. Dette er bare noen av endringene i EU. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Mer makt for EUs likestillingsgruppe

Mastodonten EU-kommisjonen er i bevegelse. Med nytt forskningsprogram og en rådgivende likestillingsgruppe med ny status, får både kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning høyere prioritet.

27. juni 2014

Helsinkigruppa for kjønn i forskning og innovasjon  er et viktig forum, spesielt for land hvor det er store likestillingsproblemer på hjemmebane, sier spesialrådgiver i Forskningsrådet, Lise Christensen.

Det er nye tider i EU-systemet: Nytt rammeprogram for forskning; Horisont 2020, og nye krav om kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og kulturell endring.

Både i ERA, som står for European Research Area – det europeiske forskningsområdet – og i Horisont 2020 skjer det nye ting, og kjønn er nå ett av fem satsingsområder i det europeiske forskningsområdet. ERA er mye mer enn forskningsprogrammet – Horisont 2020 utgjør bare sju prosent av ERA.

Mål om kjønnsbalanse – også i Helsinkigruppa

Da EU-kommisjonen ga alle medlemslandene beskjed om å nominere representanter til Helsinkigruppa for kjønn i forskning og innovasjon (Helsinki Group on Gender in Research and Innovation) i fjor, var beskjeden å følge regelen som nå gjelder for alle nedsatte grupper i EU-systemet: minst 40 prosent av hvert kjønn.

Det vil si at EU ville at landene skulle utnevne en kvinne og en mann, også til Helsinkigruppa. Kunnskapsdepartementet fulgte oppfordringen, og oppnevnte Lise Christensen og Eivind Engebretsen til Norges representanter i Helsinkigruppa.


Lise Christensen er spesialrådgiver i Forskningsrådet og har vært representant i Helsinkigruppa fra 2006. (Foto: Ragnhild Fjellro)

– Det kom protester mot 40 prosent-regelen i Helsinkigruppa. Argumentene var at så godt som alle gruppene i EU-systemet er mannsdominerte, mens bare denne er kvinnedominert. Derfor mente flere det var rart at det var så viktig med kjønnsbalanse i den eneste kvinnedominerte gruppa, forteller Christensen.

– Var du enig i kritikken?

– Nei, jeg synes det er positivt at EU-kommisjonen prøver å gjennomføre sin politikk. Minimum 40 prosent av hvert kjønn er jo også i tråd med norsk likestillingspolitikk, sier hun.

Mer makt for den rådgivende gruppa

For Helsinkigruppa er det ikke bare kjønnsbalanse i egen gruppe som er det nye. Gruppa har fått en ny plassering i EU-hierarkiet og med det; økt status.

ERAC er komiteen som har et overordnet strategiansvar for alle de prioriterte områdene – inkludert likestilling – i det europeiske forskningsområdet (ERA). Og Helsinkigruppa er nå blitt en undergruppe av ERAC og skal gi direkte råd til ERAC.

– Å følge opp ERA på områdene kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning er en del av oppdraget til Helsinkigruppa og ikke noe nytt. Men det nye er at vi skal komme med direkte innspill til ERAC, forteller Christensen.

– For Helsinkigruppas del tror jeg det blir lettere å nå fram med våre forslag framover, nå som vi kan gi direkte råd til ERAC. Dette gir Helsinkigruppa en sterkere posisjon, poengterer hun.

Ikke alle forandringer til det bedre

Helsinkigruppa møtes to ganger i året. Tradisjonelt har annethvert møte vært i Brussel og annethvert i et medlemsland. Presidentskapet i EU er halvårlig, og landet som har arrangert Helsinkigruppe-møte har gjort det samtidig med at landet har presidentskapet, og i samarbeid med EU-kommisjonen.

På grunn av den økonomiske krisen i Europa strammes det inn, og Helsinkigruppe-møtene skal nå bare unntaksvis holdes andre steder enn i Brussel.

Christensen synes det er uheldig.

– Selvsagt ikke fordi det er noe galt med Brussel, men fordi møtene rundt omkring i Europa har vært en fin mulighet for landene til å vise seg fram, og en viktig måte å stimulere likestillingsarbeidet i det enkelte land. En stor del av Helsinkigruppas jobb er jo å være en støtte for hverandres likestillingsarbeid og skape oppmerksomhet for bedre kjønnsbalanse.

– Spesielt disse årene med økonomisk krise i Europa – som også slår inn på forskningsfeltet – har det vært godt og nyttig med et sånt forum. Men Helsinkigruppa er viktig uavhengig av om det er økonomisk krise, sier hun.

Hvordan foregår arbeidet i Helsinkigruppa?

Lise Christensen har vært norsk representant i Helsinkigruppa siden 2006. EUs medlemsland og assosierte land har to representanter hver, og representantene kan være forskere, representanter fra departementer eller andre forskningsbyråkrater.


