EUs program for forskning fra 2021, Horisont Europa, kommer med et nytt krav om handlingsplaner for likestilling. Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen kommer med sine anbefalinger til norske forskningsinstitusjoner. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)
Kronikk

Nå krever EU likestillingsplan for å gi midler

Fra neste år må alle forskningsinstitusjonene som søker midler fra Horisont Europa ha en handlingsplan for likestilling. Men er det nok for å oppnå kjønnsbalanse og mangfold i forskning, spør Heidi Holt Zachariassen og Curt Rice fra Kif-komiteen.
30. oktober 2020
Curt Rice er rektor ved OsloMet og leder for Kif-komiteen. (Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet)

EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa (Horizon Europe), starter opp fra 2021. Allerede nå er det meste av innholdet i programmet klart. 

Under de såkalte Research and Innovation Days i slutten av september, kom det en gladmelding fra generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen Jean-Eric Paquet. Han annonserte at det fra 2021 vil være et kvalifiseringskrav for å få midler fra Horisont Europa at offentlige institusjoner må ha en handlingsplan for kjønnsbalanse.

Det betyr at alle universiteter og høgskoler (UH-sektoren) som søker forskningsmidler fra EU, må ha en handlingsplan. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har sammen med Forskningsrådet spilt inn at målene for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning må føres videre fra Horisont 2020 og styrkes i det neste programmet.

Den gode nyheten følger i rekken av flere oppløftende signal fra EU om økt fokus på likestilling. EU-kommisjonens strategi for likestilling kom tidligere i år, og et nytt European Research Area (ERA) har i seg et styrket fokus på likestilling og mangfold.   

Vi trenger mer enn handlingsplaner

Beskjeden fra EU er at det nye kravet for å få støtte fra Horisont Europa skal følges opp med en rekke støttende tiltak. For eksempel skal nasjonale eksperter på likestilling i forskning mobiliseres, og verktøy som tidligere har blitt utviklet for å støtte opp om arbeidet med likestillingsplaner, skal oppdateres og videreutvikles.

Dette er viktige tiltak for å støtte opp om utviklingen av handlingsplaner fra EU-kommisjonens side, men er det nok?

Heidi Holt Zachariassen sitter i Kif-komiteens sekretariat og er seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet. (Foto: Privat)

For å få til kjønnsbalanse og mangfold på alle nivåer holder det ikke med kun en handlingsplan. Vi er spente på kravene til handlingsplaner for dem som skal få forskningsmidler fra EU. Blir det mer enn en liste med mål på et stykke papir? Blir det bare å krysse av boksen for kriterier, eller kan det bli starten på en prosess som endrer den akademiske kulturen og strukturen, og som gjør det mulig å oppnå kjønnsbalanse og mangfold i norsk og europeisk akademia? Da trengs det eierskap, forpliktelse over tid, regelmessig evaluering av tiltak og måloppnåelse, og viktigst av alt: forankring og ansvarliggjøring av ledere.

I Norge knyttes ikke kravet om å ha et strukturert og planmessig arbeid med likestilling og mangfold til forskningsfinansiering. Ei heller venter bøter eller reaksjoner hvis universiteter og høgskoler ikke har en handlingsplan eller annet arbeid for å fremme likestilling og mangfold. Men det er både reguleringer og klare forventninger om at man skal jobbe med kjønnsbalanse og mangfold (se faktaboks).

Allikevel: Årlig gjennomgang av handlingsplaner har flere ganger vist at bare rundt halvparten av universitetene og høgskolene har aktive handlingsplaner for likestilling. Tatt i betraktning at likestilling har stor oppmerksomhet i Norge, så går utviklingen tregt. I enkelte land i Europa opplever vi nå et tilbakeslag for arbeidet med likestilling. 

Kif-komiteen anbefaler

Kif har opparbeidet seg mye kompetanse og erfaring over år med å støtte institusjonenes arbeid med utvikling av handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Kravet om at handlingsplan knyttes til forskningsfinansiering er et stort skritt i riktig retning. Dette kan skape endring over tid, men det krever stor innsats fra hver enkelt institusjon og støtte fra Kunnskapsdepartementet. Får vi til det, kan vi i fremtiden få en forsknings- og utdanningssektor med kjønnsbalanse og mangfold.

Basert på all kunnskap som etter hvert har blitt opparbeidet, i form av forskning og praktiske veiledere, og med god hjelp fra den kunnskap og erfaring Kif-komiteens medlemmer besitter, har Kif et sett anbefalinger. Det kan forberede også norske forskningsinstitusjoner på kravet om handlingsplaner.

Vi ønsker å adressere anbefalingene til ledere ved alle UH- og I-institusjoner. Dere er nøkkelpersoner for at arbeidet med kjønnsbalanse skal lykkes. Anbefalingene er også til alle dere som hver dag jobber med kjønnsbalanse og etnisk mangfold rundt om ved norske UH- og I- institusjoner. 

Kif-komiteen anbefaler:

  • Forankre arbeidet hos ledelsen – det er viktig at ledelsen tar ansvar og gir arbeidet prioritet.
  • Lag en god struktur for arbeidet og en plan for ansvarsfordeling og oppfølging.
  • Sett av nok ressurser – både til stillinger og tiltak.
  • Sett kortsiktige og langsiktige mål.
  • Øk kompetansen på kjønnsbalanse og mangfold ved institusjonen – ha kontinuerlige kurs for ledere og rådgivere. 

Dette er bare noen av våre anbefalinger. Les flere anbefalinger med forklaring.
 

Merk: EU-kravet blir innført i 2021, men blir et kvalifiseringskrav fra 2022 (oppdatert informasjon 18.11.2020).

Verktøy for likestilling i forskning i Norge

Disse verktøyene finnes i Norge:

  • Aktivitets- og redegjørelsesplikten pålegger alle offentlige arbeidsgivere og alle private arbeidsgivere med over 50 ansatte å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling.
  • Universitets- og høyskoleloven har § 6-2 Likestilling som gjentar deler av det som står i aktivitets- og redegjørelsesplikten.
  • Det europeiske forskningsområdet (ERA) har likestilling og inkludering av kjønnsperspektiver i forskningen som en av seks prioriteter for inneværende periode. Dette forplikter norsk forskningssektor.
  • Forskningsrådet har egen policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. I tillegg har de BALANSE-programmet som støtter forskningsinstitusjonenes arbeid for å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning.
  • I de årlige Tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet til UH-sektoren står det at [Kunnskapsdepartementet] «forventer at virksomhetene arbeider aktivt for å fremme like karrieremuligheter for kvinner og menn i norsk akademia og tilrettelegge for et større mangfold»
  • Kunnskapsdepartementet har siden 2004 hatt en egen komité, Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, som støtter opp om, og gir anbefalinger om, tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved UH-institusjoner og forskningsinstitutter og dermed medvirker til økt mangfold blant personale og i forskningen.

Les mer om lovverket og se Mandat for Kif-komiteen