#Metoo har ført til at flere tiltak for å forebygge seksuell trakassering har blitt satt i gang ved universiteter og høyskoler i samtlige av de nordiske landene. Nye forskningsprosjekter er dessuten på gang på Island og i Sverige. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

#Metoo har sparket i gang nordisk forskning på seksuell trakassering

Vi har tatt en spørrerunde om status for forskning på seksuell trakassering i nordisk akademia etter #metoo.
28. september 2018

Skjeve maktforhold når det kommer til kjønn og alder, sterk konkurranse og høy grad av midlertidige ansettelser. Dette er kjennetegn ved akademia som ofte trekkes frem i det offentlige ordskiftet, og som kan øke risikoen for seksuell trakassering.

Men forskningsbasert kunnskap om mekanismene bak seksuell trakassering i akademia er en mangelvare i Norden. Som Kifinfo skrev om i artikkelen Norge hakk i hæl på Sverige, viser tall fra et pågående forskningsprosjekt i Sverige at det kun har blitt publisert 107 nordiske forskningsartikler om temaet i perioden 1966-2018.

Under #metoo-banneret har derfor studenter og akademikere i samtlige av de nordiske landene samlet seg med krav om økt kunnskap om seksuell trakassering. Men har kravene blitt besvart? Kifinfo tok en spørrerunde i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island for å gi en statusrapport. Foreløpig er det lite forskning å vise til, men flere forskningsprosjekter er underveis.

Danmark: Studentkartlegging klar, men ingen forskningsbevilgninger


I Danmark har det blitt gjennomført kartlegginger av seksuell trakassering blant studenter og doktorgradsstipendiater, men ikke blant øvrige universitetsansatte, forteller kunnskapsmedarbeider Katrine Blom ved KVINFO. (Foto: Privat)

– I januar 2018 kunngjorde lederen for alle  de åtte danske universitetenes samarbeidsorganisasjon at de “ville ha hørt om det” dersom seksuell trakassering var et problem blant studentene, og han avviste at det var et stort problem, forteller kunnskapsmedarbeider Katrin Blom fra KVINFO – det danske nasjonale vitenskapssenteret og forskningsbiblioteket for kjønn, likestilling og mangfold.

Han fikk raskt bevis mot seg i påstanden om at seksuell trakassering ikke fant sted ved danske universiteter. I begynnelsen av februar foretok Dansk Magisterforening en undersøkelse blant studentmedlemmene som avslørte at 11 prosent av de kvinnelige studentene hadde opplevd uønskede berøringer, omfavnelser eller kyss på studentjobben, mens 8 prosent hadde opplevd det på selve studiet. Tallet er høyere for andre typer seksuell trakassering, som nedsettende og sexistiske kommentarer.

– Dansk Magisterforening utførte også en undersøkelse blant doktorgradsstipendiater. Den hadde en svarandel på kun 32 prosent, men viste at 75 av 127 kvinner hadde opplevd nedlatende bemerkninger og/eller uønsket berøring og/eller vitser basert på kjønn, sier Blom.

Ved Københavns Universitet (KU) har det blitt innført nulltolleranse mot krenkende atferd. Men det har ikke blitt foretatt noen studier av ansattes forhold.

– Vi har kun den lovpålagte arbeidsplassundersøkelsen, som i 2016 viste at 1 prosent av KUs ansatte hadde vært utsatt for uønsket seksuell trakassering på arbeidsplassen, sier Blom.

– Resultatene fra et offentlig tilgangsbrev gir dessuten en oversikt over omfanget av seksuell trakassering ved de åtte danske universitetene de siste fem årene.

I februar skrev 48 anonyme kvinnelige studenter på tvers av universitetene et åpent brev til sine rektorer med budskapet “seksuell trakassering er et nasjonalt problem”. Som et svar på dette satte de danske universitetenes samarbeidsorganisasjon og Danske Studerendes Fællesråd i gang en undersøkelse av studenters opplevelse av seksuell trakassering på universitetene i mai. Resultatene av undersøkelsen skal etter planen være klare om kort tid.

Det har imidlertid ikke blitt bevilget midler til forskning på seksuell trakassering i Danmark, forteller Blom.

Island: Sterk satsing på mer kunnskap ved universitetet

Vår nabo i Nord har også gitt seg i kast med en rekke tiltak for å øke kunnskapen om seksuell trakassering ved landets største universitet.


