Handlingsplan om rasisme og diskriminering nevner ikke akademia: – Ble ikke lyttet til

Det er ingen grunn til å tro at rasisme og diskriminering ikke finnes i vår sektor, skrev Kif-komiteen i sitt innspill. Da er det synd at handlingsplanen ikke nevner forskningssektoren, mener Julia Orupabo.

Julia Orupabo, forsker ved Instituttt for samfunnsforskning og medlem i Kif-komiteen.

Det er få andre sektorer som kan måle seg med akademia når det gjelder vekst i andel innvandrere de siste årene, mener Julia Orupabo, forsker ved Instituttt for samfunnsforskning og medlem i Kif-komiteen. (Foto: Eirin Konstad, ISF)

Tilfeldighetene ville ha det til at regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering ble lansert tirsdag 21. november. Dagen etter kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med de ferskeste tallene for hvor mange forskere det er i Norge med innvandrerbakgrunn: innvandrerne utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i 2022.

I en undersøkelse fra 2019 kom det fram at utenlandskfødte forskere opplever mer diskriminering enn norskfødte.

Tidligere har flere påpekt at diskriminering i akademia er et problem:

– Jeg mener at universitets- og høyskolesektoren bør bli et eget satsingspunkt i regjeringens nye handlingsplan for rasisme og diskriminering, sa Mona Abdel-Fadil, forsker fra HL-senteret til Kifinfo i fjor.

I høst skrev førsteamanuensis Juhar Y. Abamosa en kronikk på Kifinfo om det han mener er diskriminerende tiltak i akademia, og nå pågår det en diskusjon om utestenging av forskere fra såkalt røde land er diskriminering.

Den foreslåtte handlingsplanen omfatter sektorer som forsvar, politi og sykehus. Likevel mangler altså den store delen av arbeidslivet som universitets-, høgskole- og instituttsektoren (UHI-sektoren) utgjør i den nye handlingsplanen.

Hvorfor mangfoldet forsvinner

Forsker Julia Orupabo er medlem av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og er kritisk til at handlingsplanen ikke nevner forskningssektoren. Særlig fordi andelen innvandrere der er relativt høy.

– Gitt at det er få andre sektorer som kan måle seg med akademia når det gjelder vekst i andel innvandrere de siste årene, er det synd, skriver Orupabo fra Institutt for samfunnsforskning i en e-post.

Hun forsker på inkludering og ekskludering i utdanning og arbeidsliv, og understreker at hver tredje forsker har innvandrerbakgrunn. Blant studentene er norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert sammenlignet med i befolkningen ellers.

Orupabo er opptatt av kunnskap om hvorfor mangfoldet forsvinner ut jo høyere opp i hierarkiet man kommer i akademia:

– Jo nærmere professornivå, dess likere blir man. Hva skal til for å motvirke denne seleksjonen som skjer underveis i det akademiske karriereløpet?

Ella Ghosh.
– Det er viktig å ha med UHI-sektoren når det skal forskes på rasisme, diskriminering og trakassering i arbeidslivet, sier Ella Ghosh fra Kif-komiteens sekretariat. (Foto: Aron Bræstrup Løsnes, UHR)

Ikke lyttet til

Kif-komiteen kom med sitt innspill til arbeidet med den nye handlingsplanen i fjor, men komiteen har ikke blitt lyttet til.

Ella Ghosh fra Kif-komiteens sekretariat påpeker at mens noen sektorer blir omtalt, er det ingen tydelig referanse til UHI-sektoren.

– Forsknings og høyere utdanningsinstitusjoner er ikke nevnt som arenaer for tiltak, skriver hun i en e-post.

– Det er viktig å ha med UHI-sektoren når det skal forskes på rasisme, diskriminering og trakassering i arbeidslivet. Her er det mange tusen arbeidsplasser der vi allerede vet det er stor grad av etnisk mangfold.

Flere studier viser at etnisk diskriminering er en utfordring i akademia. Ghosh trekker fram studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) og den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren som eksempler på dette.

Både Ghosh og Julia Orupabo etterlyser mer kunnskap om omfanget av diskriminering i og på tvers av ulike sektorer.

Kif-komiteens innspill

For litt over ett år siden, sendte Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet til deres arbeid med en ny handlingsplan.

Kif-komiteen skrev blant annet:
"Slik komiteen ser det er det viktig med innspill fra vår sektor når det lages en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Vår sektor har til sammen litt i underkant av 300 000 studenter og ca. 43 000 årsverk ved universiteter og høgskoler, i tillegg er det ca. 13 500 FoU årsverk i instituttsektoren. Det er ingen grunn til å tro at rasisme og diskriminering ikke finnes i vår sektor."

De skriver også at rundt en tredjedel av forskerne i universitets-, høgskole- og instituttsektoren har innvandrerbakgrunn – de fleste er internasjonalt mobile forskere med høyere utdanning fra utlandet.

