Solveig Horne mener at plikten til å rapportere om likestillingsarbeid ikke bidrar til likestilling. Barne- og likestillingsministeren foreslår derfor å fjerne redegjørelsesplikten. (Foto: Alexander Helberg).

Likestillingslov i det blå

– Byråkratisk, mener statsråden om rapporteringsplikt i likestillingsloven. – Det viktigste verktøyet vi har, svarer Kif-komiteen. De neste ukene avgjør Stortinget hvem som får gjennomslag.
15. mai 2017

Statsråd Solveig Hornes forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov har vært omstridt siden det først ble sendt ut på høring i januar. I disse dager avgjøres det hva som blir lovforslagets skjebne. Går det som likestillingsministeren vil, har landet en ny diskrimineringslov før Stortinget tar sommerferie. Fire lover foreslås slått sammen til én.

Da lovforslaget ble sendt ut på høring 4. april, var dette blant hovedtrekkene:

  • Slå sammen likestillingsloven og de tre diskrimineringslovene om etnisitet, seksuell orientering og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i én lov.
  • Lik adgang til positiv særbehandling av menn som av kvinner.
  • En konkretisert aktivitetsplikt for likestillingsarbeid for alle offentlige arbeidsgivere, samt private arbeidsgivere med over 50 ansatte. En generell aktivitetsplikt for mindre arbeidsgivere.
  • Fjerne arbeidsgiveres plikt til å årlig vise til hvilke likestillingstiltak de har for å fylle aktivitetsplikten – den såkalte redegjørelsesplikten.


Heidi Holt Zachariassen i Kif-komiteens sekretariat synes at redegjørelsesplikten bør beholdes. Plikten gjør folk mer bevisste omkring likestillingsarbeidet, mener hun. (Foto: Kristin Aukland)

I det reviderte forslaget som regjeringen la fram rett før påske hadde statsråden og departementet kommet flere av kritikerne i møte. Fjerningen av redegjørelsesplikten sto de imidlertid fast på. Dette vekker reaksjoner hos mange av høringsinstansene som kom med innspill til høringsutkastet i januar. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er blant dem.  

Kif-komiteen skeptisk

– Vi er svært bekymret for at redegjørelsesplikten forsvinner, sier Heidi Holt Zachariassen, seniorrådgiver i Kif.

Kif-komiteen har hele veien stilt seg kritisk til flere av endringene som har vært foreslått inn, deriblant at de fire lovene skal bli til en. Nå når loven behandles i Stortinget, har Kif-komiteen imidlertid valgt å fokusere på endringen med størst betydning for Kifs arbeid, nemlig en eventuell fjerning av redegjørelsesplikten.

– Redegjørelsesplikten har to hovedfunksjoner. Den gir oss som jobber med likestilling i sektoren gode data og god oversikt over hva som faktisk gjøres. Men den har også en bevisstgjøringsfunksjon for dem som rapporterer. Det å sette seg ned en gang i året og se på hva man har gjort og hvordan det egentlig går, gir en mulighet til egenevaluering. Hvis redegjørelsesplikten forsvinner, kan vi miste dette. 

Kif-komiteen er ikke den eneste høringsinstansen som har reagert negativt på forslaget. Aktører så forskjellige som Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Sykepleierforbundet og Finans Norge er alle enige om at konkretiseringen av aktivitetsplikten for store arbeidsgivere er en god idé, men er skeptiske til hvordan den håndheves hvis ingen har ansvar for å følge den opp.

Likestillingsminister Solveig Horne står imidlertid på sitt. I en e-post til Kifinfo skriver hun:

”Redegjørelsesplikten er ressurskrevende og byråkratisk. Undersøkelser viser at den ikke virker etter sin hensikt. Jeg mener at aktivitetsplikten kan ha en viktig funksjon også uten redegjørelsesplikten og jeg forventer at arbeidsgivere følger sin lovpålagte plikt om å jobbe aktivt for likestilling.”

– Zachariassen, har likestillingsministeren rett i at ordningen er byråkratisk?

– Jeg opplever den ikke som unødvendig byråkratisk. Den er en del av byråkratiets oppgave, ja, men den gir alle pådrivere et helt nødvendig verktøy. Da er den ikke unødvendig, tvert imot.

Forsker har lite tro på rapporteringsfri

Fra forskningshold ytres det også skepsis til å fjerne rapporteringsplikten.

– Hvis det er én ting jeg ser i mitt daglige arbeid i bedrifter, og vet på grunnlag av min egen forskning, så er det at rapporteringsplikten virker. Det ville være usedvanlig lite smart å fjerne den nå, sier AFI-forsker Anne Grethe Solberg.

På nyåret lanserte hun en forskningsrapport om hvilke konkrete tiltak arbeidsgivere tar for å oppnå kjønnsbalanse. I rapporten er ett av de viktigste funnene at de som setter konkrete mål og deretter måler resultatene, lykkes best med å oppnå kjønnsbalanse i ledelse.

Les: – Stopp likestillingspraten!


Rapportering gir bedre kjønnsbalanse, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Hun har forsket på fenomenet. (Foto: Ida Irene Bergstrøm).