Universitetet på Island har besluttet å gi støtte til mer forskning på seksuell trakassering i samfunnet og ved universitetet, forteller Sveinn Guðmundsson, likestillingsrådgiver ved Universitetet på Island. (Foto: Privat)

Like etter at #MeTooAkademia og #AkademiUppropet ble startet i Norge og Sverige i slutten av november, la det islandske kvinnenettverket Kvinner i forskning frem en rekke krav knyttet til forebygging av seksuell trakassering ved Universitet på Island.

De 330 kvinnelige akademikerne som skrev under på kravene hadde i forkant knyttet kontakt og delt historier om seksuell trakassering i en lukket Facebook-gruppe. Historiene ble også publisert offentlig i sosiale medier og fikk raskt stor oppmerksomhet i islandske medier.

1. desember i fjor svarte rektoratet ved Universitet på Island på kvinnenettverkets krav ved å blant annet sette ned en arbeidsgruppe for å koordinere arbeidet mot seksuell trakassering. Universitetet har følgende fire målsetninger:

1) Mer forskning og kartlegging.

2) Utdanning og kunnskapsutvikling blant ansatte og studenter ved universitetet.

3) Utvikling og forbedring av universitetets etiske standarder.

4) Forbedring av varslingssystemer.

Under forskning- og rapportering-punktet er det bestemt at universitetet skal bistå i arbeidet med et pågående forskningsprosjekt om hvordan traumer fra seksuell trakassering og seksuell vold påvirker kvinners helse.

Universitetet skal også støtte forskning på seksuell trakassering, mobbing og vold blant studenter og ansatte.

– Spesielt skal vi undersøke hvorvidt og eventuelt hvordan kvinner og minoritetsgrupper opplever mangel på respekt i sine relasjoner med andre ved universitetet, sier Sveinn Guðmundsson, likestillingsrådgiver ved Universitetet på Island.

Noen av prosjektene er allerede godt i gang, mens andre er i startfasen, forteller Guðmundsson.

– Alle fakultene har startet – og noen av dem er ferdige – med å undersøke kunnskapen studentene har om likestilling og kjønn for at de skal kunne være forberedt på å spille en likestilt rolle i samfunnet, inkludert i arbeid og familieliv, sier han.

– Vi er også snart ferdige med å utvikle en knapp på universitetets hjemmesider som man kan bruke til å varsle tilfeller av seksuell trakassering.

Guðmundsson forteller at flere andre tiltak har blitt igangsatt, inkludert plakater som har blitt hengt opp for å gi informasjon om varsling, samt kurs for studenter og ansatte om hvordan seksuell trakassering, mobbing og seksuell vold kan forebygges. Forskningsprosjektene er imidlertid fortsatt i startfasen, sier han.


Flere finske universiteter har kommet med nye tiltak og endret sine handlingsplaner for likestilling etter #metoo. Men forskningsmidlene uteblir, ifølge Reetta Siukola, utviklingssjef ved Centret för jämställhetsinformation.(Foto: Privat)

Finland: Viktige funn fra kartlegging, men mangler forskning

Dr. Eija Tuominen ved Universitetet i Helsinki har ledet en kartlegging ved finske universiteter, som munnet ut i rapporten “Hvordan stoppe seksuell trakassering – tilbakemeldinger fra finsk akademia”.

The Helsinki Association of Women Researchers tok initiativet til kartleggingen. Som et resultat av #metoo-kampanjen, sendte foreningen i mars ut en spørreundersøkelse til ansatte ved finske universiteter, og har gjennom denne kartlagt omfanget av seksuell trakassering, samt spørsmål knyttet til varsling, ved flere finske universiteter. Det kom flest svar fra Universitetet i Helsinki.

Yngre kvinner var spesielt utsatt for seksuell trakassering, og den som trakasserte var ofte veileder eller i en annen maktposisjon, viste undersøkelsen. Det kom også frem at mange ikke varslet om hendelsene og at de ikke var klar over hvordan man kunne varsle. I tillegg viste det seg at dersom trakassering ble rapportert, ble varselet ofte ignorert.

Reetta Siukola, utviklingssjef ved Centret för jämställhetsinformation i Finland, forteller at mange universiteter har kommet med nye tiltak og endret sine handlingsplaner for likestilling etter #metoo.

– Universitetet i Uleåborg har for eksempel utarbeidet nye retningslinjer knyttet til seksuell trakassering.

– Vi har imidlertid ingen informasjon om at det er kommet noe finansiering av forskning på feltet, sier hun.

