– Nettopp det at studentene ikke behøver en formell behandling og en stor prosess, er nok en av grunnene til at studenter – men også ansatte – kontakter meg, sier studentombud ved UiT Torill Varberg. (Foto: Lars Åke Andersen)

Få tør å varsle om seksuell trakassering, sier heller fra anonymt

Taushet om seksuell trakassering er fortsatt et problem i akademia. Nå skal nye tiltak gjøre det lettere for studenter og ansatte å varsle.
12. april 2019

Hvorfor er det sånn at mange tar kontakt med studentombudet, men veldig få varsler formelt om seksuell trakassering? Og hvorfor trengs det en kartlegging av seksuell trakassering i universitets- og høgskolesektoren (UH)?

Seksuell trakassering var bare et av mange temaer om likestilling og mangfold på årets nettverkskonferanse, som UiT Norges arktiske universitet arrangerte i forrige uke. Behov for kunnskap om omfanget av seksuell trakassering, ble tatt opp av både prosjektlederen for en nasjonal kartlegging og studentombudet ved UiT.

Les også: Nettverkskonferansen 2019: – Ikke en handlingsplikt, men en holdningsplikt for akademia

Ufarlig studentombud

Regjeringen har nylig annonsert at de går inn for studentombud for alle UH-institusjoner. Lovforslaget kommer blant annet som et resultat av #MeToo-kampanjen og problemet med seksuell trakassering i sektoren, skriver Kunnskapsdepartementet. OsloMet kartla seksuell trakassering i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen, og studentene tok inn spørsmål om seksuell trakassering i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), begge deler i 2018.

Torill Varberg forteller at hun som studentombud ved UiT er organisatorisk plassert utenfor universitetets vanlige struktur. Blant de norske studentombudene er det bare ombudet ved UiT som er plassert helt utenfor organisasjonen.

– Studentombudet er både uavhengig og nøytralt. Det at jeg behandler alt konfidensielt er nok grunnen til at jeg får så mange henvendelser, sa Varberg på konferansen.

– Det at studentene er bekymret for sin studiesituasjon og frykter represalier er nok hovedårsaken til at så få varsler formelt til utdanningsinstitusjonen. De skal bare avvente til semesteret er over, eller masteroppgaven er levert. Forståelig nok føler trolig mange studenter at når den tid kommer, er de “ferdig” og kan gå videre. Men det medfører dessverre at institusjonene vanskelig kan gripe tak i problemet.

Dag Nordbø, ansatt i rektors stab ved Universitetet i Agder og prosjektleder for den store kartleggingen av seksuell trakassering og mobbing for alle ansatte i UH-sektoren, støtter Varberg i at det kan være vanskelig å varsle, og det gjelder ikke bare for studenter:

– Uansett land og kultur er seksuell trakassering et problem. Og tausheten rundt seksuelle overgrep er enorm, også etter #Metoo, sa Nordbø.

– Joda, vi vet det er et problem, men trenger vi en kartlegging, er det noen som spør. Da svarer jeg: Ja, kartleggingen bringer oss fra synsing til kunnskap.

Nordbø påpekte at arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK), som brukes i forskningssektoren, ikke ønsker å ta inn spørsmål om seksuell trakassering. Kartleggingen som tre UH-institusjoner tok initiativ til og som blir gjort nå i løpet av våren, spør imidlertid 36 000 ansatte konkret om mobbing, trakassering og seksuell trakassering.

– Vi spør for eksempel om voldtekt, som Forsvaret og studentenes SHoT-undersøkelse gjør. Men det er viktig å huske på at dette er en anonym kartlegging, ikke en varsling.

Gjøre det lettere å varsle

Men hvilke forandringer vil så denne kartleggingen føre til?

– For det første er det et signal om at sektoren tar problemet på alvor og kan senke terskelen for å si fra. Kartleggingen vil også gi oss fakta, den kan gjentas og dermed gi et utviklingsbilde over tid samt bidra til kulturbygging og gi inspirasjon til ny forskning.

– Kanskje kan også årets kartlegging blant de ansatte bidra til en enda bedre undersøkelse blant studenter, sa Nordbø.

Varberg fortalte hva som er viktig for at studentene skal varsle universitetet om seksuell trakassering. Siden studenter og stipendiater er en risikogruppe, er de opptatt av frykten for represalier, ifølge Varberg.

– God informasjon, håndtering og prosessrettferdighet er derfor avgjørende. Studentene vil være trygge på nøytralitet, at de blir hørt og at det er en forutsigbar fremgangsmåte for varsling og kontaktpersoner.

