– Jeg mener det er svært viktig å ha kjønnsbalanse i alle aspekter av samfunnet. Hvis unge aldri ser en eneste kvinne i brannvesenet for eksempel, er det nok ikke et yrke de tenker på som aktuelt for kvinner, sier Anne Husebekk, rektor ved UiT, her foran forskningsskipet Kronprins Haakon. (Foto: Karine Nigar Aarskog)

Hedrer kvinnelige forskere i ny utstilling

– Kvinnelige forskere blir oversett og betraktes som mindre kvalifiserte enn menn, mener Kathrin Hopmann. Nå ønsker hun å vise at kvinner kan gjøre karriere innen forskning med utstillingen «Trodde du?».
23. mars 2018


Trodde du? Bildet fra utstillingen viser kvantekjemiker og initiativtaker Kathrin Hopmann. (Se faktaboks for rettigheter til roll-up-bildene)

I utstillingen presenteres femten kvinnelige forskere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet med bilder av dem selv som barn og voksne. Publikum får også mulighet til å lese om forskernes bakgrunn, arbeidsområder og hvilke utfordringer knyttet til kjønn de har støtt på i løpet av karrieren.

– Utstillingen skal synliggjøre dyktige kvinner i forskningen, og samtidig utfordre folk til å vurdere sine egne tanker og oppfatninger, for eksempel om de ubevisst forventer ulike typer karrierer av jenter enn gutter, sier initiativtaker Kathrin Hopmann.

Se utstillingen på universitetets nettsider.

– Kvinnelige forskere blir oversett

Hopmann er forsker ved Institutt for kjemi på universitetet, og fikk ideen til prosjektet da hun så reaksjonene på biokjemiker og nobelprisvinner Tim Hunts utsagn om kvinner i forskningsmiljøer. På et arrangement ved World Conference of Science Journalists i Seoul i 2015, sa han at «tre ting skjer med [jenter] i laboratorier: Du forelsker deg i dem, de forelsker seg i deg, og når du kritiserer dem begynner de å gråte».

Mange kvinnelige forskere svarte med å dele bilder av seg selv i forskningssammenheng under emneknaggen #distractinglysexy, og Hopmann lot seg inspirere til å lage en utstilling for å vise frem kvinner med forskerkarrierer. Hun mener den absolutt er aktuell i 2018, selv om hun skulle ønske vi hadde kommet lenger.

– Jeg hører ofte argumenter som at grunnen til at det ikke er flere kvinnelige forskere er at det ikke finnes så mange dyktige kvinner i de ulike fagfeltene. Senest for to uker siden delte Forskningsrådet ut prisen for unge, fremragende forskere til tre menn. Da jeg spurte dem hvorfor ingen kvinner fikk prisen, svarte de at det ikke var nok nominerte kvinner, sier Hopmann.

– Jeg mener de dyktige kvinnelige forskerne finnes, men rett og slett overses. Enten fordi de blir glemt, eller fordi de ubevisst betraktes som mindre kvalifiserte enn sine mannlige kolleger.

– Viktig å synliggjøre forbilder

Blant kvinnene som presenteres, er rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk. Hun er professor i immunologi, og forsikrer om at hun ikke krevde å være en del av utstillingen mot tillatelse til å gjennomføre prosjektet ved UiT.

– Jeg har ikke gjort noe spesielt for å bli valgt ut blant de femten kvinnene som foreløpig er presentert, men er veldig stolt av å være en av dem, sier hun.

– Nå blir jeg allerede godt profilert fordi jeg er rektor, men det er jo fortsatt slik at det er mannlige rektorer ved de fleste universitetene. Derfor er det spennende at vi får vist frem at en kvinne som er utdannet og har hatt hele sin karriere i Tromsø, har blitt rektor her.

Det er Kathrin Hopmann som har valgt ut forskerne som presenteres i utstillingen, og for henne var det naturlig å ta med Husebekk.

– Hun er et forbilde, både i sin profesjon som professor i immunologi, og fordi hun er rektor for et stort universitet. Det er det ikke mange kvinner som har oppnådd. Jeg håper alle som ser bildene tenker at det er mulig, og at en jente som leker med dukker kan vokse opp til å bli professor og universitetsrektor like gjerne som gutter kan.

Også Husebekk tror det er viktig for unge å se kvinner gjøre karriere innen forskjellige fagområder.

– Uansett om det er bevisst eller ikke, tror jeg vi identifiserer oss med ulike yrker, og i dag er mange bekymret over at unge mennesker fortsetter å ta nokså tradisjonelle yrkesvalg. Jeg mener det er svært viktig å ha kjønnsbalanse i alle aspekter av samfunnet. Hvis unge aldri ser en eneste kvinne i brannvesenet, er det nok ikke et yrke de tenker på som aktuelt for kvinner.

Ønsker flere kvinnelige professorer

I likhet med Hopmann, mener Husebekk det er behov for «Trodde du?»-prosjektet i 2018.

– Jeg tror det fremdeles er viktig med slike virkemidler. I dag er det nok i større grad snakk om kjønnsbalanse enn kvinnekamp, for det er absolutt områder på universitetet der kvinner er godt synlige. Samtidig er kvinner i mindretall for eksempel innen realfagene, ingeniørvitenskap og teknologi. Det er også langt igjen til vi oppnår femti prosent kvinnelige professorer.


Trodde du? Rektor Anne Husebekk er professor i immunologi og en av forskerne som portretteres i utstillingen. (Se faktaboks for rettigheter til roll-up-bildene)

– Gjør dere noe aktivt ved UiT for å få flere kvinnelige professorer og kvinner inn i fag der de er underrepresentert?

