– Flere kvinner har valgt mannsdominerte utdanninger, og da særlig kvinner med høyere klassebakgrunn. En viktig forklaring på dette er at mannsdominerte yrker historisk sett har hatt høyere status og lønn enn kvinnedominerte yrker, sier Sara Seehuus. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Både klasse og kjønn påvirker utradisjonelle utdanningsvalg

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.
11. mars 2020

Sara Seehuus er doktorgradsstipendiat ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet. (Foto: Hannah Christin Lerfaldet)

Doktorgradsstipendiat ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet, Sara Seehuus, har nylig publisert en artikkel i The British Journal of Sociology. Hun har forsket på forholdet mellom sosial klassebakgrunn og kjønns(a)typiske valg av høyere utdanning.

– Både klassebakgrunn og kjønn har mye å si for hva slags utdanning man velger. Men forskere ser gjerne på de to dimensjonene hver for seg. Jeg kombinerer to forskningslitteraturer – den som handler om klasse og utdanningsvalg, og den som handler om kjønn og utdanningsvalg, forteller hun.

Velger utradisjonelt når det gir gevinst

Et av hovedfunnene til Seehuus er at klassebakgrunn har noe å si for kjønnsdeling i utdanning.

– Til tross for at likestillingsutviklingen går riktig vei i Norge og de fleste andre vestlige land, så velger menn og kvinner fortsatt ofte ulike typer utdanninger og yrker, sier hun.

– Jeg er opptatt av å undersøke hva som gjør at noen ikke velger kjønnstradisjonelt, når mesteparten av forskningen ellers handler om hvorfor kvinner og menn velger tradisjonelt og forskjellig.

Seehuus finner at klasse spiller inn på om man tar utradisjonelle utdanningsvalg.

– Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning når det enten gjør det mulig for dem å bli værende i den samfunnsklassen de allerede befinner seg i, eller at de kan bevege seg fra en lavere klasseposisjon til en høyere, sier hun.

Seehuus beskriver kjønnsdelingen i valg av utdanning i Norge som moderat og relativt stabil. Kjønnsdelingen er sterkest på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole, men den er også tydelig i høyere utdanning. Men hun ser likevel en endring de siste tiårene.

– Flere kvinner har valgt mannsdominerte utdanninger, og da særlig kvinner med høyere klassebakgrunn. En viktig forklaring på dette er at mannsdominerte yrker historisk sett har hatt høyere status og lønn enn kvinnedominerte yrker, sier hun.

– For kvinner som har mødre i de kvinnedominerte yrkene med høyest status og inntekt, har det dermed vært nødvendig å velge utradisjonelt for å rykke videre oppover på samfunnsstigen.

Dette har ført til at mange av de utdanningene som tidligere har vært mannsdominerte nå er kjønnsbalanserte, eller kvinnedominerte, ifølge Seehuus.

Kvinnedominerte utdanninger forblir kvinnedominerte

– Det har skjedd mye når det gjelder kjønnsfordeling i de tidligere mannsdominerte utdanningene, og særlig innenfor prestisjeutdanninger som juss og medisin. Fra å være nesten bare menn, er det nå for eksempel mer enn 70 prosent kvinner på medisin, og et flertall av kvinner på juss, sier Seehuus.

Grunnen til at kjønnsfordelingen i høyere utdanning ikke blir mer balansert totalt sett er, ifølge Seehuus, at det fortsatt er få menn som velger de kvinnedominerte utdanningene.

 – Det har skjedd veldig lite når det gjelder kjønnsfordeling på de historisk sett kvinnedominerte utdanningene, som sykepleier, barnehagelærer og sosialt arbeid. De er ikke historisk sett kvinnedominerte, for de er jo fortsatt det.

Lavere inntekt og status i en del kvinnedominerte yrker gjør det mindre fristende for menn å velge dem:

– I utdanninger som sliter med å rekruttere menn, som sykepleier og barnehagelærer, snakker man gjerne om å iverksette tiltak for å utfordre stereotypier, og vise at dette er yrker som også egner seg for gutter. Det er viktig, men jeg tror også det har mye å si hvilke arbeidsvilkår de yrkene utdanningene leder til har.


