Det er et rettssikkerhetstap at nesten ingen saker som gjelder seksuell trakassering ender i domstolene, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Ombudet har jobbet lenge for et lavterskeltilbud for seksuell trakassering, og synes det er positivt at Diskrimineringsnemnda trolig skal håndheve alle trakasseringssakene fra neste år. (Foto: Kimm Saatvedt)

– Total mangel på rettssikkerhet for ofre for seksuell trakassering

I dag må saker om seksuell trakassering tas opp i domstolene. Nå jubler flere for et kommende lavterskeltilbud som skal gjøre det enklere for ofrene.
28. mai 2018


Forslag om lavterskeltilbud for seksuell trakassering sendes nå på høring, ifølge barne- og likestillingsminister Linda H. Helleland. (Foto: Astrid Waller)

Diskrimineringsombudsloven, som trådte i kraft 1. januar i år, medførte endringer i håndhevingsapparatet for diskriminerings- og trakasseringssaker. Den nyopprettede Diskrimineringsnemnda har fått oppgaver overført fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og den tidligere Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Mens juridisk saksbehandling skal foregå i den nyetablerte nemnda, skal LDO fortsette med informasjons- og veiledningsarbeid.

I motsetning til andre former for trakassering, håndheves ikke forbudet mot seksuell trakassering av Diskrimineringsnemnda. Personer som utsettes for seksuell trakassering må ta saken til domstolene, og risikerer dermed store økonomiske og personlige belastninger. Det skal forandres fra neste år, etter at opposisjonspartiene på Stortinget har sikret flertall for at nemnda skal få myndighet til å behandle slike saker.

– Allerede før sommeren vil jeg sende på høring et forslag om å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering, lovte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland da hun nylig holdt likestillingspolitisk redegjørelse for Stortinget.

LDO ønsker lavterskeltilbud

Blant dem som lenge har jobbet for et lavterskeltilbud også for saker om seksuell trakassering, er likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

– Det nåværende unntaket er svært uheldig, for det er vanskelig å bringe saker som gjelder seksuell trakassering for retten. Mange er bekymret for konsekvensene og kostnadene det kan medføre, og vi ser at det nesten ikke er noen saker som ender i domstolene. Etter vårt syn betyr det et rettssikkerhetstap for mange som er utsatt for denne typen trakassering. Derfor er vi kjempeglad for at Stortinget nå har besluttet at regjeringen må komme med et forslag om at nemnda også skal behandle disse sakene, sier Bjurstrøm.

Hun er også fornøyd med fordelingen av ansvarsområder mellom LDO og Diskrimineringsnemnda.

– Vi er opptatt av at vi må ha en god veiledningstjeneste, både for de som utsettes for seksuell trakassering og for arbeidsgivere og organisasjoner. Derfor synes vi det er veldig hyggelig at Stortinget har fastslått at veiledningstjenesten er viktig og skal forankres hos ombudet. Vi gjør allerede mye av dette arbeidet i dag, men har problemer med lite ressurser, og håper selvfølgelig det følger ressurser med en utvidet veiledningsfunksjon for oss.

Ifølge Bjurstrøm er det for tidlig å si noe om hvordan lavterskeltilbudet for ofre for seksuell trakassering vil fungere i praksis. Likevel tror hun det er positivt at Diskrimineringsnemnda skal være aktøren som håndhever alle typer trakasseringssaker, slik det foreløpig ser ut til.


– At Diskrimineringsnemnda får myndighet til å håndheve seksuell trakassering er en ekstremt viktig endring. Det sender et signal til de som utsettes for seksuell trakassering, de som trakasserer og til samfunnet generelt om at slike handlinger får konsekvenser, sier Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning. (Foto: Karoline O. A. Pettersen)

– Total mangel på rettsikkerhet med dagens system

Bjurstrøm er ikke alene om å ønske lavterskeltilbudet velkommen.

– Når nemnda får myndighet til å håndheve disse sakene, er det en prinsipielt ekstremt viktig endring. Det sender et signal til de som utsettes for seksuell trakassering, de som trakasserer og til samfunnet generelt om at slike handlinger får konsekvenser, sier sosiolog og forsker ved Nordlandsforskning, Helga Eggebø.

