Selv om det er vanskelig å få til både bedre kjønnsbalanse og økt etnisk mangfold, mener deltakerne at det er lærerikt og inspirerende med en møteplass som workshopen Kif-komiteen arrangerte. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Får ny giv av å drøfte likestillings­utfordringer

Å bedre kjønnsbalansen i forskningssektoren er vanskelig nok. Målet om økt mangfold har ikke gjort oppgaven lettere.
31. mai 2017


Bente Ovèdie Skogvang er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

– Sammen får vi forhåpentligvis til noe mer, sier Bente Ovèdie Skogvang etter å ha deltatt på Kif-komiteens workshop om handlingsplaner for likestilling og mangfold.

«Bruk omstilling som en anledning til å få på plass en god handlingsplan for likestilling og mangfold.» Det er det første rådet i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) sin veileder for likestilling og mangfold.

I fjor høst ble det imidlertid avdekket at mer enn halvparten av utdanningsinstitusjonene ikke hadde noen gjeldende handlingsplan for likestilling. På oppfordring fra kunnskapsministeren, sendte Kif-komiteen brev til institusjonene det gjaldt. I brevet minte komiteen dem på at handlingsplaner er et godt verktøy for å fremme likestilling og for å hindre diskriminering.

Likestilling nederst på lista

For å styrke universitetene og høgskolenes innsats, arrangerte Kif-komiteen workshopen om handlingsplaner for likestilling og mangfold tidligere i vår. Kifinfo har spurt fire av deltakerne på workshopen om likestillingsarbeidet. Tre av dem sitter i likestillingsutvalgene ved sine institusjoner, den fjerde er viserektor.

– Tips til hvordan vi kan prioritere kjønn og mangfold i utlysningstekster for å skape likestilling i den nye høgskolen var særlig nyttig for meg, sier Bente Ovèdie Skogvang, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.


Anna Kaisa Løken er leder av Høgskolebiblioteket. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Hun synes også det er viktig å knytte kontakter med andre som jobber i samme felt. Anna Løken, som sitter i det samme mangfolds- og likestillingsutvalget og er leder av Høgskolebiblioteket, understreker at utfordringene stort sett er de samme i hele forskningssektoren.

– Det sies at Norge er et av verdens mest likestilte land. Institusjoner i Norge sammenligner seg med hverandre og er fornøyde når de ikke er dårligere enn gjennomsnittet. De glemmer at det fortsatt er et stykke før vi er i mål, sier Løken.

– Målet om faktisk likestilling og mangfold virker ikke alltid veldig viktig for institusjoner. Det kommer etter andre, viktigere mål. Likestilling blir det som tas til slutt, hvis det er rom for det. Det er viktig at kunnskap om likestilling blir spredt og at man ikke nøyer seg med å være bedre enn snittet, om det så er i verden eller blant UH-institusjonene i landet.

Kunnskapsdepartementet krever mer mangfold

Kunnskapsdepartementet var tydelige i årets tildelingsbrev til universitetene og høgskolene. Under «Mangfold i akademia» står det blant annet: 

«Utdanning og forskning skal være åpen og inkluderende for begge kjønn, for innvandrere og deres etterkommere. Dette er også en forutsetning for høy kvalitet i institusjonenes virksomhet.»

Tildelingsbrevet viser departementets forventninger til institusjonene:

«Universiteter og høyskoler må lykkes med å rekruttere og beholde talenter og skape gode vilkår for ansatte uansett kjønn og bakgrunn. Departementet forventer at institusjonene legger til rette for et mer mangfoldig akademia. Institusjonene kan søke bistand og råd fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.»

Mangfold kompliserer likestillingsarbeidet

Men hvorfor ikke bare gjøre det da?, som Anne Grethe Solberg sa det i en tidligere sak på kifinfo. Hva er det som gjør det vanskelig å få til bedre kjønnsbalanse og etnisk mangfold?

– Den største utfordringen er at mange ledere ikke er bevisste på at de har bias. Vi har alle fordommer som påvirker oss, og dette gjelder like mye for kvinner som for menn, sier Anna Løken.

– Likestilling og mangfold er heller ikke et mål ledere i universitets- og høgskolesektoren setter høyt.

Bente Ovèdie Skogvang understreker at de ulike diskrimineringsgrunnlagene gjør arbeidet mer komplekst.

– Det er utfordrende å finne ut hvordan vi kan få gjennomslag for nødvendige tiltak, sier Skogvang.


Ingunn Gjerde, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde. (Foto: Høgskolen i Molde)

Ingunn Gjerde er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde og medlem i likestillingsutvalget. Hun ser lignende utfordringer:

– Det ene er å dekke alle sider ved diskriminering, alt fra kjønn, etnisitet til funksjonsevne. En annen utfordring er at en handlingsplan kan bli for lite forpliktende og oppfølgingen blir derfor et problem.