Elisabeth Hovdhaugen er forsker I ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. (Foto: NIFU)

Elisabeth Hovdhaugen, forsker I ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), mener det at majoriteten i høyere utdanning er kvinner, delvis skyldes at sykepleierutdanningen fikk status som høyere utdanning i 1981.

– Yrkene med flest kvinner som ikke krever høyere utdanning, som frisør eller helsefagarbeider, er gjerne jobber med lav lønn. Det kan være vanskelig å få fulle stillinger, og man må ta ekstravakter eller jobbe flere steder. Det har noe med arbeidsvilkårene og lønnsnivåene i jobbene du blir tilbudt, sier hun.

Hovdhaugen har forsket på rekruttering til og frafall i høyere utdanning. Fordi få jenter velger guttedominerte utdanninger på videregående, som snekker og rørlegger, mener hun de ikke har den samme muligheten til å oppnå høy status og lønn. Det er nemlig større muligheter til å tjene gode penger hvis man for eksempel eier sitt eget rørleggerfirma, som flest menn gjør. Derfor må jenter velge annerledes.

Kulturelle forventninger påvirker valg

Vi velger utdanning ut fra hva vi oppfatter som passende for vårt kjønn – det vi tror vi er best til. Det mener Julia Orupabo, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning. Hun forsker på inkludering og ekskludering i utdanning og på arbeidsmarkedet, og fokuserer særlig på kjønn, etnisitet og klasse.

– Kulturelle forventninger, eller stereotypier, om hva jenter og gutter typisk kan eller ikke kan, betyr noe for våre valg. Jenter og gutter vurderer sine ferdigheter forskjellig, forteller Orupabo.


Julia Orupabo er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning og medlem av Kif-komiteen. (Foto: Eirin Konstad Nilsen, ISF)

– Uavhengig av faktiske ferdigheter oppvurderer for eksempel gutter sin kompetanse i matematiske fag, mens jenter nedvurderer den. Dette fører til at gutter oftere enn jenter velger utdanninger og yrker som fordrer matematisk kompetanse.

Dette fører til, ifølge Orupabo, at vi ikke bare velger utdanning ut fra hva vi kan og er best i, men også hva vi oppfatter som passende for vårt kjønn.

– Det er først når vi tror at kvinner er bedre enn menn til å gi omsorg, at vi vil handle i tråd med disse forventningene til hvordan vi forstår både egne og andres ferdigheter. I situasjoner der slike kulturelle antakelser utfordres, vil sammenhengen mellom kompetanse og kjønn få mindre betydning, forteller Orupabo.

Hun tror det er viktig å fokusere på hvordan kulturelle forventninger til kjønn også spiller en rolle på arenaer som skolen, i studietiden og i arbeidslivet.

– Utdanningsinstitusjonene i samarbeid med arbeidslivet tilrettelegger for at unge kan prøve seg i ulike fag og yrker. Slik får de unge et innblikk i ulike deler av arbeidsmarkedet, og det kan bidra til å åpne horisonten når det gjelder hva slags valg som oppfattes som naturlig og passende for jenter og gutter.

Modenhet og erfaring

Julia Orupabo fulgte i sin bok Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber unge voksne som hadde valgt en typisk kvinne- eller mannsdominert utdanning. Noen av gruppene, som for eksempel mennene på sykepleie, hadde tatt et såkalt utradisjonelt og kjønnsatypisk valg.

– Disse mennene hadde tre ting til felles. De var eldre. De hadde erfaringer fra helt andre utdanninger og yrker. Og de hadde oppdaget sykepleie litt tilfeldig for eksempel gjennom ekstravakter på sykehjem eller i omsorgsbolig, forteller Orupabo.

– Å bryte kjønnstypiske mønstre kan være svært krevende i ungdomstiden.  

Flere aspekter ved klasse

I sin artikkel skriver Sara Seehuus om hvorfor det er viktig å studere flere aspekter ved klasse samtidig. Hun tar utgangspunkt i en forståelse av klasse som er inspirert av sosiologien Pierre Bourdieu, hvor man ser på flere dimensjoner av klasse.

– Den vanligste måten å se klasse på er ut fra mengden ressurser man har, som avgjør hvor man plasserer folk hierarkisk i en tenkt klassestruktur. Her deler man inn i kategorier som arbeiderklasse, middelklasse, øvre middelklasse og overklasse.

