Ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er mange i dag redde for å snakke om holdninger til kvinner, fordi det virker litt gammeldags. Men både i næringslivet og i akademia finnes det holdninger om at kvinner ikke er like faglig motiverte og interesserte, slår hun fast. (Foto: Kimm Saatvedt)
Ombud Hanne Bjurstrøm:

– Vi må fortsatt kjempe mot gammeldagse holdninger til kvinner i akademia

Hele 83 prosent av professorer i matematikk og naturfag i Norge er menn. – Kvinner i akademia er offer for den subtile ulikestillingen som vi har i Norge, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
14. november 2018

Hvorfor er det så vanskelig å lykkes i arbeidet med å skape kjønnsbalanse innenfor akademias mannsbastioner? Det var temaet for likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøms innlegg på fredagens likestillingskonferanse på Universitetet i Oslo (UiO).

Bjurstrøm mener at kultur og holdninger til kvinner i akademia er blant de viktigste årsaksforklaringene.

– Jeg opplever at vi er redde for å snakke om holdninger til kvinner, fordi det virker litt gammeldags. Men både i næringslivet og i akademia finnes det holdninger om at kvinner ikke er like faglig motiverte og interesserte som menn, sa hun. 

Diskriminering skjer, også i Norge

Som likestillings- og diskrimineringsombud har Bjurstrøm erfart at kvinner ofte har det største ansvaret i familielivet, og at det fortsatt er forventet at de skal ha hovedomsorgen for barna. Derfor har mange et inntrykk av at kvinnelige akademikere ikke er like dedikerte til forskningen sin.

– Noen av sakene vi har mest av hos ombudet er graviditetsdiskriminering i arbeidslivet. Vi tror gjerne at det ikke er sånn i Norge, men det er det.


– Vi må være ærlige å si at det er en utfordring i Norge å bygge seg opp en karriere i akademia og stifte familie samtidig,  sa likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm på likestillingskonferansen. (Foto: Benedicte Sørum) 

Også i akademia opplever mange gravide kvinner diskriminering.

– De får ikke avansementer og stipender som de trodde de skulle få, fordi de skal i svangerskapspermisjon eller er i det. Det er en politisk målsetning i Norge at man skal kunne få barn og ha en arbeidskarriere samtidig, men vi må være ærlige å si at det er en utfordring.

– Kvinner i akademia er offer for den litt subtile ulikestillingen som vi har i Norge.

Metoo-bevegelsen, som også fikk feste i norsk akademia gjennom oppropet #MeTooAkademia, viste nettopp det, ifølge Bjurstrøm.

– Vi har hatt en del saker om seksuell trakassering knyttet til det akademiske livet. Vi har spesielt en utfordring i noen fagmiljøer, som i kunstfeltet og innenfor medisin.

Med det hadde hun en klar oppfordring:

– Det er nødvendig å sette i gang tiltak og virkemidler for å endre på dagens situasjon. Mitt mandat er å være pådriver for at virkemidler for kjønnsbalanse og kulturendring iverksettes.

Støtte i forskningen

Bjurstrøms uttalelser om at det fortsatt eksisterer kjønnsstereotype holdninger til kvinner i akademia, finner støtte i forskningsprosjektene som ble presentert på fredagens konferanse. De har blitt gjennomført som en del av BALANSE-prosjektet Front - Female Researchers On Track – ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat-Nat) på UiO, som nå er ved veis ende.


Øystein Gullvåg Holter viser i sin forskning at det fortsatt eksisterer kjønnsstereotype holdninger til kvinnelige akademikere i Mat-Nat-fagene ved UiO. (Foto: UiO)

Øystein Gullvåg Holter har de siste årene forsket på holdninger til kjønn og karriere blant kvinnelige og mannlige akademikere ved Mat-Nat-fakultetet. På konferansen presenterte han sine funn fra dybdeintervjuer med menn ansatt i akademiske toppstillinger. Ifølge informantene har økt konkurranse, internasjonalisering og tøffe arbeidsvilkår bidratt til å skape en “maskulin forskningsmodell” – en modell som bidrar til å favorisere menn.

