Arbeid med holdninger er både viktig når det gjelder forebygging av seksuell trakassering, men også for å sikre bedre kjønnsbalanse og mangfold ved studiesteder og forskningsinstitusjoner, mener den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Iselin Nybø. (Foto: Mari Halvorsen / flickr.com)

Nybø prioriterer holdningsarbeid mot trakassering

– Det er ikke regelverket og politikken det er noe feil med, men holdninger og kultur, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Nå vil hun følge opp arbeidet mot seksuell trakassering i akademia og forskningssektoren.
02. februar 2018

– Jeg har allerede vært i dialog med universiteter og høyskoler, og tydelig markert at jeg forventer at det er klare rapporteringskanaler og at alle henvendelser om trakassering følges opp, sier Iselin Nybø.

Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren påpeker at regjeringen har nulltoleranse mot trakassering av alle slag, og at lovverket slår fast at studenter og ansatte skal ha et trygt lærings- og arbeidsmiljø.

– Jeg mener det ikke er regelverket eller politikken det er noe feil med, men holdninger og kultur, sier Nybø, og legger til at Kunnskapsdepartementet har understreket dette overfor alle statlige universiteter og høyskoler.

Se: Tildelingsbrev til universiteter og høyskoler 2018

– Holdninger kan hindre kvinners karriereutvikling

Arbeid med holdninger i akademia og forskningssektoren er ifølge Nybø ikke bare viktig når det gjelder forebygging av seksuell trakassering, men også for å sikre bedre kjønnsbalanse og mangfold ved studiesteder og forskningsinstitusjoner. Hun mener likestilling er nødvendig, ikke bare for rettferdighetens skyld, men også fordi de beste argumentene er det som bør drive kunnskapsutviklingen fremover.

– I regjeringserklæringen har vi markert at vi ønsker å stimulere til økt internasjonalisering av forskningen, og styrket deltakelse i EUs rammeprogrammer. Dette innebærer langsiktig planlegging og profesjonell håndtering av forskerkarrierer, både ved institusjonene og av individene selv, sier hun.

– Samtidig er ubevisste holdninger en utfordring for prinsippet om merittering. Det kan være et hinder, særlig for kvinners arbeidsforhold, karriereutvikling og forskningsfinansiering. Derfor har jeg stor tiltro til en ny periode med Kif-komiteens rådsarbeid. Det er svært viktig med tiltak for å motvirke holdninger som kan hindre karriere og fremgang.

#MeToo og veien videre

Før jul svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets Nina Sandberg om hva han og Kunnskapsdepartementet planla å gjøre for å sikre kartlegging og forebygging av seksuell trakassering i sektoren. I likhet med Nybø trakk Isaksen frem holdningsarbeid som et sentralt element, og lovte videre å «følge opp og understreke viktigheten av arbeidet mot trakassering» i tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene.

Da Kif-komiteen denne uken leverte sine innspill til Barne- og likestillingsdepartementet om hvordan det kan skapes varig endring etter #MeToo-kampanjen, var nettopp tildelingsbrevene gjenstand for en av anbefalingene. Kif-komiteen oppfordrer Kunnskapsdepartementet om tydelig å «kreve at institusjonene har handlingsplaner og gjennomfører tiltak som fremmer kjønnsbalanse, mangfold og har holdningsskapende arbeid og rutiner som skal forebygge trakassering og mobbing».

Andre oppfordringer fra Kif-komiteen gjelder blant annet krav til opplæring i håndtering av og uttalt nulltoleranse mot trakassering og overgrep» fra ledere i universitets- og høyskolesektoren, og mer forskning på hvilke tiltak som er effektive for forebygging og kulturendring. I tillegg gjentok komiteen kravet om at spørsmål knyttet til seksuell trakassering inkluderes i arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK).

Se video fra innspillsmøtet på regjeringens nettsider

Forventer at KD tar problemet på alvor

Ifølge Nybø vil hun altså videreføre arbeidet som gjøres både når det gjelder likestilling og mangfold, og mot seksuell trakassering. Flere aktører i sektoren mener det er viktig at Kunnskapsdepartementet prioriterer forebygging av trakassering i ulike former.


Jeg har stor tillit til at UHRs arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering vil arbeide offensivt og med konkrete tiltak, sier Mari S. Tveit, rektor ved NMBU og styreleder for UHR. (Foto: Gisle Bjørneby/NMBU) 

– Vi forventer at disse problemstillingene er på dagsorden i alle departementene, og innenfor alle sektorer. Det opplever jeg at det er, og utover det har jeg ingen konkrete forventninger til den nye ministeren foreløpig, sier Agnes Landstad. Hun er leder for Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), en samarbeidsforening for forskningsinstitutter som også er tilknyttet NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia.