Det som skiller Bourdieus måte å forstå klasse på fra den mest vanlige forståelsen, er at man også ser på hva slags type ressurser man har. Her skiller man mellom kulturelle og økonomiske ressurser.

– I de få studiene som har blitt gjort av betydningen av klassebakgrunn for kjønnsdelte utdanningsvalg, har man utelukkende fokusert på den hierarkiske inndelingen av klasse, forteller Seehuus.

– Jeg finner imidlertid at typen ressurser innad i hver klasse også har noe å si for om man velger kjønnstypisk eller kjønnsatypisk.

Hun viser blant annet til en forskjell innad i middel- og overklassen: Menn fra familier med mye kulturelle ressurser er mer tilbøyelige til å velge kjønnsatypiske utdanningsløp enn menn fra familier med høy økonomisk kapital, ifølge Seehuus.

Preferanser for fag dannes tidlig

Elisabeth Hovdhaugen mener utdanningsvalgene formes tidlig.

– Preferansene for visse typer fagområder dannes sannsynligvis mye tidligere enn på det tidspunktet du velger høyere utdanning. Dette ser vi når vi sammenlikner med hva folk har valgt gjennom videregående.

Hovdhaugen har også forsket på hvordan folk bytter studier underveis, og ser at både menn og kvinner oftest bytter innenfor samme felt.

– Hvis du har satt opp statsvitenskap som førstevalg, er det vanlig å bytte innad i samfunnsfag. Det er veldig sjelden at studenter bytter til et helt annet felt, som for eksempel realfag eller teknologi.

Mange av studiene innenfor samme felt anses også som relativt like når det kommer til status.

– Vi ser vanligvis at studentene velger studiene med høyest status. Men flere studier er like når det kommer til status, og da har det kanskje ikke så mye å si om man velger for eksempel historie eller statsvitenskap, forteller Hovdhaugen.

Kjønnsbalanserte studier mest populært

I dag er de fleste utdanningsløp innen høyere utdanning kjønnsbalanserte. Dette er blant annet programmer innen økonomi og administrasjon, historie og filosofi, naturvitenskap og medisin – studier som tidligere har vært mannsdominert.

Ifølge Seehuus er de kjønnsbalanserte studiene mest populære blant både kvinner og menn.

– Her er det ofte høye karakterkrav for å få studieplass. Og siden vi vet fra tidligere forskning at personer med høy klassebakgrunn i snitt har høyere karakterer, er det ikke overraskende at menn og kvinner fra privilegerte bakgrunner er overrepresentert på disse studiene, sier Seehuus.

– Utdanningsvalg reflekterer ikke bare ønsker og forhåpninger, men også muligheter og begrensninger.

Seehuus mener forskning på denne tematikken er viktig fordi man forsøker å forstå hva som ligger til grunn for kjønnsdelte utdanningsvalg.

– Kjønnsdeling i utdanning er veldig nært tilknyttet kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, som igjen har stor betydning for ulikhet mellom menn og kvinner når det gjelder for eksempel lønn, sier hun.

– Hvis man ønsker å gjøre noe med dette, er det viktig å bedre forståelsen av hva som ligger til grunn for både kjønnstypiske og kjønnsatypiske valg.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert hos Kilden kjønnsforskning.no.

Mer om studien

Studien er en kvantitativ analyse av norske registerdata. Klassebakgrunn er målt med foreldrenes klasseposisjon, som er definert på bakgrunn av foreldrenes utdanning, yrke og inntekt. Dette er målt når personene studien tar utgangspunkt i, er 16 år.

I studien er The Oslo Register Data Class Scheme brukt, et klasseskjema utviklet av Marianne Nordli Hansen m. fl. Skjemaet er spesielt utviklet for analyse av registerdata.

Utdanningskategoriene i studien er definert slik:

  • Kvinnedominerte utdanninger: over 70 prosent kvinner
  • Mannsdominerte utdanninger: under 70 prosent kvinner

Mer om kjønn og utdanning

Grunnet økningen av kvinner i høyere utdanning de siste tiårene, er det i dag få mannsdominerte studier i høyere utdanning.

Blant studiene som fortsatt er mannsdominerte er for eksempel utdanninger innenfor informasjon og datateknologi, en del ingeniørutdanninger og utdanninger i militæret, som flyver- og navigatørutdanning, eller militær ledelse med fordypning i logistikk.