Ny komité på plass neste år

– Og arbeidet for bedre kjønnsbalanse er fortsatt viktig, påpeker statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.

Teigen og Haugstad var to av innlederne på avslutningsseminaret til den sittende Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen); Kif-effekten. Denne tredje komiteen i rekka avslutter sitt arbeid 31. desember og på nyåret kommer neste komité.

Siste finpuss

– Vi venter spent på en ny komité. Det å styrke kjønnsbalansen, øke andelen kvinner i forskning, spesielt i toppstillinger, har jeg inntrykk av er en like prioritert oppgave for denne regjeringa som det var for den forrige, sier Kif-komitéleder Gerd Bjørhovde.

Kunnskapsdepartementet jobber nå med siste finpuss på sammensetningen av en ny komité. Statssekretæren forteller at de vurderer om de skal gå fra Kif til Mif, fra kjønnsbalanse i forskning til mangfold i forskning.

– Vi ser at noen av utfordringene som finnes for kvinner er de samme som vi kan se blant andre grupper, sier Haugstad.

– Men vi vet fortsatt ikke om vi skal ta tak i denne problematikken nå, om vi i så fall vil utvide Kif-komiteens mandat, eller om vi trenger en Mif-komité i tillegg til en Kif-komité.

Den sittende Kif-komiteen, med Gerd Bjørhovde i spissen, feiret to perioder - åtte år - med avslutningsseminaret. På nyåret blir det klart hvem som overtar i den nye komiteen.

– Gode ambassadører

– Vi har mye å være stolte av, men det er ingen grunn til å være tilfreds med tilstanden, mener statssekretæren.

Haugstad mener likestillingsarbeidet både handler om retten til å ikke bli diskriminert og om ressurser.

– Hvis vi kan anta – og det tror jeg at vi kan – at talenter er noenlunde likt fordelt mellom kvinner og menn, så er det simpelthen ressurssløsing hvis vi ikke klarer å ta i bruk talenter hos begge kjønn.

– Det er ingen tvil om at Kif-komiteen har stått for viktige utredninger, arrangert seminarer og gode møteplasser. Og jeg kan bekrefte at komiteen fungerer som gode ambassadører for likestilling både i Norge og i utlandet, sier han.

Viktige besøk

Ifølge statssekretæren har Kif-komiteen inngang til ulike deler i forskningssektoren og representerer en bro over til institusjonene. Betydningen går utover det som har med kvinner og menn å gjøre, som for eksempel ledelse.

– Og antageligvis er de mange institusjonsbesøkene det viktigste komiteen gjør. Møtene ansikt til ansikt, der særlig de som blir besøkt må være forberedt, setter i gang tankeprosesser. Dette bør videreføres, mener Haugstad.

– Jeg foreslår derfor å gå enda tettere på de øvrige ledernivåene, og ikke bare møte toppledelsen ved institusjonene. Det er ofte på instituttledernivå det skjer, selv om man også trenger støtte oppover.

Positive begrunnelser for likestilling

Mari Teigen, leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning og forskningsleder på Institutt for samfunnsforskning, ønsker større oppmerksomhet rundt det som faktisk er oppnådd.

– Vi må argumentere for likestilling fordi den virker, sier Teigen.

Hun foreslår en ny dreining i likestillingsdebatten:

– Det som preger debatten er at vi argumenterer med alle feilene og manglene, viser saksediagrammet eller andre negative begrunnelser. Men kanskje vi litt oftere skulle argumentert med at de positive endringene faktisk er et resultat av det arbeidet som drives, og som må fortsette å drives nettopp for å få til de positive prosessene. Vi må ikke sitte fast i elendighetsbeskrivelsene.

Mer likestilt enn andre

Teigen mener det er interessant at forsknings- og utdanningsfeltet skiller seg ut. Det er like store likestillingsutfordringer på dette feltet som andre, men det har også vært drevet en aktiv, systematisk og langsiktig likestillingspolitikk, som til en viss grad fungerer.

– Det handler om Kif-komiteens arbeid og at Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på likestillingsspørsmål – selv med skiftende statsråder. Derfor viser dette også betydningen av forankring av ansvar.

I forskningen Teigen refererer til, gjelder den relativt store utviklingen i bedre kjønnsbalanse ledere, og ikke professorer. Bare to områder skiller seg ut på ledernivå; forvaltning og forskning og høyere utdanning. Mannsandelen gikk ned fra 81 prosent til 65 prosent på ti år i de to sektorene, fra 2001 til 2011.

– Reduksjonen av mannsandelen i de to sektorene er selvfølgelig et resultat av et godt rekrutteringsgrunnlag, men det handler ikke bare om det. Det handler også om bevisst jobbing med disse spørsmålene, påpeker Teigen.

Klare anbefalinger

På avslutningsseminaret overleverte den sittende Kif-komiteen en liste med anbefalte tiltak for videre arbeid med å bedre kjønnsbalansen på universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter til Kunnskapsdepartementet (se faktaboks).