Helsinkigruppa tok initiativ til publikasjonen med statistikk og analyser av kjønn i forskning, “She figures”, og bruker den aktivt som et underlag for diskusjoner. (Bilde fra She figures 2012)

– Er det noen forskjell i status mellom medlemsland og de assosierte landene, som Norge?

– Nei, det er ingen statusforskjeller mellom land i Helsinkigruppa, men vi har merket en viss forventning til Norge fordi vi anses som et foregangsland på likestilling, påpeker Christensen.

Møtene foregår vanligvis slik at Kommisjonen informerer om siste nytt fra EU-kommisjonen. Videre forteller representantene om tiltak for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning på nasjonalt nivå i deres respektive land. Det kommer også forslag om politiske framstøt, for eksempel til EU-parlamentet.

– Ofte er det medlemmene som oppdaterer hverandre om aktuelle ting som skjer i de enkelte landene, men det kan også være ‘nasjonale eksperter’ som blir invitert.

Da Linda Rustad var representant i Helsinkigruppa sammen med Christensen, fortalte Rustad om arbeidet til den norske Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen). Og forskeren Mari Teigen ble invitert til å holde innlegg om erfaringene med den norske lovgivningen om kvotering til styrer, som hadde vakt mye internasjonal oppmerksomhet.

Nytt medlem fra Norge

Landene får bare dekket utgifter til én representant, men vararepresentanten kan også møte. Den nye representanten fra Norge, Eivind Engebretsen, har ikke hatt anledning til å møte ennå, men er veldig positiv til vervet han er oppnevnt til. Han er i ferd med å ta sommerferie, men skriver på e-post:

– Jeg syns dette er et veldig viktig og spennende verv som jeg ser frem til å inneha!


Eivind Engebretsen er professor ved Universitetet i Oslo og ble oppnevnt til representant i Helsinkigruppa i fjor. (Foto: HiOA)

– Jeg håper å kunne bygge på mine tidligere erfaringer fra Kif-komiteen. Og ikke minst håper jeg å kunne dele erfaringer knyttet til Forskningsrådets BALANSE-program, skriver Engebretsen, som har vært med i utformingen og sitter i programstyret til BALANSE.

Økt samarbeid

– Helsinkigruppa er et viktig forum, spesielt for land hvor det er store likestillingsproblemer på hjemmebane. For Norge, hvor det er mer aktivitet nasjonalt, er det viktigste at gruppa fungerer som en informasjonskanal. Vi får kontakt og skaper nettverk, understreker Christensen.

Helsinkigruppa var den som tok initiativet til publikasjonen She figures, som sammenligner tall og kommer med statistiske analyser for kjønn i forskning i Europa. Norge er representert i statistikkgruppa ved Kaja Wendt og Bo Sarpebakken fra NIFU, og er med i styringsgruppa for She figures, opplyser Christensen.

– Et viktig mål framover er å utvikle statistikken sånn at vi får gode, robuste tall som egner seg for sammenligning på tvers av landegrensene i Europa. Kanskje vi ved hjelp av NIFU kan lage en nordisk case, for også i Norden er det utfordringer med sammenlignbare tall. Dette forslaget kom også fram i rapporten om kjønnsbalanse i Norden, påpeker Christensen.

Fakta om EU og kjønn

Lise Christensen, spesialrådgiver i Norges forskningsråd, er representant og Eivind Engebretsen, professor ved Universitetet i Oslo, er vararepresentant i Helsinkigruppa for kjønn i forskning og innovasjon (Helsinki Group on Gender in Research and Innovation). Christensen har vært representant fra 2006, og Engebretsen ble oppnevnt i 2013.

Helsinkigruppa ble opprettet i 1999, som et rådgivende organ for EU-kommisjonen.

Christensen deltok også fast i programkomiteen for Science and Society i EUs forrige rammeprogram, 7RP.

En del av Helsinkigruppas oppdrag er å følge opp ERA (European Research Area), det europeiske forskningsområdet, på områdene for kjønnsbalanse (gender equality) og kjønnsperspektiver i forskning (gender dimension). I EU-kommisjonens ERA-melding fra 2012 ble dette området utpekt til å være ett av fem felt for særlig satsing.

Lise Christensen er med i en felles ERA-gruppe for alle de fem områdene, som Kunnskapsdepartementet nylig har tatt initiativ til.

Fra Norge sendes det årlig en rapport på tilstanden for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningen til ERAC, komiteen som overvåker ERA på likestillingsområdet. Den årlige rapporten fra komiteen, ERA progress report, opplyser om tingenes tilstand i hele Europa og hva som er skjedd på de fem prioriterte områdene, inkludert likestilling.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019