Lanserer skeiv veileder: Vil ha nulltoleranse mot mobbing og trakassering av kjønns- og seksualitetsmangfold

– Det er funn som gjør litt vondt å se på, sier Jonas Åstrøm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

Han er en av forfatterne bak en ny veileder om skeives arbeidskår i norsk akademia, som ble lansert 26. mars.

Veilederen bygger på en nasjonal undersøkelse med 250 skeive ansatte og studenter.

Funnene er ikke publisert ennå. Likevel peker studien på tre tydelige utfordringer:

• Mange skeive i akademia opplever utrygghet og motstand, både fra kolleger, studenter, administrasjon og ledelse.
• Mange opplever at de ikke kan ytre seg eller forske like fritt som andre.
• Arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold blir ofte symbolsk, og fører i liten grad til konkrete endringer.

– Samtidig er det viktig å få fram det motsatte også: At mange skeive faktisk har det bra. Det er ikke slik at alt er elendig overalt, legger Åstrøm til.

– Ganske flaut

Veilederen er særlig rettet mot ledere som jobber med handlingsplaner for likestilling i forskningssektoren.

– Det pågår mange prosesser nå, med mangfoldsplaner og likestillingstiltak. Men ofte mangler det tydelige ambisjoner for kjønns- og seksualitetsmangfold, sier Jon Martin Larsen, som ledet arbeidet med veilederen.

Med det mener forskerne at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter skal sette mål for trivsel og inkludering for skeive ansatte og studenter i sine handlingsplaner.

– Vår undersøkelse viser at det er behov for et skeivt perspektiv, understreker han.

Elisabeth Lund Engebretsen, professor i kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, har bidratt til undersøkelsen:

– Jeg mener det er ganske flaut for norsk akademia i 2026 at man fortsatt ikke tematiserer kjønns- og seksualitetsmangfold på lik linje med andre dimensjoner av likestilling og mangfold, sier hun.

Mange transpersoner deltok

Basert på pilotstudien startet forskerne en nasjonal undersøkelse. Spørreundersøkelsen lå åpen fra desember 2024 til april 2025, og de fikk 250 svar.

De fleste som har svart, identifiserer seg som homofile, skeive (queer) eller bifile.

– Det er en styrke ved studien at relativt mange transpersoner har svart, sier Jon Martin Larsen.

Tidligere undersøkelser viser at denne gruppen er særlig utsatt for mobbing og trakassering i arbeidslivet mer generelt.

– Vi kommer til å gå dypere inn i dette videre. Blant annet når det gjelder transpersoner og ikke-binære og deres situasjon, forteller Larsen.

Han sier at funn og tall vil bli presentert mer detaljert i en kommende forskningsartikkel. Den sendes etter planen til fagfellevurdering høsten 2026. (Se mer i faktaboks.)

– To av tre sensurerer seg selv

– Hva mener dere er det viktigste funnet i studien?

– Noe av det mest alvorlige – og kanskje også det vondeste – er at to av tre sensurerer seg selv, svarer Jon Martin Larsen.

– Det betyr at mange ikke er åpne om at de er skeive, og heller ikke kan jobbe eller studere fullt ut som seg selv.

– Hva slags sensur snakker vi om?

– Det kan handle om at man lar være å være åpen, eller tilpasser seg for å unngå reaksjoner. Noen opplever færre muligheter, negative kommentarer eller blir forbigått av kollegaer, sier han.

– Flere forteller at de blir marginalisert eller isolert. Det kan påvirke hvilke oppgaver de får, tilgang til finansiering – og om de føler seg som en del av et kollegialt fellesskap.

– Noen vil mene at det er viktig å skille mellom jobb og privatliv, og at man ikke bør være for åpen om seg selv på arbeidsplassen. Hva tenker dere om det?

– Vårt arbeid handler om å undersøke og analysere de funnene som viser at det å ikke kunne være seg selv har konsekvenser for folks liv og arbeid i norsk akademia, sier Larsen.

Legger ansvaret på institusjonene

Larsen mener at institusjonene må ta mer ansvar for at skeive skal føle seg trygge på jobb.

I veilederen peker forskerne på fem hovedanbefalinger, utviklet i samarbeid med deltakere på Skeivt symposium i 2025.

Ett av tiltakene er uavhengige varslingssystemer. Det bør komme i tillegg til eksisterende systemer, som det såkalte si fra-systemet, mener de.

Forskerne vil også ha bedre kartlegging.

– Spørsmål om kjønns- og seksualitetsmangfold og negative erfaringer bør inn i arbeidsmiljøundersøkelser. Det gjøres i liten grad i dag.

Hva med Kif-mandatet?

Engebretsen viser til at kjønns- og seksualitetsmangfold ikke er en uttalt del av mandatet til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og høyere utdanning (Kif-komiteen).

– Man snakker om kvinner og menn, altså innenfor en binær kjønnsmodell – og noen ganger om etnisitet eller andre forskjellsmarkører. Men vi snakker ikke om skeive.