– Dette ble forklart ut fra at kvinner og menn ofte har ulike familieforpliktelser, og menn står derfor også bedre stilt i møte med konkurranse fra utenlandske forskere.

Informantene mente imidlertid at kvinnene i større grad velger å trekke seg ut fra akademia, mer enn at de blir skjøvet ut, forteller Holter.

– I intervjuene ble det blant annet trukket fram at kvinner takler stresset dårligere enn menn.

Som en del av Front-prosjektet har Gullvåg Holter også sett på masterstudentenes holdninger til kjønn og likestilling. Selv om mange legger vekt på kjønnsforskjeller, er studentene på Mat-Nat klart likestillingsorienterte, påpekte han.

– 82 prosent av de kvinnelige studentene og 71 prosent av de mannlige mener at partnere bør bruke like mye tid på familieliv, husarbeid og betalt arbeid. Bare en liten andel – 10 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene – er enig i utsagnet om at ‘likestillingen har kommet langt nok’.

– Samtidig mener 34 prosent av kvinnene og 39 prosent av mennene at det er viktig å anerkjenne at kvinner og menn er fundamentalt forskjellige.

Fortsatt stor kjønnsubalanse

Rundt 200 akademikere og likestillingsarbeidere var påmeldt til konferansen som skulle gi et innblikk i hvordan fakultetet har jobbet de siste tre årene for å bedre kjønnsbalansen i akademiske toppstillinger.

Det har lenge vært et stort behov for kjønnsbalansetiltak innenfor Mat-Nat-feltet, slo dekan Morten Dæhlen fast.

– Dette har historisk sett vært en mannsbastion, og det er fortsatt en overvekt av menn innenfor feltet i dag, sa han.

At det fortsatt er en høy grad av kjønnsubalanse på professornivå innenfor matematikk og naturfagene, bekreftet Mari Teigen, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.

– Mens 29 prosent av alle professorer i Norge er kvinner, utgjør kvinner kun 17 prosent av professorene innenfor matte- og naturfagene, sa Teigen, som også er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning.

Saken fortsetter under bildet.


Søylediagrammet viser prosentandelen for kvinnelige professorer innenfor seks ulike fagområder i Norge. Kilde: CORE - Senter for likestillingsforskning, 2017.

Langsiktig kulturprosjekt


Professor i farmasi og studiedekan Solveig Kristensen har ledet likestillingsprosjektet Front ved Mat-Nat-fakultetet, UiO. (Foto: UiO)

Kjønnsfordelingen på professornivå på Mat-Nat-fakultetet ved UiO er nokså lik den på landsbasis innenfor realfagene. Da fakultetet søkte om bevilgninger fra Forskningsrådet, var under 20 prosent av fakultetets professorer kvinner. Dette på tross av det er tilnærmet like mange kvinner som menn på bachelor- og masternivå.

Med hjelp fra BALANSE-programmet, har Mat-Nat-fakultetet satt i gang opprykkstiltak, ledelsesprogrammer og ulike forskningsprosjekter for å øke kunnskapen om de ansattes egne erfaringer knyttet til kjønn og karriere.

Ifølge prosjektleder og studiedekan Solveig Kristensen har fakultetets ansatte lært mye gjennom prosjektet, men arbeidet med å skape kjønnsbalanse er langsiktig, og ikke et ferdig prosjekt.

– Vi kan kalle det et kulturprosjekt som tar lang tid, sa Kristensen.

– Kulturendringen handler om å få likestillingsperspektivet inn i alt vi gjør. Den bevisstheten har ikke vi hatt, men det har endret seg nå, sa Kristensen da hun ble intervjuet av Kilden kjønnsforskning.no.

 

 

 

 

Front - Female Researchers on Track

Forskningsrådets BALANSE-program, som støtter tiltaks- og forskningsprosjekter som har som mål å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse i Norge, ga i 2015 støtte til prosjektet Front ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

For å nå målet om om bedre likestilling for ansatte og kulturutvikling for kjønnsbalanse, har fakultetet satt i gang følgende tre hovedtiltak:

  • Opprykkstiltak
  • Ledelsesprogrammer
  • Forskningsprosjekter

9. november ble det arrangert avslutningskonferanse for prosjektet på UiO. Les mer om Front her