Stoltenbergutvalgets oppdrag var å se på barnehage, opplæringsløpet fra barneskole til og med videregående skole samt konsekvenser av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner for deltakelse i høyere utdanning. Nå er rapporten ferdig. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Forsker om Stoltenbergutvalgets rapport:

– Økonomiske insentiver kan motvirke kjønnstradisjonelle studievalg

Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning.
08. februar 2019

Camilla Stoltenberg overrakte utvalgets utredning til kunnskapsministeren 4. februar. (Foto: Mari Lilleslåtten)

I 2017 satt Kunnskapsdepartementet ned ekspertutvalget som fikk i oppgave å samle kunnskap om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, og å foreslå tiltak for å motvirke disse, skriver Kilden kjønnsforskning.no.

Mandag 4. februar var resultatet klart, og utvalgsleder Camilla Stoltenberg kunne overlevere NOU 2019:3 «Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Bekymret for guttene

Jenter gjør det bedre enn gutter i skolen, på gruppenivå. I episode 19 av Kjønnsavdelingen kan du høre Stoltenberg forklare hvorfor kjønnsforskjellene bekymrer.

– Det er økende krav til utdanning i arbeidslivet, sier hun i episoden.

Stoltenberg presenterte selv rapporten for kunnskapsministeren.

– Det norske utdanningssystemet skal legge til rette for at alle skal utvikle seg, og kjønn skal ikke være en hindring. Vårt spørsmål er om skolen gjør det når det gjelder kjønn, i dag, sa hun.

Mange gode forslag

Liza Reisel, sosiolog og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, har forsket mye på kjønnsdelte utdanningsvalg. Hun roser utvalgets arbeid, og mener det er en god NOU med veloverveide oppsummeringer som også tar viktige forbehold.

– De legger noen viktige prinsipper til grunn. Kjønnsforskjellene skal ikke minskes ved å svekke jentenes prestasjoner. Og tiltakene for å heve guttene skal ikke øke sosioøkonomiske forskjeller.

– Vil tiltakene utvalget foreslår gi guttene bedre karakterer?

– Karakterer henger sammen med mange ting, ikke minst motivasjon. Så lenge gutter kan få gode, godt betalte jobber i mannsdominerte felt uten å ha så gode karakterer, er det kanskje ikke logisk for dem å bruke masse krefter på å få toppkarakterer i grunnskolen. Skal du for eksempel bli programmerer eller elektriker, trenger du ikke de beste karakterene.

Man behøver derimot gode karakterer for å komme inn på mange av utdanningene som er dominert av jenter, for eksempel helsefagene.

– Vi vet at jenter gjør mer lekser, jobber hardere og dermed får høyere snitt. Det er foreløpig ingen grunn til at guttene skal pushe seg selv hardere, gitt utdanningsplanene de har, sier Reisel.


– Muligheten for nedskriving av studielån eller andre økonomiske insentiver, kan gjøre det enklere for jenter og gutter å velge utradisjonelt, sier Liza Reisel. (Foto: ISF)

Utvalget foreslår et grep de mener vil redusere forskjellene mellom guttegruppen og jentegruppens grunnskolepoengsum med åtte prosent. Å beregne poeng etter fagenes timetall.

– Dette forslaget er fornuftig og veldig billig, sier Liza Reisel.

– Det vil gjøre overvekten av språkfag mindre, og poengsummen blir bedre for gutter. Men det er ikke gitt at det vil gjøre forskjellen mindre på sikt. Det kan gi gutter i snitt litt høyere grunnskolepoeng, men samtidig kan det for eksempel bli viktigere for jenter å få enda bedre karakterer i matte.

For dystert syn på arbeidsmarkedet

Utvalget forventer store endringer i arbeidsmarkedet, og et økende gap i utdanningsnivået hos kvinner og menn. Reisel er kritisk til disse antagelsene.

– Jeg er uenig i den implisitte forventningen om at det bare er høyere utdanning som vil være verdifull i framtidas arbeidsmarked.

Hun leser Statistisk Sentralbyrå sine fremskrivinger for arbeidsmarkedet annerledes enn Stoltenberg.

– Det vil være stort arbeidskraftsbehov i mannsdominerte yrker med krav til videregående fagutdanning, til tross for robotisering. Ufaglærte vil det derimot bli mindre bruk for fremover.

I dag er det en overvekt av jenter i høyere utdanning, noe som blant annet skyldes at en del av de kvinnedominerte yrkene krever bachelorgrad. Men også på mer prestisjefylte studier, som medisin, psykologi og juss, er det en overvekt av kvinnelige studenter. Utvalget foreslår å arbeide videre med å standardisere ordninger for tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn dersom kjønnsbalansen er 80/20.

De foreslår også økonomiske insentiver.

– Dette er et veldig interessant virkemiddel, sier Reisel.

Hun mener det kan gjøre det enklere for jenter og gutter å krysse grensen mellom det som forventes av deres kjønn, og det som er mer uvanlig i dag. Hvis en gutt kvier seg for å velge sykepleierutdanningen, eller en jente for å velge dateteknikk, kan muligheten for nedskriving av studielånet gi flere begrunnelser å lene seg på.

Reisel tror kjønnsstereotypier styrer mange unges yrkes- og utdanningsvalg i dag, særlig for de som er usikre på hva de skal velge. De faller ofte ned på et valg som er i tråd med forventninger til menn eller kvinner, forteller hun.

– Derfor kan økonomiske insentiver motvirke kjønnsstereotype valg.

Les hele saken hos Kilden kjønnsforskning.no.