Hun mener økt oppmerksomhet er særlig viktig nå.

– Skeive, og særlig transpersoner, har fått økt negativ oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Det legger også press på akademia, der enkelte fagfelt og kunnskapsområder, slik som maktkritiske fagfelt som kjønnsforskning og klimaforskning, blir utfordret eller delegitimert.

Engebretsen var selv med på å etablere Skeiv forskningsgruppe, som har vært med å utvikle veilederen i samarbeid med Høyskolen Kristiania. Gruppen oppsto høsten 2020 som en nasjonal møteplass for skeive forskere og folk som forsker på skeiv tematikk.

– Før dette fantes det ingen nasjonale plattformer for skeive i akademia, etter det tidligere Homoforskningsnettverket, som ble drevet fra UiO frem til 2012, sier Engebretsen.

Kif: – Etterlengtet kunnskapsgrunnlag

Kif-komiteen mener veilederen treffer viktige utfordringer i sektoren.

– Jeg mener dette er en svært viktig problemstilling. Veilederen gir et etterlengtet kunnskapsgrunnlag og viser at skeive i akademia møter strukturelle utfordringer, skriver Carl Christian Thodesen, leder for Kif-komiteen, på e-post.

– Forfatterne peker på at kjønns- og seksualitetsmangfold ikke er en del av Kif-komiteens mandat. Hva tenker du om denne kritikken?

– Det er riktig at tematikken ikke er eksplisitt i mandatet, men den inngår implisitt i vårt arbeid med inkludering, trakassering og diskriminering. Samtidig har vi lenge pekt på behovet for mer kunnskap om diskriminering på alle grunnlag – også skeives situasjon. Det bekrefter denne veilederen.

– Ser Kif-komiteen behov for å utvide arbeidet sitt på dette området framover?

– Ja, det er særlig behov for konkrete tiltak i institusjonene. Tydelig ledelsesansvar, trygge varslingssystemer og mer systematisk arbeid med inkluderende arbeids- og læringsmiljøer, svarer han.

Thodesen legger til at institusjonene allerede har ansvar for å skape trygge arbeids- og læringsmiljøer. Dette skal også gjelde skeive, understreker han.

Thodesen legger til at Kif-komiteen lenge har etterspurt bedre kunnskapsgrunnlag for skeive i akademia.

– Vi ser særlig behov for systematisk oppfølging av anbefalingene. Det innebærer blant annet ressurser til kompetanseheving og styrking av forskningsmiljøer som jobber med skeiv forskning.

Sammensatt gruppe

– Skeive er en sammensatt gruppe. Hvordan har dere forholdt dere til det når dere presenterer funn og sier noe mer generelt om skeives arbeidskår i akademia?

– Vi har i stor grad tatt utgangspunkt i de største gruppene. Det handler blant annet om anonymitet. Derfor er det tryggere å basere seg på de største kategoriene, sier Jonas Åstrøm.

– Det er for eksempel en overvekt av homofile menn i materialet.

– Så hvor representative er funnene for skeive i akademia?

– 250 personer er jo et godt utgangspunkt, selv om det kunne vært enda flere, svarer Engebretsen.

– Samtidig ser vi at tendensene i våre data ligner på det man finner ellers i samfunnet. På mange måter bekrefter funnene våre det som er dokumentert andre steder. For eksempel at personer som bryter med kjønnsnormer, særlig transpersoner og ikke-binære, er mer utsatt og har det vanskeligere, legger hun til.

– Er det grunn til å anta at funnene kan være påvirket av selvseleksjon – at personer med negative erfaringer i større grad velger å delta?

– Vi har ingen grunn til å anta det, sier Engebretsen, og viser til et av funnene: at majoriteten i studien totalt sett opplever å ha det greit i akademia.

Det startet med spørsmålet: Er jeg heldig?

Jon Martin Larsen ble med i Skeiv forskningsgruppe i 2022, da han startet et doktorgradsprosjekt om forskningsetikk ved Høyskolen Kristiania. Han gjorde først en pilotstudie blant medlemmene for å undersøke hvordan de opplevde å være skeive i akademia.

– Og der var det definitivt ting å ta tak i, for eksempel mobbing i ulike universitetsmiljøer, ekskludering fra forskningsnettverk, sensur og selvsensur som vi jo spesielt valgte å følge opp i undersøkelsen.

Da Larsen begynte å snakke med andre, innså han raskt at han var heldig. Høyskolen Kristiania skiller seg positivt ut, mener han.

– Her er arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold forankret i ledelsen, sier han:

– Vi markerer pride – ikke drevet fram av skeive ansatte, men fra ledelsen. Vi er vertskap for Skeiv forskningsgruppe, og vi arrangerer et fysisk møtested gjennom symposiet.

Larsen mener også at Høyskolen Kristiania er en av de få institusjonene med nulltoleranse for mobbing og trakassering knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold nedfelt i handlingsplanen.

– Så jeg begynte å lure: Er jeg heldig – eller burde dette være en selvfølge?