Også leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit, mener Kunnskapsdepartementet i likhet med andre enheter tar problemstillingene på alvor.

– UHR forventer at Kunnskapsdepartementet er opptatt av arbeidet mot seksuell trakassering, og det opplever jeg også at de er. Som alle departementer, bør også KD bruke styringsverktøyene de har for å sørge for at sektoren følger opp med konkrete planer. De har sendt tydelige signaler om dette, sier Tveit, og viser blant annet til de nevnte tildelingsbrevene til utdanningsinstitusjonene.

Roser UHRs arbeidsgruppe

I høst nedsatte UHR en arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering, og Torbjørn Røe Isaksen har ved flere anledninger, blant annet i svaret til stortingsrepresentant Nina Sandberg, nevnt initiativet som et positivt bidrag i arbeidet mot trakassering. Det er Iselin Nybø enig i.

– Arbeidsgruppen viser at sektoren tar arbeidet mot seksuell trakassering på alvor. Det er svært viktig at det finnes en gruppe som samordner, og at det arbeides kontinuerlig med temaene, sier Nybø, og legger til at Kunnskapsdepartementet vil følge opp anbefalinger fra UHRs arbeidsgruppe.

Mari Sundli Tveit forteller at arbeidsgruppen ble nedsatt for å komme frem til de beste konkrete tiltakene, og vil uttale seg videre om temaet når gruppen har presentert sine forslag.

– Når det er sagt, tror jeg det er avgjørende at UHR og Kunnskapsdepartementet har en åpen diskusjon om temaene, og at begge parter stiller seg bak tiltakene når de skal settes ut i livet.

– Er det nok å nedsette en arbeidsgruppe i første omgang, eller har dere flere konkrete planer?

– Jeg har stor tillit til at gruppen vil arbeide offensivt og med konkrete tiltak. Ut over den har vi blant annet tatt problemstillinger rundt trakassering inn i lederopplæringen vår, og vi vil ta initiativ til utvikling av nettbaserte kurs. Dessuten er det viktig at hver institusjon går gjennom sine egne retningslinjer, sier Tveit.

Maktubalanse, midlertidighet og høyt alkoholkonsum

I kjølvannet av #MeToo-kampanjen har flere påpekt enkeltelementer ved akademia og forskningssektoren som gjør den spesielt utsatt for problemer knyttet til seksuell og annen trakassering. Blant annet nevnte UiO-professor og OsloMet-styreleder Trine Syvertsen høyt alkoholforbruk som en av flere problemstillinger i et intervju i På Høyden. Nina Sandberg skrev i det nevnte spørsmålet til den tidligere kunnskapsministeren at «strukturen i akademia er som skapt for seksuell trakassering; her arbeider unge, uerfarne studenter tett med etablerte professorer og veiledere».

– Seksuell trakassering er et problem i alle deler av samfunnet, og akademia og forskningssektoren er langt fra noe unntak. Maktforholdene her er ofte skjeve, både mellom ansatte og studenter og i ulike hierarkier av ansatte. Derfor har vi god grunn til å være spesielt bevisste på dette temaet, sier Tveit.

Ifølge Agnes Landstad er ikke de samme problemstillingene spesielt aktuelle for institusjonene tilknyttet FFA.

– Midlertidigheten er ikke spesielt høy i instituttsektoren, så det er ikke relevant for oss på samme måte som ved universiteter og høyskoler. I likhet med andre sektorer ser vi at det er overvekt av menn i teknologifagene og kvinner i samfunnsfag og humaniora, uten at det er noe dramatikk i det. Det er mange kvinner i instituttlederstillinger, så det er ingen signaler som tilsier at vi skulle ha noen spesielle utfordringer der, i alle fall ikke i større grad enn resten av samfunnet, sier hun.

– Er det aksept for høyt alkoholforbruk for eksempel ved forskningskonferanser, og kan det skape grobunn for trakassering?

– Ved konferanser i regi av FFA er ikke høyt alkoholkonsum en problemstilling, for øvrig har jeg ikke grunnlag for å si noe om det.