– Det lille stigmaet som ligger i å ikke levere på noe man åpent har forpliktet seg til, gjør at flere gjør mer for å få til kjønnsbalanse. I min forskning er det veldig tydelig at de som forankrer konkrete målsetninger i organisasjonen, og regelmessig evaluerer effekten av tiltakene de bruker for å nå dem, er best i likestillingsklassen.

Solberg mener det mest byråkratiske med hele lovforslaget er å bruke ressurser på å avvikle ordningen.

– Dette er et mildt virkemiddel. Det er ikke kvotering, det er ikke direkte inngrep. Det avskrekker ingen, og er ikke veldig ressurskrevende. Jeg vil heller si at det stimulerer til å ta kjønnsbalanse på alvor.

Hun mener fjerning av lovfestede krav har noe for seg det øyeblikket de blir overflødige.

– For at vi skal kunne fjerne byråkratiske krav, må vi først være der at kjønnsbalanse er naturlig, at det er i arbeidsplassenes DNA. Der er vi ikke i dag. Jeg foreslår å ta dette opp til ny vurdering om fem år, og se hvor vi står da, konkluderer Solberg.

Solveig Horne kommenterer:

- Denne plikten har ingen dokumentert effekt. Mange redegjørelser er standardiserte. Det er ofte virksomhetens revisor som legger inn en standardformulering om aktivt arbeid for likestilling og ikke-diskriminering i årsrapporten. Dette bidrar ikke til likestilling i virksomheten.

Arbeiderpartiet: Alt kan reverseres


– Å avvikle redegjørelsesplikten blir som å si til en skoleklasse at ”i år skal vi ha lekser, men jeg kommer ikke til å sjekke dem”, mener Hege Liadal, stortingsrepresentant for Ap. (Foto: Stortinget).

Innspillene i prosessen med ny diskrimineringslov har vært mange, og det er ikke helt gitt hva som blir utfallet av prosessen som nå er i gang på Stortinget.

Da Kifinfo snakket med Hege Liadal, som sitter i familie- og kulturkomiteen for Arbeiderpartiet, var hun på vei til komitéhøringen i saken. I komitéhøringene melder høringsinstansene seg på for å legge sitt syn fram direkte for politikerne. Utfallet av er ikke gitt, mener Liadal:

– Jeg tror dette er en sak hvor det kan danne seg et alternativt flertall. Vi har ofte sett at Krf og Arbeiderpartiet finner sammen på disse saksfeltene. Det samme kan gjelde Sp og Venstre. Hvis høringsinstansene er tydelige, og baserer seg på forskning og erfaring i sine innspill til komiteen, mener jeg det er mulighet for at regjeringen må snu.

Liadal påpeker at Ap slutter seg til de kritikerne på mange punkter. Hun illustrerer også sitt syn på redegjørelsesplikten:

– Se for deg at på starten av året sier du til en skoleklasse: ”I år skal vi ha lekser, men jeg kommer ikke til å sjekke dem”. Vi vet jo hva som skjer. Likestilling er et felt der vi trenger et presist og kravstort lovverk å jobbe ut ifra, elles koker ting bort i kålen. 

Skulle regjeringspartiene likevel klare å samle flertallet på Stortinget bak de endringsforslagene de har lagt på bordet, satser Liadal i Ap på at lovendringene vil reverseres.

– De som håper på at redegjøringsplikten skal forsvinne før sommeren, kan, hvis vi kommer dit, bare puste lettet ut i noen uker. Lover og forskrifter kan endres, det er ikke veldig komplisert når det er snakk om å reversere. Og får vi regjeringsskifte til høsten, tenker jeg dette er blant de første tingene det vil være naturlig å se på. Det føler jeg meg trygg på.

Ny likestillings- og diskrimineringslov

  • Regjeringen la fram forslag til ny, felles likestillings- og diskrimineringslov 4. april 2017. Forslaget om en felles lov ble opprinnelig fremmet i et høringsnotat oktober 2015.
  • Loven vil erstatte de fire tidligere diskrimineringslovene.
  • Loven vil ha en generell aktivitetsplikt som gjelder for alle diskrimineringsgrunnlag.
  • Private arbeidsgivere og offentlige etater med mer enn 50 ansatte får en konkret og mer omfattende aktivitetsplikt.
  • Plikten til å årlig redegjøre for hvilke likestillingstiltak en arbeidsplass har er foreslått fjernet.
  • Hensikten med redegjørelsesplikten er blant annet formulert slik: ” Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene”.

Regjeringens forslag skal tas opp i Stortinget 12. juni.

Her kan du følge med på behandlingsprosessen av lovendringsforslaget.

Høringen i Stortingets familie- og kulturkomité 9. mai 2017.

Høringssvar fra Kif-komiteen om felles likestillings- og diskrimineringslov (22.01.2016)

Høring - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov (19.10. 2015)

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)

Diskrimineringsloven om etnisitet §20 og likestillingslovens §23, arbeidsgivers aktivitetsplikt, er likelydende: Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet.

Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.

Likestillingslovens §24 pålegger arbeidsgivere å redegjøre for:

a) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og

b) likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten etter §23.

Diskrimineringsloven om etnisitet §21 pålegger arbeidsgivere å redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak, men ikke den faktiske tilstanden.