Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet får fire millioner kroner fra Forskningsrådet til et treårig likestillingsprosjekt. Prorektor Kenneth Ruud leder det nye prosjektet. (Foto: UiT)

To nye BALANSE-prosjekter i nord

To nye BALANSE-prosjekter er klare for oppstart i sommer. Ledelse og kunnskapsformidling står sentralt for begge prosjektene, sammen med varige struktur- og kulturendringer i organisasjonen.
16. mai 2018

Norges forskningsråd er i gang med den tredje runden av BALANSE-tildelinger. Siden programmet ble opprettet i 2013, har 13 norske forskningsinstitusjoner mottatt finansiering til tiltak for å skape økt kjønnsbalanse på toppnivå i norsk forskning.

Denne gangen er det UiT Norges arktiske universitet, ledet av prorektor Kenneth Ruud, og Nord universitet, under ledelse av prorektor Reid Hole, som har fått støtte. De har til sammen blitt tildelt 7 millioner kroner, og de to prosjektene varer i tre år.

Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet

Prestisje er et prosjekt der hele UiT deltar. Gjennom en bevilgning på 4 millioner kroner, vil universitetet jobbe for å utvikle det de omtaler som “innovative strukturelle tiltak”. Prosjektet skal på denne måten bidra til å forandre kultur og tenkemåter, og slik skape varig kjønnsbalanse i hele organisasjonen. 

I 2011 mottok universitetet Kunnskapsdepartementets likestillingspris. Ifølge prorektor og professor i teoretisk kjemi, samt leder for BALANSE-prosjektet, Kenneth Ruud, har UiT gjort fremskritt i arbeidet med kjønnsbalanse i flere sammenhenger, men har fortsatt en vei å gå når det kommer til vitenskapelige toppstillinger og ledelse av store forskningsprosjekt.

– Dersom vi ser på forsknings- og undervisningsstillinger, har vi oppnådd god kjønnsbalanse. Unntaket er delvis vitenskapelige toppstillinger og kanskje spesielt ledelse av store forskningsprosjekt, og det er nettopp derfor vi nå satser på dette nivået, sier Ruud.

Selv om gjennomslagsprosenten for kvinner og menn på eksterne prosjekter er omtrent lik, så er budsjettene for eksternfinansierte forskningsprosjekter ledet av menn høyere enn de som er ledet av kvinner, forteller Ruud.

– Hvordan skal dere snu denne trenden?

– I likhet med andre nordiske institusjoner har arbeidet for kjønnsbalanse ved UiT stort sett hatt et individfokus, med blant annet mentorprogram og kursvirksomhet for å øke kvinners kompetanse. Men vi har ikke lykkes med å skape så god kjønnsbalanse som vi ønsker, forteller han. 

Han mener det nå er nødvendig å tenke nytt.

– En viktig del av arbeidet består av å finne ut av hvordan vi som institusjon ikke lykkes, og jobbe mer med struktur og kultur som skaper balanse. Gjennom kunnskapskartlegging og informasjonsformidling kan vi få til endringer.

Ifølge Ruud starter BALANSE-prosjektet ved UiT med følgende tiltak:

  1. Systematisk kartlegging:
    Prosjektledelsen skal gjennom Prestisje foreta en kartlegging og analyse for å avdekke hvordan kjønnspartiskhet kan påvirke kvinner og menns muligheter til å nå opp til forskerlederstillinger.
  2. Dialog om forskning, kvalitet og kjønnsbalanse
    Gjennom en serie møter vil forskningsledere kunne reflektere over kjønnsperspektiver i forskning og egne erfaringer med valg av ledelse.
  3. Workshop- basert arbeid om lokale forhold
    Her vil prosjektpartnere invitere fagmiljøer med høy grad av kjønnsubalanse, der målet er å jobbe med lokale forhold og tenkemåter som hindrer arbeidet med kjønnsbalanse innenfor hvert fagfelt.
  4. Utviklings- og formidlingsarbeid om kjønnsdimensjoner ved vurderinger av kvalitet
    Prestisje-prosjektet ønsker dessuten å legge vekt på informasjonsspredning og formidling av hvordan kjønnsnormer og subjektive vurderinger påvirker hva som anses som faglig kvalitet og godt lederskap. Målet er at denne kompetansen gjør det lettere for organisasjonene å ta bevisste valg og vurderinger knyttet til likestilling.
  5. Kunnskapsdeling: utvikling av kurspakker til UiTs lederutviklingsprogram
    I tråd med UiTs handlingsplan for likestilling mellom kjønnene, skal Prestisje sikre at kunnskap om kjønn og karriere på universiteter formidles til ansatte i lederposisjoner. 