FFA har valgt å konsentrere seg om relasjoner mellom oppdragsgivere og oppdragstakere i arbeidet mot seksuell trakassering, siden det er et område som kanskje er spesielt relevant for instituttsektoren, forteller Agnes Landstad, leder i FFA. (Foto: Heidi Widerøe)

Setter søkelys på oppdragsforskningen

Ifølge Landstad har FFA valgt å konsentrere seg om relasjoner mellom oppdragsgivere og oppdragstakere i deres arbeid mot seksuell trakassering.

– Det er et område som kanskje er spesielt relevant for vår sektor, og derfor viktig å ta opp. Vi tror det er viktig å utvikle gode systemer.  Det er en potensiell maktubalanse i oppdragsforskningen som en kanskje bør lage en «code of conduct» rundt, eller noe som også kan brukes i kontraktsforhandling, slik at hele den norske instituttsektoren har tydelige kjøreregler å forholde seg til.

– Har dere iverksatt noen konkrete tiltak når det gjelder denne problemstillingen allerede i dag?

– Nei. Vi har et forskningsetisk utvalg, som gjelder forskningsetikk mer spesifikt, ellers forholder vi oss til Kif-komiteen. Vi har tatt et initiativ overfor komiteen, som har gitt tilbakemelding om at de vil diskutere problemstillingen, og jeg regner med at vi får en felles oppfølging når det gjelder dette.

Ifølge Landstad har ikke FFA gjennomført noen form for kartlegging av trakassering i forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker, og hun trekker frem FFA-styrets kompetanse og erfaring som bakgrunn for at de nettopp har funnet denne problemstillingen spesielt relevant i instituttsektoren.

– Er det nok å konsentrere dere om denne problemstillingen, eller bør dere se på trakassering i bredere forstand?

– Hele samfunnet bør se på trakassering i bredere forstand. Vi fant denne tematikken, som vi ikke har sett bli satt i søkelyset hos andre, og jeg tror det er her vi kan bidra med noe spesielt. Men selvsagt er seksuell trakassering et tema i hele arbeidslivet og samfunnet for øvrig, uten at det betyr at FFA som organisasjon skal ta tak i hele bredden.

– Viktig med gode rutiner

Når det gjelder alkoholforbruk i utdanningssektoren mener Mari Sundli Tveit det bør manes til forsiktighet og måtehold, på lik linje med andre bransjer.

– Samtidig vil jeg understreke at alkoholforbruk ikke er en unnskyldning for upassende og grenseoverskridende oppførsel, sier hun.

– For å få bukt med problemet og få til en kulturendring, må vi gå bredt til verks. Dette vil også UHRs arbeidsgruppe være opptatt av i sine forslag.

Iselin Nybø mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene har systemer som tilrettelegger for at studenter og ansatte kan si fra om de opplever seksuell eller annen trakassering.

– Det må finnes gode rutiner, slik at det er enkelt å si fra. Negative hendelser må følges opp og få konsekvenser. Det er fullstendig uakseptabelt at studenter opplever diskriminering og trakassering under studiene, og jeg forventer at institusjonene følger opp hver enkelt situasjon og tar vare på de involverte.

Seksuell trakassering i utdannings- og forskningssektoren

Bare 568 av over 30 000 ansatte ved norske universiteter og høyskoler signerte oppropet #MeTooAkademia, ifølge Morgenbladet. Oppropet ble startet av Marit Hovdal Moan og Sophia Efstathiou ved NTNU i høst. Moan uttalte blant annet til Forskerforum at unge forskere og studenter er spesielt sårbare for trakassering.

Ifølge Khrono oppfordret Kunnskapsdepartementet Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) om å politianmelde en ansatt ved skolen etter varsler om at vedkommende skal ha trakassert og krenket studenter over en lengre periode. KD mottok varslene i desember.

Nestleder Aleksander Berget i studentparlamentet ved UiT uttalte før jul til Itromsø at antall meldte tilfeller av seksuell trakassering ved norske universiteter har økt, men ikke ved UiT. Ifølge Berget er det skremmende fordi det tyder på store mørketall.

Bjørn Haugstad, statssekretær for kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, uttalte i oktober til Khrono at en nasjonal handlingsplan mot seksuell trakassering «neppe er løsningen», men snarere ville være «en fallitterklæring for sektorens evne til å ta dette alvorlig på egen hånd».

Kif-komiteens arbeid mot seksuell trakassering

Innspillet fra Komité for kjønnsbalane og mangfold i forskning (Kif-komiteen) til Barne- og likestillingsdepartementets innspillsmøte: Innspill til varig endring etter #Metoo fra Kif komiteen

Uttalelsen fra Kif-komiteen: Trakassering i UH-sektoren – tid for handling