– Slik det er nå, er det egentlig en total mangel på rettssikkerhet for de som utsettes for seksuell trakassering. De har ingen steder å klage. Foreløpig er signalet som sendes at det er fritt frem å trakassere folk seksuelt, fordi ingen kommer til å klage eller ta sakene til retten, og det med god grunn.

Eggebø henviser til en artikkel i Advokatforeningens medlemsblad (nr. 12, 2014), og mener flere profilerte advokater med erfaring fra saker som gjelder seksuell trakassering oppfordrer til ikke å ta slike saker til retten.

– Grunnen er at sjansen for å vinne er liten, og sjansen for selv å måtte betale saksomkostninger er stor. Når det sees i sammenheng med det lave antallet av slike saker som er tatt til domstolene, tyder det på at det ikke er noen reell rettssikkerhet for de som utsettes for seksuell trakassering. I praksis er de henvist til et rettsapparat som ikke tar sakene.

­– Ofre har mistet tålmodigheten

Eggebø var medlem av det regjeringsutnevnte Likestillingsutvalget, som allerede i 2011 påpekte at det er behov for et lavterskeltilbud for saker som gjelder seksuell trakassering, på lik linje med andre former for trakassering. Blant medlemmene var også Øystein Gullvåg Holter, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Et slikt lavterskeltilbud er viktig for å skape mer rettferdighet og større åpenhet, mener Holter, som også er medlem av Kif-komiteen.

– Det er både et behov for å komme ofre og varslere i møte, og for å rette opp eksisterende diskriminering. I tillegg er det et klart behov for å vite mer om hva det er som skaper seksuell trakassering i det vi omtaler som «likestillingslandet Norge», og hvordan vi kan forebygge det. Ofre for seksuell trakassering har mistet tålmodigheten, og det har skjedd en stor endring. Et område som tidligere har vært taushetsbelagt, har nå blitt blottlagt.

Holter er blant medlemmene i den nyopprettede arbeidsgruppen UHRMOT i Universitets- og høgskolerådet, som skal jobbe mot mobbing og trakassering. Han mener lavterskeltilbudet også kan bidra til positive konsekvenser for akademia og forskningssektoren.


– Det gjenstår å se, men vi har grunn til å tro at et lavterskeltilbud vil føre til en vesentlig forbedring, sier Øystein G. Holter, professor og medlem i Kif-komiteen og i UHRs arbeidsgruppe mot trakassering. (Foto: UiO)

– UHR-arbeidsgruppen vil gjennomføre en første kartlegging og deretter foreslå videre oppfølging. Hva det vil bety for forbedring av varsling og tilbud gjenstår naturligvis å se, men vi har grunn til å tro at et slikt lavterskeltilbud vil føre til en vesentlig forbedring.

– Vil øke rapporteringsraten

Med dagens regelverk er det svært få saker om seksuell trakassering som tas gjennom rettssystemet. Ifølge en rapport utarbeidet av LDO i 2014, endte bare seks slike saker i domstolene i perioden 2002–2013. Holter mener lavterskeltilbudet kan føre til at flere som utsettes for seksuell trakassering vil få sakene behandlet.

– Lavterskeltilbudet vil ganske sikkert øke raten for rapportering, i alle fall dersom tilbudet blir godt utformet. Hvis det blir ensidig konsentrert om straff og skyld, kan rapporteringen bli lavere og løsningsevnen dårligere.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm tror også endringen vil føre til at flere melder fra om seksuell trakassering og tar sakene videre for behandling.

– Vi er mest opptatt av det forebyggende arbeidet, og at ambisjonen må være å hindre at trakassering forekommer. Når det er sagt må vi nok regne med at flere saker blir tatt videre med innføringen av et lavterskeltilbud, det er også hensikten.

Krever nulltoleranse

Selv om Bjurstrøm er glad for at lavterskeltilbudet skal innføres, mener hun altså forebyggingsarbeid er det aller viktigste.