– Men det viktigste jeg lærte på workshopen var likevel det om andre perspektiver på likestilling enn bare likestilling mellom kjønn, for eksempel etnisitet, sier Gjerde.

– Likestilling handler ikke om rettferdighet

Ifølge Skogvang er det for lite fokus på mangfoldsarbeid med utgangspunkt i andre områder enn kjønn, både når det gjelder etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne.

– Hva kunne du tenker deg å lære mer om?

– Jeg ønsker enda flere konkrete tiltak, blant annet til hvordan man best utarbeider utlysningstekster og utjevner lønnsforskjeller. Det ble mye enveis-kommunikasjon og altfor kort tid til diskusjoner på workshopen, men vi fikk både fakta og tips til videre arbeid, sier Skogvang.

– Kvinner som lykkes. Er det slik at kvinner som kommer seg til toppen ofte ikke har personlig erfaring av manglende likestilling? Har vi kvinnelige ledere og professorer som mener at likestilling ikke er en utfordring? Hvis man er flink nok, kommer man så langt man vil? Og er det slik at kvinner på topp løfter andre kvinner opp? Det er ting jeg lurer på, sier Løken.

– Likestillings- og mangfoldsperspektiver handler ikke om rettferdighet, men om hva som er best for samfunnet, det er noe av det jeg sitter igjen med fra workshopen, sier Anna Løken.

Savner lederfokus

Gunnar E. Christensen, viserektor for fagressurser ved Norges handelshøyskole (NHH), hadde håpet at workshopen i enda større grad var for institusjonsledelse og rektorat.


Gunnar E. Christensen, viserektor for fagressurser ved Norges handelshøyskole. (Foto: Norges handelshøyskole)

– Jeg ønsket å få gode anbefalinger om planlegging og arbeid med handlingsplaner, men synes workshopen passet best for de institusjonene med begrenset erfaring med handlingsplaner. Jeg har ledet utviklingen av tre handlingsplaner, mens det virket som de fleste deltakerne på workshopen er i administrative roller, sier Christensen.

– Jeg synes likevel det var gode innlegg, spesielt om mangfoldsperspektivet – jeg tror de fleste sliter når vi skal jobbe med mer enn kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver, sier Christensen.

Løken og Skogvang fra Høgskolen i Innlandet og Gjerde fra Høgskolen i Molde er enige med Christensen i at de fleste institusjonene har relativt like utfordringer i mangfolds- og likestillingsarbeidet.

Nyttige nettverk

Hjelper det da å treffes, som Kif-komiteen la til rette for da de arrangerte workshop?

– Ja, man blir oppdatert på forskning på feltet, knytter kontakter og skaper gode nettverk. Det er inspirerende å møte mange som jobber med like utfordringer fra ulike institusjoner, sier Bente Ovèdie Skogvang.

– Vi jobber med en ny handlingsplan og er midt i en fusjon. Jeg meldte meg på workshopen for å få mer kunnskap til når vi skal diskutere og argumentere for likestilling og mangfold på arbeidsplassen min. Det er viktig å argumentere med mer enn egne erfaringer, mener Anna Løken.

– Likestillingsarbeid er viktig, særlig i omstillingsprosesser, som Høgskolen i Innlandet står midt i. Jeg meldte meg på for å holde meg oppdatert og få tips til hvordan vi kan arbeide med mangfold og likestilling i fusjonsprosesser, sier Skogvang.

Ingunn Gjerde fra Høgskolen i Molde synes det var nyttig å bli kjent med Kif-komiteen og hva Kif kan bidra med, i tillegg til å knytte kontakter rundt i landet.

– Jeg trengte rett og slett inspirasjon. En slik møteplass som workshopen kan få en ny giv inn i likestillingsarbeidet, som nok har ligget litt nede mange steder, mener Gjerde.

Arbeid med likestilling og mangfold

Arbeidsplasser i Norge, over en viss størrelse, er gjennom likestillingsloven forpliktet til å jobbe for likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsgivere har både en aktivitetsplikt – en plikt til å arbeide målrettet og planmessig – og en plikt til å rapportere om tilstanden, redegjørelsesplikten.

Kunnskapsdepartementet skriver blant annet i tildelingsbrev til universiteter og høgskoler for 2017 at en forutsetning for høy kvalitet i forskningssektoren er: «Utdanning og forskning skal være åpen og inkluderende for begge kjønn, for innvandrere og deres etterkommere.»

Handlingsplaner for kjønnsbalanse og mangfold

Se oversikt over universitetenes og høgskolenes handlingsplaner: Handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) arrangerte workshop om handlingsplaner for likestilling og mangfold 3. mars. Workshopen samlet rundt 30 deltakere fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter fra hele landet.

Kif-komiteen inviterte spesielt institusjoner som manglet en aktiv handlingsplan. Se komiteens brev.

Les Universitetsavisas nyhetssaker om handlingsplaner.