– Tro kan flytte fjell: vi har flyttet OsloMet til Holmlia

På agendaen for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og høyere utdanning (Kif-komiteen) sin nylig avholdte konferanse sto både rekruttering til høyere utdanning og forskerkarrierer. Temaene spente fra rasisme og vilkår for skeive til klasseforskjeller og ulike barrierer for studenter og forskere.

Studentleder Eva Franko Aas mener at vi må skille mellom rett og mulighet når vi snakker om valg av høyere utdanning.

– Det holder ikke å si «døra er åpen, rampen er klar», dersom man ikke selv engang har tenkt at høyere utdanning er en mulighet. Det er forskjell mellom lik rett og reell mulighet, sa Eva Franko Aas, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

To prosjekter om bedre rekruttering av menn til helse- og omsorgsfag sto sentralt under konferansen. Prosjektene tar på alvor at unge kanskje ikke er så frie som mange håper når de skal velge høyere utdanning.

Vil ha flere flerkulturelle menn i omsorgsfag

OsloMets prosjekt Hvor er mine brødre? retter seg mot flerkulturelle menn. Målet er større representasjon i omsorgsyrker som lærere, barnehagelærere og barnevernspedagoger, både når det kommer til kjønn og bakgrunn. Prosjektet inngår i OsloMets Holmlia-satsing.

– Tro kan flytte fjell; vi har flyttet OsloMet til Holmlia, sa Sahayathasan Kaithampillai fra prosjektet.

Kaithampillais hovedbudskap er at flerkulturelle ungdommer har med seg verdifull kapital i ryggsekken når de begynner i høyere utdanning. Med prosjektet vil de både rekruttere bredere enn i dag og bryte opp stigma. Selv har Kaithampillai jobbet 19 år i barnehage.

– Jeg var den eneste mannlige barnehagelæreren med flerkulturell bakgrunn, og noen av barna skriker etter farsfigurer og rollemodeller, sa han.

I 2025 viser tallene at kjønnsfordelingen blant ansatte i barnehager var rundt 11 prosent menn og 89 prosent kvinner.

Kaithampillai mener at det er viktig at gutter og unge menn møter rollemodeller som har gått på samme videregående skole som dem.

– I år var det 80 prosent av deltakerne i prosjektet som fullførte. Vi må fortelle en annen historie, sa han.

– Vi har en jobb å gjøre med de stemmene som ikke blir hørt, som ungdommer fra Hersleb og Stovner videregående.

I sin nylig leverte masteroppgave i barnehagekunnskap var det særlig ett ord Kaithampillai valgte bevisst å ikke bruke.

– Jeg bruker ikke ordet «mangfold», jeg ble ferdig med mangfoldsbegrepet for fire år siden. Jeg bruker «flerkulturell», fordi jeg ikke snakker om svensker, men om menn fra østkanten med innvandrerforeldre, sa Kaithampillai.

– Det tar tid å endre holdninger

Prosjektleder for Gutter og helsefag ved UiT Norges arktiske universitet, Astri Ernstsen Prytz, viste fram rollemodeller i prosjektet.

– Dette er gutter og menn som har tatt valg vi ønsker at flere skal ta, sa Prytz.

Det er til sammen 60 rollemodeller over hele landet, fortalte hun. Menn som har tatt ulike helsefaglige utdanninger, som bioingeniør, sykepleie, farmasi og vernepleie.

Da dette bare var et pilotprosjekt, skrev vi om det på Kifinfo. Nå er det både et nasjonalt og flerårig prosjekt.

– Jeg får ofte spørsmål om effekt, sa Prytz, men det tar tid å endre holdninger. De første vi begynte med i 2023 skal akkurat nå ut i jobb.

Det er viktig og riktig å møte de unge, mener Prytz og viser til menn som forteller hvor gjerne de skulle møtt menn i helserelaterte jobber da de trengte hjelp.

Nyanserte om kjønnsforskjeller

Vi vet at flere høyere utdanninger i Norge er dominert av ett kjønn, som helse- og omsorgsfag i prosjektene til Prytz og Kaithampillai. Vi vet også at det er flere kvinner enn menn i høyere utdanning.

– Selv om det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, forsvinner nesten forskjellen når man sammenligner ved 25-årsalder, sa Lene Korseberg fra NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som tidligere har kartlagt deltakelse i høyere utdanning.

Det er med andre ord ikke sikkert at menn deltar mindre i høyere utdanning, men at de starter senere, ifølge Korseberg.

– Alle trenger ikke å gå helt det samme løpet, sa hun.