– Vi vet for lite

Budskapet fra Orupabo er at folks diskrimineringserfaringer må komme fram.

– De få undersøkelsene som er gjennomført i vår sektor tyder på at rasisme og diskriminering også forekommer hos oss.

Der det i handlingsplanen står noe om rasisme og diskriminering i utdanning, gjelder det skole – ikke høyere utdanning, påpeker Ghosh. Hun stiller spørsmål ved om tiltakene for statlig sektor tar ordentlig høyde for erfaringer på statlige universiteter og høgskoler.

– Vi vet altfor lite om rasistisk trakassering og hvordan slike saker håndteres i vår sektor, mener Ghosh.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteens sekretariat trekker fram likestillingssatsingen i Norges handlingsplan for Det europeiske forskningsområdet. (Foto: Aron Bræstrup Løsnes, UHR)

Skal forsterke ny handlingsplan

Julia Orupabo trekker fram at flere av tiltakene som handler om det øvrige arbeidsmarkedet vil komme forskningssektoren til gode.

– Lederne i vår sektor har også et arbeidsgiveransvar. Det betyr at innsatsen som går på å styrke etterlevelsen av det lovpålagte mangfolds- og likestillingsarbeidet også er viktig for oss.

Å få opp fagorganiseringsgraden er også viktig i en sektor med mye uforutsigbarhet og midlertidighet, mener Orupabo.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteens sekretariat forteller at det under tiltak fem i regjeringens Nasjonal handlingsplan for Det europeiske forskningsområdet står at likestilling skal «bidra til å integrere likestilling, mangfold og inkludering i andre ERA-tiltak (…) og pågående nasjonale prosesser knyttet til ansattpolitikk og trakassering».

– I tillegg står det at norsk deltakelse skal ses i sammenheng med og forsterke blant annet ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Når vår sektor ikke er inkludert i denne planen er dette uheldig.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sparker ballen videre

Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at dette er hele regjeringens handlingsplan. Tiltakene gjelder også for forskningssektoren, selv om de ikke er nevnt.

Hensikten med planen er blant annet å ansvarliggjøre offentlige og private arbeidsgivere, mener de.

– Selv om det ikke er konkrete tiltak som går inn på UHI-sektoren i denne handlingsplanen, så betyr ikke det at utdannings- og forskningssektoren er et unntak, eller at det ikke skal jobbes mot rasisme og diskriminering der, ifølge departementet.

For forskning og tiltak i UHI-sektoren, viser AID videre til Kunnskapsdepartementet (KD).

– Vi er bevisste på at også vår sektor må jobbe aktivt for å motvirke rasisme og diskriminering i samfunnet, skriver statssekretær Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet i en e-post. (Foto: Ragne B. Lysaker)

Statssekretæren svarer

– I hvilken grad mener Kunnskapsdepartementet at vi har nok kunnskap om hvorvidt forskere og studenter er utsatt for rasisme og diskriminering?

– Vi har dessverre ikke nok kunnskap om hvorvidt forskere og studenter er utsatt for rasisme og diskriminering. Men vi vet at sosial bakgrunn spiller en rolle både i opptak til og gjennomføring av høyere utdanning, og i rekrutteringen inn i forskning, skriver statssekretær Oddmund Hoel i en e-post.

– Årsakene til dette er sammensatte, men vi er bevisste på at også vår sektor må jobbe aktivt for å motvirke rasisme og diskriminering i samfunnet.

Dette er noe av bakgrunnen til at Kunnskapsdepartementet har utvidet Kif-komiteens mandat, forteller Hoel.

– Hva mener departementet om Kif-komiteens innspill til handlingsplanen mot rasisme og diskriminering?

– Kif-komiteen utgjør en viktig del av regjeringens arbeid med å fremme likestilling og mangfold i forskningen, og deres innspill til handlingsplanen inneholder mye relevant kunnskap – og påpeker også sentrale kunnskapsbehov.

Hoel mener at komiteen bidrar til utdannings- og forskningsinstitusjonenes arbeid for mangfold.

– Og jeg vet at komiteen selv arbeider aktivt med flere av tiltakene som de har spilt inn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet – blant annet med bevisstgjøring av institusjonenes arbeid med handlingsplaner for likestilling og inkludering.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor ikke UHI-sektoren ble trukket fram i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, viser Hoel til svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ny handlingsplan mot rasisme om diskriminering

Regjeringen Støre la fram «Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027» tirsdag 21. november 2023.

Det er mange tiltak, rettet mot alt fra skolemiljø, frivillighet og kulturliv, fagorganisasjoner og arbeidslivet. Men ikke tiltak i akademia.

Regjeringen vil forebygge og bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i det norske samfunnet, skriver de på regjeringen.no.

I handlingsplanen står Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig departement i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD). Fra KD blir kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nevnt i forordet, ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.