I år favner Forskningsrådets likestillingsprosjekter bredere enn noen gang før

Fristen for å søke Forskningsrådet om støtte til kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia gikk ut i september i fjor. Nå er tildelingen kjent, og 23 prosjekter over hele landet fikk støtte.

Kifinfo har snakket med prosjektlederne for fire av prosjektene som har fått støtte – om samiske perspektiver, entreprenørskap, alder og humor for mangfold.

Humor og tegneserier for et mer inkluderende akademia

Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.

– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertelle.

– Kjerneideen er å bruke humor og tegneserier som verktøy for å fremme refleksjon om mangfold, likestilling og inkludering.

Målgruppen for prosjektet er studenter, administrative ansatte og vitenskapelig ansatte i alle stillingskategorier – fra stipendiater til professorer.

Målet er å skape alternative måter for å uttrykke opplevelser og perspektiver om arbeidsmiljø og maktforhold, som ofte er vanskelige å fange opp gjennom mer tradisjonelle metoder som spørreundersøkelser, forteller Bertelle, som er professor ved Handelshøgskolen på UiT.

Bertelle forteller at de vil bruke en metode der de ser hvordan humor i tekst og bilde virker sammen og kan tydeliggjøre studenter og ansattes erfaringer og nyanser som ellers kan være krevende å avdekke.

– Hvorfor ble prosjektet initiert – og hvilket behov svarer det på ved UiT?

– Akademia står overfor komplekse arbeidsmiljøutfordringer, som en voksende «publish or perish»-kultur (sterkt publiseringspress, red.anm.). Det er behov for verktøy som kan hjelpe både studenter og ansatte til å reflektere over roller, normer og maktforhold på nye måter, mener Bertelle.

– COMICA er utviklet for å bidra til nettopp dette – med humor som inngang til alvorlige tema, sier hun.

Ifølge prosjektlederen er de opptatt av en bred forståelse av mangfold. Det inkluderer for eksempel kjønn og etnisitet, men også verdier og religion.

– Vi skal se på arbeidskultur mer generelt, spesielt forholdet mellom senior- og juniorforskere, stereotypier, maktforhold og inkluderende praksiser, i tillegg til diskusjoner om trivsel og psykososialt arbeidsmiljø i akademia.

Prosjektet har også ambisjoner om å publisere tegneserier og bøker samt delta i nasjonale og internasjonale nettverk som BalanseHub.

Utforsker alder, kjønn og mangfold

Hva skjer i forskningsmiljøer når stadig flere ansatte passerer 60? Hvordan oppleves det å stå i en arbeidskultur preget av tempo, internasjonal konkurranse og høye krav – samtidig som pensjonsalderen utvides og først kan nåes ved fylte 72? Og hva betyr alder som mangfoldsdimensjon når man tradisjonelt har vært mer opptatt av kjønn og etnisitet?

Dette er spørsmål Fredsforskningsinstituttet PRIO stiller i prosjektet «GOLD – Golden Years, Gold Standards».

– Slike spørsmål har lenge ulmet under overflaten på PRIO, forteller prosjektleder Lynn Nygaard.

Aldring skjer ikke i et vakuum, står det i prosjektbeskrivelsen. For kvinner, og for ansatte med innvandrerbakgrunn, påvirker omsorgsansvar, familieliv og økonomiske rammer opplevelsen av å bli eldre i arbeidslivet på andre måter enn for menn, mener Nygaard.

– Vi kan ikke ta for gitt at menn og kvinner, eller innvandrere og norske, opplever å bli eldre på samme måte, spesielt når det gjelder omsorgsansvar, familieliv, og økonomiske rammer.

– Prosjektet peker på spenninger som mange kjenner på, men som sjelden diskuteres åpent: Statens forventning om at ansatte skal stå lenger i arbeid, institusjoners behov for fornyelse – og ikke minst yngre kollegers opplevelser av at de ikke slipper til, sier Nygaard.

GOLD-prosjektet skal gjøre aksjonsforskning, noe som betyr at de administrativt ansatte og forskerne som blir intervjuet ikke bare er informanter, men aktive partnere i å identifisere problemer og løsninger.

Deltakerne skal også diskutere hvordan arbeidslivet har endret seg over tid og hvordan de ser for seg pensjonsårene.

– Vi ønsker å gå rett inn i de store spørsmålene: Hvilken seniorpolitikk vil PRIO ha – og hva er realistisk?

Et sårbart punkt i forskningssektoren

Prosjektet på PRIO tar også opp erfaringer som sjelden får plass i offisielle strategier, hevder prosjektlederen.