Flere saker til studentombudet

UiT har hatt studentombud i fire år, fra 2015, og antall saker har økt for hvert år. I 2018 gjaldt 41 av 49 saker trakassering, 16 av de 41 sakene handlet om seksuell trakassering, ifølge Varberg..

I 2017 gjaldt 38 av 41 saker trakassering. Mens 15 av de 38 sakene handlet om mobbing, gjaldt 23 av 38 saker seksuell trakassering. De 23 sakene fordelte seg slik:

  • I 14 saker har studenter opplevd seksuell trakassering fra ansatte.
  • I 9 saker har studenter opplevd seksuell trakassering fra medstudent.

– Det har kommet et økende antall saker om seksuell trakassering etter #MeToo, fortalte Varberg.

– Jeg er ikke pliktig til å varsle videre, og studentene går i hovedsak ikke til universitetet. I mange av sakene gjelder det ansatte, og når studentene ikke varsler, blir det heller ikke registrert, sa Varberg.


Dag Nordbø er prosjektleder for kartleggingen som skal spørre over 36 000 ansatte ved 26 UH-institusjoner om seksuell trakassering og mobbing. (Foto: UiA)

Hva er galt med akademia?

På telefon med kifinfo kommenterer Dag Nordbø utfordringer ved den akademiske kulturen.

– Er det bestemte kjennetegn ved akademia som gjør universiteter og høgskoler mer utsatt?

– Jeg kan ikke si noe om volum når det gjelder seksuell trakassering. Men vi vet at det er veldig mange arenaer der vi blir utfordret på makt og maktforskjeller. Mange ser ikke hvilken makt de har, sier Nordbø.

– Det er ikke noe galt med asymmetriske relasjoner, de skal være der, men vi må være bevisst på at vi står i dem hele tiden. Fryktelig mange arenaer krever stor rolleforståelse og forståelse av egen makt – stillingshierarkier, aldersforskjell og veiledningsroller, sier Nordbø, som tidligere har jobbet med arbeidsmiljø og lederutvikling.

– Har universitetene og høgskolene systemene som skal til for å forhindre seksuell trakassering?

– Ja, det er mitt inntrykk. Men mange universiteter og høgskoler kan gjøre systemene for varsling mer synlige, sier Nordbø.

Venter svar fra 36 000 ansatte

Nordbø skal bidra til at kartleggingen av trakassering og mobbing blir gjennomført. Tyngdepunktet er på seksuell trakassering, men det blir også spørsmål om mobbing. UHRMOT skal samarbeide med en ekstern leverandør i selve gjennomføringen av undersøkelsen, og har fått en rekke innspill fra sektoren på innhold og spørsmål.

– Vi vil spørre hvilken type trakassering, hvem som har blitt utsatt og hvem som har vært vitne til at andre har blitt utsatt. Målet er å kartlegge på en så beskrivende måte som mulig.

– Hva er viktigst: forebygging, varslingssystemer eller håndtering?

– Jeg er aller mest opptatt av hvordan en slik undersøkelse kan bli en drivkraft til å forebygge seksuell trakassering.

UHRMOT har også fått i oppdrag å gi innspill til lederopplæring som fokuserer på forebyggende arbeid, rolleforståelse og arbeids- og læringsmiljø. Oppgaven blir å synliggjøre det gode arbeidet som finnes, komme med nye innspill og bidra til å dele erfaringer, forteller Nordbø.

– Når kartleggingen er gjennomført, kan vi fortsette å jobbe med kultur, holdninger og verdier med fornyet styrke og mer kunnskap. Siden så godt som alle UHRs medlemsinstitusjoner deltar i kartleggingen, vil det inspirere institusjonenes forebyggende arbeid, mener Nordbø.

Les mer

Nettverkskonferansen 2019

UiT Norges arktiske universitet arrangerte den årlige nettverkskonferansen 2.-3. april. Noen av temaene var kjønn og mangfold i profesjonsutdanningene, mangfoldskompetanse, rekruttering i et kjønns- og mangfoldsperspektiv og anbefalinger og erfaringer fra omstillingsprosesser.

Dag Nordbø fra Universitetet i Agder og Torill Varberg fra UiT var to av innlederne på konferansen.

Mer om nettverkskonferansen

Seksuell trakassering i akademia

Ifølge UHRMOT skal 26 UH-institusjoner delta i kartleggingen, som Kunsthøgskolen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder tok initiativ til. Rundt 36 000, det vil si mer enn 90 prosent av alle ansatte i sektoren, omfattes av kartleggingen.

OsloMet spurte om seksuell trakassering i sin medarbeiderundersøkelse i fjor, det samme gjorde Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018.