– I det øyeblikk sakene har kommet til et konfliktnivå der det er aktuelt å prøve saken for nemnda, har ofte kvinnene, eller det fåtallet av menn som blir utsatt for trakassering, allerede sluttet i jobben, sier hun.

– Derfor er det viktig å ha et godt system for at arbeidsgivere og organisasjoner er beinharde på nulltoleranse for den type holdninger. Men når det likevel skjer, er det utrolig viktig at ofrene har en instans å gå til, der det ikke er krevende å få prøvd saken sin.

– Kan lavterskeltilbudet virke forebyggende ved at det blir tydelig at trakassering får konsekvenser?

– Det kan godt hende, og det ser vi kanskje når flere saker bringes opp. Men selv om førstegangsbehandlingen av disse sakene skal flyttes fra domstolene til nemnda, vil den innklagede alltid kunne prøve saken for domstolene dersom nemnda kommer frem til at det har forekommet seksuell trakassering. Jeg tror også det er veldig viktig at vi vil se flere eksempler på hvordan slike saker håndteres, for i dag har vi ikke noen tydelige retningslinjer gitt av en instans, når så få saker bringes for domstolene.

Mener #MeToo-kampanjen har bidratt til endring

Både Holter og Eggebø mener #MeToo-kampanjen, der emneknaggen brukes til å vekke oppmerksomhet om seksuell trakassering og overgrep, har bidratt til å skape grobunn for tiltak som lavterskeltilbudet.

– #MeToo var ikke bare en bølge, men noe som må følges opp over tid. Det handler om åpenhet om hva som faktisk skjer i organisasjonene, og hvordan man skaper og opprettholder et bedre arbeidsliv, sier Holter.

– Det er vanskelig å tenke seg at man kunne ha banket igjennom et lovverk der man fortsatte å insistere på et unntak for seksuell trakassering i dag. Etter at #MeToo har blitt en kraftfull sosial bevegelse på globalt nivå, er det et logisk politisk tiltak å fjerne det som er et veldig merkelig og dårlig begrunnet unntak for seksuell trakassering, sier Eggebø.

– Viktig for ofre og innklagedes rettssikkerhet

Ifølge Eggebø er lavterskeltilbudet også et nyttig tiltak som kan bidra til klarhet i flere av diskusjonene #MeToo-kampanjen har medført.

– Mange har hevdet at det er vanskelig å vite hvor grensen går for hva som er trakassering og hva som bør karakteriseres som noe annet. Et lavterskeltilbud kan bidra til at vi får rettspraksis å vise til gjennom flere konkrete tilfeller, sier hun.

– I tillegg er det flere som omtaler #MeToo-sakene som har fått oppmerksomhet i mediene som en slags «gapestokkjustis», snarere enn et ordentlig rettssikkerhetssystem. Det ser ut til å være en konsekvens av at de som utsettes for seksuell trakassering ikke har noe annet alternativ enn å gå ut i pressen. Dermed er et lavterskeltilbud også viktig i debatten om rettssikkerheten til de som utøver seksuell trakassering. Det er bedre og prinsipielt mer riktig å kunne få klagesaker håndhevet juridisk enn å overlate både de utsatte og de som anklages for trakassering til mediene som den eneste muligheten for rettsinstans.

Mer om arbeid mot seksuell trakassering

Diskrimineringsombudsloven trådte i kraft 1. januar 2018. En nyopprettet Diskrimineringsnemnd tar seg nå av juridisk saksbehandling i diskriminerings- og trakasseringssaker, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har ansvar for informasjons- og veiledningsarbeidet.

I motsetning til andre former for trakassering, håndheves ikke forbudet mot seksuell trakassering av Diskrimineringsnemnda. Men opposisjonspartiene på Stortinget fikk i vår flertall for at nemnda skal få myndighet til å behandle også slike saker.

I en nylig likestillingspolitisk redegjørelse uttalte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland at et forslag om lavterskeltilbud skal sendes på høring før sommeren.

En ny likestillings- og diskrimineringslov trådte også i kraft i år. Les et utdrag fra aktuelle lovtekster på våre sider.