Nygaard forteller at internasjonalt ansatte ofte har svakere økonomisk sikkerhetsnett, eller at mange pendler mellom hjemland og Norge for å hjelpe eldre foreldre – en belastning som forsterkes med alderen, fordi man som 60-åring gjerne har foreldre som er over 80 år.

– Det er mye mangfold som er usynlig, som seksuell orientering eller noen funksjonsnedsettelser, som kan påvirke tilhørighet eller utførelsen av jobben. En A4-forståelse av hvordan mennesker er, kan være problematisk, sier hun.

Samtidig understreker Nygaard at det er umulig å lage mengder av tiltak for alle typer mangfold, men at man må jobbe med å øke forståelse av tilhørighet og mangfold mer generelt.

– Ambisjonen er ikke å lage en omfattende reformpakke, men å etablere en konkret liste over gjennomførbare grep ved PRIO.

– Målet er rett og slett en ny seniorstrategi, sier Nygaard, spesialrådgiver ved PRIO.

Ønsker å løfte samiske perspektiver

Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.

– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.

Ness forteller at målet er å lage et nettverk for å utveksle erfaringer om hvordan samiske perspektiver best kan involveres og inkluderes i mangfoldet i akademia.

– De fire breddeuniversitetene som deltar har alle på ulike måter fått eller tatt et ansvar for utdanning og forskning om og med relevans for samiske samfunnsforhold.

– Vi starter ikke på null. Alle i prosjektet jobber med å styrke samisk kunnskap og samiske perspektiver i utdanning og forskning, sier hun.

– Hva er det innovative i prosjektet?

– Prosjektets nybrott ligger i samarbeidsformen. Vi vil bygge strukturer og nettverk som gjør at institusjonene kan lære av hverandre på tvers av fag og regioner.

– Vi har som mål å skape ordninger som kan tas i bruk av universiteter i resten av Norge, sier Ness, avdelingsleder ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved universitetet.

Fra utenforskap til innovasjon for flere

Ved Norges idrettshøgskole har følgeforskningsprosjektet «Innovation4ALL» fått støtte – et samarbeid mellom Idrettshøgskolen, ved førsteamanuensis Bieke Gils, og Universitetet i Oslo, ved innovasjonsrådgiver Katja Mjøs.

– Vi vil øke andelen entreprenører som er kvinner og personer med minoritetsbakgrunn, samtidig som undervisere får økt bevissthet og konkrete verktøy for å arbeide med mangfold og inkludering, sier Gils og Mjøs.

– Vi håper at dette på sikt kan bidra til mer mangfoldige gründermiljøer, som springer ut fra universitets- og høgskolesektoren, flere innovative løsninger og økt bevissthet om fordelene ved mangfold i innovasjonssystemet.

– Målet er å utvikle entreprenørskapsundervisning der alle studenter opplever å være velkomne og inkludert, sier Gils.

Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser med blant andre kursansvarlige og studenter, ønsker de i prosjektet å få en dypere forståelse av hva som påvirker opplevelsen av inkludering.

– Vi undersøker hvilke mekanismer som skaper utenforskap, og hvilke grep som kan tas for at flere studenter kjenner seg igjen, deltar aktivt og opplever at de har en naturlig plass i entreprenørskapsmiljøet.

– Vi vil utvikle et praktisk verktøy, Innovation4ALL toolkit, for undervisere og andre interesserte innen entreprenørskap.

Metoden skal gjøre undervisningen mer inkluderende, og den skal utvikles og testes sammen med undervisere og brukere, forteller Gils og Mjøs.

Skjeve gründermiljøer

Som tallene fra Innovasjon Norge og Patentstyret viser, er det norske innovasjonsøkosystemet i stor grad dominert av menn. Mye tyder på, ifølge Gils og Mjøs, at strukturer bidrar til at andre grupper i mindre grad deltar eller identifiserer seg med entreprenørskap.

– Det er et kjent fenomen at start-ups med mangfoldige gründerteam lykkes bedre. Gründere med ulik bakgrunn tar med seg forskjellige livserfaringer, kontaktnettverk og kunnskap inn i selskapet, sier Mjøs.

Prosjektet skal bidra til økt mangfold i innovasjon ved Idrettshøgskolen og UiO.

– Mangfold er veldig positivt for innovasjon, og oppfinnere med forskjellige bakgrunn utvikler gjerne mer innovative løsninger til nytte av flere brukere og derfor for et potensielt større marked, sier hun.

– Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn er særlig viktige målgrupper. Istedenfor å lage enda et program bare for kvinner eller folk som har nylig flyttet til Norge, ønsker vi å gjøre den eksisterende entreprenørskapsutdanningen og det langsiktige innovasjonsøkosystemet mer inkluderende for alle, sier Gils og Mjøs.