– Vi må unngå en angiverkultur

Utkastet til en veileder for personellsikkerhet for universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) kom i vår. Den har skapt debatt: blant annet har en jussprofessor advart mot økt kontroll av ansatte og organisasjonen Akademikerne reagerer på inngripende forslag.

Kifinfo skrev nylig en nyhetssak om dette: Ny spenning mellom sikkerhet og likestilling i akademia

Kif-komiteen har også engasjert seg, og inviterte til debatten Kan akademia fortsatt være en inkluderende og åpen arbeidsplass i en urolig verden?

Under debatten på Arendalsuka kom det fram hvorfor de to hensynene kan komme i konflikt.

Sikkerhet først?

Silje Aspholm Hole fra Institutt for energiteknikk (IFE) satte søkelyset på sikkerhet i forskningssektoren, som hun mener krever en balansegang mellom to svært ulike verdener som møtes.

Mens akademia er basert på åpenhet og tillit, handler det om personlig egnethet og tilgang til gradert informasjon når man jobber med sikkerhet, mener Hole.

– Og noen ganger kolliderer de verdenene, sa hun på debatten.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vedtok i vinter at søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea er utelukket fra stillinger som krever sikkerhetsklarering, ifølge Khrono.

Tony Burner, som er professor ved USN og hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, er sterkt imot egen arbeidsgivers standpunkt i saken.

– Det er ikke mange personer det gjelder, men å diskvalifisere kun på grunn av statsborgerskap, det må akademia stå imot, sa Burner.

UiT-rektor Dag Rune Olsen ga støtte til Burner:

– Vi har stillinger som krever sikkerhetsklarering, men alle skal vurderes på individuelt nivå, vi kan ikke forskjellsbehandle på grunn av landbakgrunn.

… Eller er det en trussel mot akademisk frihet?

En annen av paneldeltakerne var Karl Henrik Storhaug Reinås, som leder Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

– For en organisasjon med internasjonalt fokus, merker vi at mange stipendiater kjenner på dette, de føler mistenksomheten på kroppen.

– Da blir ikke akademia lenger så åpen og inkluderende. Vi må unngå en angiverkultur, sa Reinås.

Reinås mener at landbakgrunn ikke trenger å være avgjørende og at man ikke automatisk er en sikkerhetstrussel selv om man er fra de nevnte landene.

– Det viktigste er kanskje å ha en sikkerhetskultur som favner alle, både etnisk norske, de med minoritetsbakgrunn og de som kommer fra andre land.

Professor Burner ville også minne tilhørerne om at akademisk frihet må vernes:

– Sikkerhetspolitikk er en av faktorene som trekkes fram som en trussel mot akademisk frihet.

Veien videre – hva er løsningen?

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og sikresiden.no har utarbeidet et utkast til «Veileder i personellsikkerhet for UH-sektoren», med høringsfrist 15. september 2026.

Selv om kildene i vår tidligere sak var positive til veilederen, kom jussprofessor og Kif-medlem Vibeke Blaker Strand med en advarsel: «Dersom sikkerhet trumfer det meste, kan veilederen bidra til å ta hensynet til rettferdighet litt ned. (…)»

Sikkerhetshensyn er ikke det eneste man må ta, mener Strand, man må også gi plass til likestillings- og diskrimineringsrett.