Flere lyspunkter i ny rapport om høyere utdanning

– 2020 var et spesielt år, også for høyere utdanning, og rekordmange har klart å fullføre doktorgrad fra hjemmekontor, sa Stig Helge Pedersen, seniorrådgiver i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) da han presenterte rapporten.

Det var igjen en økning i avlagte doktorgrader i 2020, som det har vært flere år. Men Pedersen la til at det er en stor bekymring fra sektoren om forsinkelse i forskningsprosjekter.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim var blant dem som kommenterte årets tilstandsrapport.

– Selv om 2020 har vært et spesielt år, ser vi mange lystegn. Det er ny rekord i antallet som søker høyere utdanning. Vår sektor ses på som en løsning, sa Asheim fornøyd på webinaret.

Flere studenter med innvandrerbakgrunn

I gruppa studenter med innvandrerbakgrunn var det også en økning i 2020: Over 33 000 studenter tok høyere utdanning i fjor, en økning på ni prosent fra året før. Den prosentvise økningen i antall studenter med innvandrerbakgrunn har dermed vært over dobbelt så stor som økningen i studentpopulasjonen ellers, kommer det fram i rapporten.

Studenter med innvandrerbakgrunn har holdt seg stabilt på elleve prosent, men dersom man ser det i et lengre perspektiv har det vært en tydelig vekst. I 2003 var det bare seks prosent, mens det i 2020 var elleve prosent. Kjønnsfordelingen kommer ikke fram i rapporten.

Se mer statistikk på våre sider

Flere stortingsmeldinger understreker også hvor viktig økt åpenhet og tilgjengelighet av høyere utdanning er for en «stadig mer mangfoldig studentpopulasjon», som det står i rapporten.

Like hyggelig var ikke studentutvekslingen i koronaåret 2020.

– Studentutvekslingen kom med et stort fall på høsten i fjor, sa Pedersen, og stilte spørsmål ved om institusjonene må starte litt på null, eller om lysten til å reise ut er enda sterkere enn før – etter to år med pandemi.

Nesten 34 prosent kvinner på topp

Et område som går tregt, men framover, er kjønnsfordelingen på professornivå. Det kryper stadig i retning av en jevnere balanse, og i 2020 var fordelingen på 33,5 prosent kvinner og 66,5 prosent menn i dosent- og professorstillinger.

De ti siste årene har kvinneandelen økt fra 23 til 34 prosent, med en sterkere økning i siste del av perioden. I rapporten understrekes det likevel at kvinneandelen i toppstillinger er mye lavere enn i andre vitenskapelige stillinger.

I rapportens oversikt over fordeling mellom institusjoner, kan man se at den høyeste kvinneandelen i toppstillinger er der man har profesjonsstudier med tradisjonelt kvinnedominerte fag, som OsloMet og Høgskolen i Østfold, med omtrent kjønnsbalanse.

I motsatt ende av skalaen ligger Norges Handelshøyskole og Høgskulen i Volda med henholdsvis 19 prosent og 25 prosent kvinner i toppstillinger. Universitetene med lavest andel kvinner i toppstillinger er NMBU med 26 prosent og NTNU med 27 prosent.

Det er en egen tekstboks om likestillings- og mangfoldsarbeidet i universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren i tilstandsrapporten.

Les om en ny kartlegging av arbeidet med likestilling og mangfold

– Diku ville ha med tekstboksen fordi det er viktig å løfte frem likestillings- og mangfoldsarbeidet i sektoren. I Tilstandsrapporten 2020 hadde vi med en tekstboks om kjønnsbalanse i forskning og innovasjon, skriver Pedersen på e-post.

Stadig færre midlertidig ansatte – men overvekt kvinner

Flere trakk fram det positive med at andelen midlertidige ansatte stadig synker.

– Andelen midlertidige ansatte fortsetter å synke, det er bra. Aune-utvalget trakk også fram at dette handler mest om kultur. Vi må sørge for at denne utviklingen fortsetter, mener Henrik Asheim.

Også studentleder Andreas Trohjell trakk fram denne gruppa, på spørsmål fra Diku på hva som er positivt i tilstandsrapporten:

– Færre midlertidige ansatte, det er bra!

Utviklingen de siste to årene har vært positiv, særlig innen undervisnings- og forskerstillinger. I 2020 var 13 prosent av årsverkene her midlertidige, mot 17 prosent to år tidligere, fortalte Pedersen fra Diku. 

Tilstandsrapporten tar imidlertid ikke med kjønn som variabel. Tall fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) viser at det hvert år i løpet av de fem siste årene har vært en overvekt av kvinner i midlertidige stillinger.