Koronasituasjonen er krevende, og arbeidet med likestilling og mangfold er minst like viktig nå under koronaepidemien, som før, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. (Foto: Kunnskapsdepartementet)

Asheim vil jobbe for like karrieremuligheter

– Tanken på hvor mange kloke kvinner akademia mister hvert år er til å miste nattesøvnen av, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
21. april 2020

Kifinfo rakk ikke å intervjue han som ble forsknings- og høyere utdanningsminister i slutten av januar, Henrik Asheim. Og så brøt koronaepidemien ut, og forandret forskningssektoren, sammen med alle andre områder i landet og globalt.

Men temaene er selvsagt like viktige etter koronaen som før, slik som likestilling og mangfold i forskning. Vi spurte derfor ministeren om hans planer for likestillingsarbeidet ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Korona og likestilling

– Hvordan påvirker koronakrisen i Norge arbeidet generelt, og arbeidet med likestilling og mangfold spesielt?

– Arbeidet med likestilling og mangfold er minst like viktig nå under koronasituasjonen, som før, skriver Asheim til oss i en e-post.

– Dette er en krevende situasjon som for mange kan endre hvordan de har det hjemme og på jobb. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene og samfunnet for øvrig ikke nedprioriterer dette arbeidet nå.

Hvert år sender Kunnskapsdepartementet brev til de enkelte universitetene og høgskolene (UH-institusjonene) med mål for institusjonene. De årlige tildelingsbrevene er en del av styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og UH-institusjonene.

Kif-komiteen ønsker at Kunnskapsdepartementet legger føringer om at UH-sektoren skal arbeide aktivt for kjønnsbalanse og etnisk mangfold fast i tildelingsbrevene framover, i tråd med Kif-komiteens brev (datert 18.11.2019).

– Vil Kunnskapsdepartementets føringer om at UH-sektoren skal arbeide aktivt for kjønnsbalanse og etnisk mangfold, som fra tildelingsbrevene i 2019 og 2020, nå ligge som faste føringer i tildelingsbrevene framover?

– Arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold, og bekjempelse av seksuell trakassering er så viktig at vi har understreket det i tildelingsbrevene to år på rad, selv om vi generelt mener det bør være færrest mulig felles føringer i tildelingsbrevene.

Asheim har ikke tatt stilling til hvilke felles føringer det blir i neste års tildelingsbrev, men han vil ikke avvise det

Vil ha like muligheter

– Hva er de største utfordringene for å oppnå likestilling og kjønnsbalanse i forskning?

– Det er et åpenbart problem at kvinner og menn ikke har like karrieremuligheter i akademia i dag. Tanken på hvor mange kloke kvinner akademia mister hvert år er til å miste nattesøvnen av. Institusjonene gjør ikke en god nok jobb for å holde på kvinnene, selv om mange gjør en betydelig jobb med å støtte opp om tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse og mer mangfold i forskningssektoren.

– Hva med etnisk mangfold i forskning – hva er de største utfordringene for å oppnå det?

– Vi har en stor jobb å gjøre også her. Det er ikke ubetydelig hvilke øyne som ser på samfunnsproblemer.

– For å få frem ulike sider ved både problemer og løsninger er vi avhengig av å ta i bruk hele befolkningen. Evner og talent er tross alt jevnt fordelt, uavhengig av hvordan vi ser ut eller hvem vi er.

– Seksuell trakassering er et kulturproblem

– I tildelingsbrevene for 2020 står det at Kunnskapsdepartementet forventer at akademia skal arbeide for å bekjempe seksuell trakassering. På hvilken måte kan UH-sektoren best bekjempe seksuell trakassering?

– Jeg mener det ikke er regelverket eller politikken det er noe feil med, men holdninger og kultur.

– Jeg forventer at alle universiteter og høgskoler jobber for å forhindre at trakassering skjer, at det er tydelig rapporteringskanaler og at henvendelser om trakassering følges skikkelig opp.

– Departementet har understreket dette tydelig overfor universiteter og høgskoler. Det er også viktig at de som utsettes for negative ting sier ifra, slik at det blir tatt tak i og fulgt opp. Det er gjort kartlegginger, blant annet i regi av Norsk studentorganisasjon og Universitetet i Agder, som viser at trakassering er et problem vi må ta på største alvor.

Les saken: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging 

– Flere mener at både kartlegging av seksuell trakassering og forskning på seksuell trakassering er viktig. Hva mener du er viktigst, og hvorfor?

– Jeg tror ikke vi må velge enten eller.

– Kartlegging er viktig for å gi oss et bilde av omfanget, mens forskning er viktig for å få mer kunnskap om hvorfor det skjer og hvilke tiltak som best løser problemet.

Åpne om utfordringene

– Når det kommer til likestilling – både kjønnsbalanse og etnisk mangfold – hva mener du er norsk akademias styrke?

– Kjønnsbalanse har lenge vært høyt på agendaen i norsk akademia. Selv om det går for sakte, finnes det en trøst i at pilene peker i riktig retning. Vi ser økende bevissthet rundt etnisk mangfold også.

– Kif-komiteen har vært en viktig pådriver.

– Styrken vår er at vi generelt er et ganske likestilt samfunn, og at vi er i stand til å føre en åpen og ærlig debatt om de utfordringene vi har både når det gjelder kjønnsbalanse og etnisk mangfold. Jeg tror det gjør oss bedre i stand til å forbedre oss, skriver Asheim.

Les mer

Henrik Asheim ble forsknings- og høyere utdanningsminister 24. januar 2020.

Han var også konstituert kunnskapsminister fra 15. september til 26. november 2017. Asheim ledet Finanskomiteen på Stortinget fra 1. februar 2018 og fram til han ble minister i år.