– Vi har mange tiltak og kampanjer for å få kvinner inn i disse fagområdene, og et strukturert program som blant annet kjøper kvinner fri til å skrive ferdig artikler og sørge for at flere blir kvalifisert for forskningsstillinger, både som dosent og professor. For noen år siden trodde jeg økningen i antall kvinnelige studenter skulle føre til flere kvinnelige professorer, men det har vist seg å være et langt lerret å bleke, og det er nødvendig med spesielle tiltak.

– Ser dere noen effekt av disse tiltakene?

– Ja, vi har gjennom flere år vært det universitetet i Norge med høyest antall kvinnelige professorer, og det er vi veldig stolte av. Vi har klart å identifisere de som nesten er kvalifisert, og de som får hjelp det siste stykket, lykkes som regel i å bli professorer, sier Husebekk.

– Når det gjelder å øke antall kvinnelige studenter i de mannsdominerte fagområdene er vi ikke i mål i det hele tatt, men vi ser en liten endring, og må rett og slett jobbe videre for å få kvinner til å forstå at de kan bli like gode i matematikk som menn. Forhåpentligvis kan utstillingen også ha en effekt.

Husebekk håper «Trodde du?»-prosjektet gjør innbyggerne i Tromsø stolte av byens kvinnelige forskere, og at den kan være med på å vise de som ikke har sterk tilknytning til akademia at også kvinner kan bli professorer. Selv ble hun inspirert av Gro Harlem Brundtland tidlig i karrieren.

– Jeg var fascinert av hvor mye hun fikk til. Da jeg begynte å studere i 1975 var det ikke mange kvinnelige medisinstudenter eller kvinnelige medisinere med sterk pondus. Jeg beundret Brundtland, som ble politiker og etter hvert statsminister, og hadde flere viktige verv. Hun var nok et viktig forbilde for meg.

Fortsetter arbeidet mot kjønnsdiskriminering

Prosjektet er en del av UiTs femtiårsjubileum, og skal også vises igjen i en utvidet utgave i forbindelse med Forskningsdagene i september. Når utstillingen utvides fra femten til femti, er det fortsatt kvinnelige forskere som skal vises frem.

– Det finnes andre former for mangfold som også bør synliggjøres, men jeg har valgt å konsentrere meg om kjønn, blant annet fordi jeg opplever mye diskriminering som kvinnelig forsker. Blant annet får jeg mange kommentarer jeg ikke tror menn ville fått, for eksempel når det gjelder å satse på en forskerkarriere ved siden av familielivet. Noen er overrasket over at jeg har barn og samtidig er yrkesaktiv som forsker, sier Hopmann.

Hun oppfordrer alle kvinner ved UiT til å nominere seg selv, og håper å inkludere forskere fra flere fagområder enn naturvitenskap i den utvidede utstillingen. Samtidig håper hun flere forskere vil bidra ved å dele bilder av seg selv på sosiale medier med emneknaggene #troddedu og #didyouthink. Videre planlegger hun et prosjekt i samarbeid med Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Kvinnforsk) ved UiT, og uten å avsløre detaljer lover hun at det er enda mer ambisiøst enn «Trodde du?»-utstillingen.

– Jeg kommer til å fortsette kampen for å vekke oppmerksomhet rundt kjønnsdiskriminering i akademia. Så langt har kvinnene som er presentert vært begeistret og takknemlige for å bli hedret på denne måten, og publikum har kommet med positive tilbakemeldinger på prosjektet, sier Hopmann.

– En lærer tok med en skoleklasse til utstillingen for å inspirere dem til å forstå at alle kan bli det de selv ønsker. Det er fantastisk å høre, og mer enn hva jeg kunne drømme om da jeg startet prosjektet.

«Trodde du?»

I utstillingen «Trodde du?» presenteres femten kvinnelige forskere innen naturvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. De er plukket ut av initiativtaker Kathrin Hopmann, som selv er forsker ved Institutt for kjemi ved universitetet.

Bilder og beskrivelser av forskerne er tilgjengelig digitalt på UiTs nettsider, og har vært utstilt i rådhuset i Tromsø. Utstillingen er en del av universitetets femtiårsjubileum, og skal også vises under Forskningsdagene i høst, i en utvidet versjon med femti presentasjoner.

Kvinnelige forskere kan bidra ved å dele bilder av seg selv i sosiale medier med emneknaggene #troddedu og #didyouthink.

Kreditering for roll-up bildene:
Idé: Kathrin H. Hopmann. Design: Torger Grytå. Foto: Barnebilder: Privat. Voksenbilder: David Jensen, Jørn Berger Nyvoll. Finansiering: UiT jubileumskomitè 2018, NT-fakultetet, Tromsø forskningsstiftelse via prosjekt CHOCO, site.uit.no/choco.

Kvinnelige professorer i Norge

I 2017 var andelen kvinnelige professorer i Norge 29,2 prosent. Kvinneandelen har hatt en årlig økning på omtrent ett prosentpoeng de siste ti årene.

Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning hadde Universitetet i Tromsø høyest prosentandel kvinnelige professorer (33 prosent) blant universitetene, foran Universitetet i Oslo (32 prosent) i 2017. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås hadde lavest prosentandel (24 prosent).

Et arbeidsnotat fra NIFU viser en simulering av hvor mange nye professorer som må være kvinner for å oppnå en 50/50 kjønnsbalanse innen 2027.