Kronikk: Likestilling eller mangfold – ja takk, begge deler

Likestilling er fortsatt en av de viktigste utfordringene for universiteter og høgskoler i Norge, som i det fleste andre land i verden. Selv om det går sakte, for sakte mener mange med meg, så ser jeg tegn som gjør meg optimistisk for likestilling i framtiden, skriver Tor Grande.

Selv om det er kjønnsbalanse blant studentene, kommer ikke likestilling av seg selv. Likestilling må også ses i sammenheng med etnisk mangfold for at det skal gå framover. Det skriver Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU og medlem av Kif-komiteen. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)
Tor Grande er prorektor for forskning ved NTNU og medlem av Kif-komiteen. (Foto: NTNU)

Selv om jeg er optimist, må likestilling ses i sammenheng med etnisk mangfold for at det skal gå framover.     

Løser seg selv – eller?

Som leder i akademia har jeg vært engasjert i arbeidet med å bedre likestilling i mitt eget fagmiljø og egen institusjon på ulikt nivå over flere tiår.

Hvorfor er likestilling og kjønnsbalanse viktig? For meg har ikke dette vært så vanskelig å begrunne, det handler om rettferdighet, demokrati og ikke minst å ikke gå glipp av kvinnelige talenter. Med vår tids søkelys på bærekraftsmål er likestilling en forutsetning for at vi skal lykkes med en omstilling til et bærekraftig samfunn. 

Innen mitt fagområde har det vært en god kjønnsbalanse blant studenter siden jeg selv var student, og det begynner å bli lenge siden. Da skulle en tro dette løste seg selv, men det vet vi av erfaring innen mange fag at det ikke gjør.

Likestilling kommer ikke av seg selv. Heldigvis har vi nå mye kunnskap om hvordan en kan forsterke arbeidet med likestilling.

Lederopplæring er avgjørende

Over tid har det blitt utviklet ei verktøykasse for likestilling med mange tiltak. Fra mitt universitet, NTNU, men også ved mange andre UH-institusjoner er det mange ulike tiltak for likestilling. Men da er det viktig at disse verktøyene blir kjent – spesielt blant ledere. Det er også viktig at noen får et ansvar for å holde verktøykassa ved like og at den er tilgjengelig.

Vi vet at ledelsesengasjement er nødvendig, og da er det viktig at utfordringene med likestilling og mangfold står sentralt i opplæring av nye ledere. Det er også mange gode tiltak for rekruttering og som viser betydningen av karriereplaner og oppfølging av yngre vitenskapelige ansatte. Kunnskap om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv, kartlegging og måltall for egen organisasjon er andre viktige verktøy.

Jeg ser klare tegn til at disse verktøyene tas i bruk i større grad. Det er også oppløftende at likestilling har blitt satt på agendaen i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Her kreves det at alle institusjoner skal ha en plan for likestilling.

Se EUs krav til handlingsplaner

Forskningsrådet har også høye ambisjoner om å øke kvinneandelen av senterledere i utlysning av nye Senter for fremragende forskning. Disse tiltakene er viktige skritt i riktig retning.

Likestilling + mangfold = sant

Ledere ved min institusjon, NTNU, har nylig blitt inspirert av et viktig arbeid ledet av professorene Siri Øyslebø Sørensen og Vivian Annette Lagesen. De har tatt utgangspunkt i hvordan en kan fremme likestilling og mangfold med arbeid på instituttnivå som utgangspunkt, se Making gender balance from below: stimulating gender equality among university professors. De har også pekt på verktøykassen som et viktig utgangspunkt for arbeidet.

I rektors første møte med våre nye instituttledere denne høsten ble de inspirert av Sørensens klare budskap om hva som skal til. Instituttlederne fikk også gode råd på veien til likestilling. Sørensen påpekte hvor viktig det er å se arbeidet for kjønnsbalanse i sammenheng med mangfold.

Mangfold i akademia har over tid blitt en meget aktuell problemstilling, som bør sees i sammenheng med likestilling. NIFUs mangfoldsstatistikk viser at andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere har endret seg dramatisk de siste 10-15 årene. I 2007 hadde typisk 5-20 prosent av de faste vitenskapelige ansatte ved de største institusjonene i Norge innvandrerbakgrunn.

Ti år etter hadde dette økt til 15-30 prosent, men typisk 50 prosent har innvandrerbakgrunn når en tar med alle forskerstillinger, inklusive rekrutteringsstillinger. Men de aller fleste av disse er internasjonalt mobile forskere rekruttert fra utlandet og etterkommere av innvandrere er underrepresentert. Hva dette betyr for utviklingen av UH-sektoren, og ikke minst for likestilling, trenger vi mer kunnskap om. 

Se Statistikk om kjønnsbalanse og mangfold

Jeg håper min optimisme gir inspirasjon til den nye Kif-komiteen som skal starte opp sitt viktige arbeid etter nyttår. Mitt råd er at de ser likestilling og mangfold i sammenheng.

Les mer

Tor Grande er prorektor for forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og medlem i Komité for kjønnsbalanse og mangfold (Kif-komiteen).

Se Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) 2018-2021 og Medlemmer 2018-2021.