Prorektor Reid Hole leder det nye likestillingsprosjektet ved Nord universitet. (Foto: Nord universitet)

Kvinner i toppstillinger og faglig leiing ved Nord universitet

Det andre prosjektet som har fått støtte fra BALANSE, er Kvinner i toppstillinger og faglig leiing ved Nord universitet, ledet av dr.scient. og prorektor for forskning, Reid Hole. Prosjektet har et totalt budsjett på 6 millioner kroner over tre år, der Norges forskningsråd har tildelt 3 millioner kroner. Målet med prosjektet er å øke kvinneandelen i faglige stillinger og toppledelse. Nord universitet har i dag god balanse på rektorat- og dekanatnivå, men under dette nivået finner vi de største utfordringene, forteller Hole.

– Kvinneandelen blant professorene er lav. Mens kvinnene er i flertall blant de ansatte innenfor samfunnsvitenskap, lærerutdanning og sykepleievitenskap, er det mannsdominans i økonomi, biovitenskap og akvakultur, sier han.

Hole mener BALANSE-støtten kommer på rett tidspunkt, og at det vil gi fortgang i arbeidet med å skape kjønnsbalanse på professornivå.

– I strategien som styret vedtok i september 2017, heter det at universitetet vil rekruttere både nasjonalt og internasjonalt, der kulturelt mangfold og kjønnsbalanse vil bidra til et kreativt miljø som skal prege både forskning og utdanning. Det innebærer at vi vil rekruttere fra ulike land, men også fra ulike kulturer innad i landet.

– Strategien varer ut 2020, og med BALANSE-prosjektet vil vi kunne nå strategiske målsetninger på et tidligere tidspunkt.

Hole og prosjektledelsen har delt prosjektet inn i fire følgende deler:

  1. Fremskaffe forskningsbaserte tiltak i tråd med “beste praksis” og drive følgeforskningsprosjekter internt på de ulike fakultetene underveis. Et av målene er å utvikle en kunnskapsbase med oversikter over kjønnsfordelingen innenfor ulike stillingskategorier, og oversikter over tilgjengelige balansetiltak.
  2. Skissere og igangsette tiltak som er strategisk tilpasset institusjonens kompetanseplan, de ansattes ulike karriereløp og utfordringer på de ulike fakultetene. Tiltakene skal forankres i institusjonens ledelse og skal bidra spesifikt til kvalifisering av kvinner for de faglige toppstillingene.
  3. Økt vektlegging av temaer som kjønnsbias i rekrutteringsprosesser i lederutviklingsprogram.
  4. Opprette lederkurs for at kvinnelige ledere skal kunne bli rekruttert til forskningsledelse.

I likhet med Ruud ved UiT Norges arktiske universitet, vil Hole arbeide for at prosjektet skal bidra til å skape varige struktur- og kulturendringer ved Nord universitet. Men Hole mener at det også er nødvendig å jobbe på individnivå, og styrke tilbud om kompetanseutvikling for kvinnelige forskere. Prosjektet ved Nord universitet vil derfor igangsette følgende tiltak: 

  • Professorkvalifiseringsprogram
  • Kurs i skriving av opprykkssøknad
  • Prosjektverksteder og skriveverksteder
  • Kvalifiseringsstipend og belønningsordninger
  • Kurs i nettverksbygging og ressursmobilisering
  • Øremerkede mobiliseringsstipend
  • Veilederkurs
  • Mentorordninger

Tiltakene vil bli fulgt av lengre prosesser som vil bidra til varige endringer som vil støtte opp om prosjektets hovedmålsetting med flere kvinner i toppledelse og i faglige stillinger.

Artikkelen ble opprinnelig publisert hos Norges forskningsråd.

Om BALANSE-programmet

BALANSE er et program opprettet i Norges forskningsråd, med en programperiode på 10 år, 2013-2022. Budsjett for perioden anslås å være om lag 130 millioner kroner med forbehold om Kunnskapsdepartementets bevilgninger fra år til år. Programstyret har så langt bevilget 51 millioner kroner til 13 prosjekter, og 10 millioner kroner til forskningsinnsats gjennom NordForsk.

Det planlegges en ny utlysning i slutten av 2018.

Les mer om programmet hos Forskningsrådet.

Forskning på seksuell trakassering:
En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.
07. september 2018