Sverige: Frampå på forskningsfronten


Fredrik Bondestam, forskningskoordinator ved det Nationella sekretariatet för genusforskning ved Gøteborg universitet, er involvert i to nye forskningsprosjekter om seksuell trakassering i svensk akademia. (Foto: Privat)

Kifinfos spørrerunde viser at Sverige leder an i forskning på seksuell trakassering i akademia etter #metoo. Svensk akadademias #metoo-opprop, kalt #AkademiUppropet, var også det første av sin art i Norden. Det ble undertegnet av 2400 kvinnelige studenter og akademikere, som krevde at historiene om seksuell trakassering i sektoren måtte tas på alvor.

I desember svarte den svenske regjeringen på oppropets krav, da den ga landets universiteter og høyskoler i oppdrag å vise fram og styrke sitt forebyggende arbeid for å motvirke seksuell trakassering.

I tillegg fikk det svenske universitets- og høyskolerådet (UHR) i oppdrag å kartlegge arbeidet for å forebygge seksuell trakassering, gi en oversikt over eksisterende varslingssystemer og eksempler på “beste praksis”, alt fra høyere utdanningsinstitusjoner. Svenske UHR er derfor nå i gang med å kartlegge hvordan svenske UH-institusjoner arbeider forebyggende mot seksuell trakassering. Funnene skal presenteres i en rapport som lanseres 8. mars neste år.

Det Nationella sekretariatet för genusforskning ved Gøteborg skal bistå UHR i prosjektet ved å gi en forskningsoversikt over hvordan seksuell trakassering kan forebygges. Sekretariatet skal i tillegg gjennomgå all internasjonal forskning på seksuell trakassering i akademia. Les mer om arbeidet som blir gjort i Sverige her.

Norge: Kartlegging i gang, åpner for forskningsmidler fra 2019

Inspirert av #AkademiUppropet i Sverige, startet de to doktorgradsstipendiatene Marit Hovdal Moan og Sophia Efstathiou fra NTNU oppropet #MeTooAkademia i slutten av november i fjor. 616 personer hadde i februar skrevet under på oppropet, som blant annet la fram krav om å kartlegge rutiner for og en bedre håndtering av uønsket seksuell atferd og trakassering ved norske universiteter og høyskoler.

I motsetning til i Sverige, har imidlertid ikke den norske regjeringen gitt tilsvarende oppfordring til norske UHR. Et viktig skritt i det norske arbeidet ble derfor tatt da arbeidsgruppen UHRMOT ble satt ned av UHR sitt styre i år. Gruppa er i gang med en kartlegging av omfanget av mobbing og seksuell trakassering i norsk universitets- og høyskolesektor.


Frank Reichert, rektor ved Universitetet i Agder, er leder for arbeidsgruppa UHRMOT. (Foto: Universitetet i Agder)

UHRMOT og Kif-komiteen er blant dem som har påpekt behovet for mer forskning på årsakene til seksuell trakassering, forstå hvorfor det skjer og mekanismene bak. De skal skrive et felles brev til Forskningsrådet om dette.

Norges forskningsråds BALANSE-program åpner dessuten nå for å gi forskningsmidler til prosjekter som skal studere trakassering i akademia. I den siste utlysningen står det at forskningsprosjekter som skal studere “kulturelle eksklusjons- og inklusjonsprosesser, herunder trakassering” kan søke penger fra BALANSE. Trakassering er imidlertid bare ett av flere temaer som kan bli bevilget støtte. Hvilke prosjekter som mottar BALANSE-penger får vi vite i første kvartal av 2019.

Behovet for å sette av midler til forskning på seksuell trakassering stod også på agendaen for Kif-komiteens møter med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet denne måneden. Les mer i saken Viktige møter og høringsinnspill.

Flere universiteter i både Norge og Sverige har dessuten trappet opp arbeidet mot seksuell trakassering og forbedret rutiner for varsling. Les om arbeidet som gjøres på Universitetet i Oslo her og den nye #metoo-varslingsknappen ved NTNU her.  

Nordisk forskning på seksuell trakassering i akademia etter #metoo

  • I saken Norge hakk i hæl på Sverige skrev Kifinfo om forskning på seksuell trakassering i akademia i Norge og Sverige etter #metoo.
  • I denne oppfølgingssaken har Kifinfo snakket med likestillingsarbeidere og forskere i de fem nordiske landene Danmark, Island, Finland, Sverige og Norge for å finne ut av hva som er status for forskning på seksuell trakassering i akademia etter #metoo-kampanjen som startet høsten 2017.
  • #Metoo har ført til at flere tiltak for å forebygge seksuell trakassering har blitt satt i gang ved universiteter og høyskoler i samtlige av landene.
  • Foreløpig er det lite forskning å vise til, men flere forskningsprosjekter er underveis.