Arne Bardalen var direktør ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) da han ble oppnevnt til varamedlem i Kif-komiteen i 2014. Nå deler han og flere utgående medlemmer av sin erfaring fra arbeidet i Kif-komiteen. (Foto: NIBIO)

Høydepunkter fra fire år med Kif-komiteen

Det vanker både skryt og selvkritikk fra utgående medlemmer i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
21. desember 2017


Martin Stølevik er personalsjef i Sintef. (Foto: Sintef)

Noen går ut, andre kommer inn. Fra januar 2018 er den femte Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) klar. Før det vil vi høre erfaringene til medlemmene som nå avslutter sin periode etter fire år i komiteen.

Les også: Ny komité for kjønnsbalanse og mangfold er klar

På hvilke områder mener Kif-medlemmene de har fått til mest, hva er de beste opplevelsene de har hatt i Kif-komiteen og hvilke anbefalinger har medlemmene til dem som skal ta over?

Presser fram endring i en sektor preget av stabilitet

– Hvilke forventninger hadde du med deg inn i Kif-komiteen?

– Jeg kjente ikke til komiteen fra før, og startet med få forventninger. På lik linje med mange andre trodde jeg at likestilling og kjønnsbalanse var på plass i Norge, sier Martin Stølevik, personalsjef i Sintef.

– Jeg var veldig interessert i å lære mer om hvordan vi kan jobbe med likestilling og mangfold, særlig i instituttsektoren. Jeg ønsket å kunne bidra med egne erfaringer fra instituttsektoren, etter fem år i styret til Forskningsinstituttenes fellesarena. I tillegg ville jeg få fram hvordan lederperspektiver og utfordringer ser ut fra en instituttdirektørs posisjon, sier Arne Bardalen, nå spesialrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Andre har forsket på likestilling:

– Jeg har tidligere deltatt i forskningsprosjekter om kjønn, likestillingspolitikk, medborgerskap og kjønn i arbeidslivet. I hele perioden som komitémedlem har jeg samtidig jobbet direkte med kjønn i akademia, som forsker i prosjektet Balanse-Bergen. Jeg følte meg dermed hjemme i Kif-komiteens arbeid og mandat, sier Sevil Sümer, forsker II ved Uni Research Rokkansenteret.


Sevil Sümer er forsker II ved Uni Research Rokkansenteret. (Foto: Hilde Kjerland)

– Jeg var veldig opptatt av å få gode diskusjoner om mangfold i forskning og hvordan det kan brukes som en konkurransefaktor, sier Silvija Seres, direktør i TechnoRocks.

Studentrepresentantene er opptatt av å se kjønnsbalanse og mangfold ut fra studentenes perspektiv.

– Jeg var spent på å være studentrepresentant i en komité som konsentrerer seg om forskere og forskning, sier Johanne Vaagland, studentrepresentant fra Universitetet i Bergen. 

– Det var å få være med å jobbe med noe av det jeg mener er viktigst; mangfold og likestilling. Sektoren vi pusher i vårt arbeid er kjent for å skape stabilitet. For å kunne gjøre det i tiden framover, er vi avhengige av at ulike mennesker får ta del i arbeidet og at ulike perspektiver løftes fram. Min forventning var å sette dagsorden og påvirke institusjoner til å utvikle seg i retning av komiteens mandat, sier Kai Steffen Østensen, studentrepresentant fra Universitetet i Agder.

Lav kunnskap, få forventninger

Hvilke forventninger møtte du fra din institusjon eller fra andre, da du startet i Kif-komiteen?

– Inntrykket mitt er at forskningsinstitusjonene ønsker konkrete råd og praktisk hjelp med å oppnå mangfold i forskning og ledelse, sier Seres.

Men at det var få tydelige forventninger, er det flere som er enige om.

– Mitt institutt hadde, og har fortsatt, for lite kunnskap om Kif-komiteens arbeid. Så lite at ledelsen, både tidligere og nåværende, ikke har tydelige forventninger til hva komiteen kan bidra med i instituttets arbeid med likestilling og mangfold, sier Bardalen.

– Jeg har heller ikke opplevd noen særskilte forventninger til NIBIO fra vår eier, Landbruks- og matdepartementet, annet enn at vi skal rapportere i henhold til kravene, sier han.

– Jeg opplever også få forventninger. Folk er interessert, men har ofte samme oppfatning som jeg hadde før jeg kom inn i komiteen. De tenker: “Er dette egentlig et problem i Norge i dag?”, forteller Stølevik.

Men Norsk studentorganisasjon (NSO) hadde klare forventninger, ifølge Østensen:

– NSO forventer at Kif-komiteen skal være med å utfordre sektoren til å tenke på mangfold og likestilling, i tillegg til å være en premissleverandør i mellomleddet mellom institusjonene og politikerne.

Kif-komiteen avdekker hull i likestillingsarbeidet

Hva synes du er den viktigste innsatsen fra Kif-komiteen i perioden 2014-2017?

– Jeg vil særlig trekke fram to ting. For det første har vi klart å holde fokuset på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver. Innsatsen Kif-komiteen og flere legger ned er nødvendig for at ikke disse temaene skal bli glemt eller nedprioritert i alt det andre man også ønsker å få til. For det andre har vi bidratt til å få fram mer kunnskap om etnisk mangfold i forskning gjennom utredningene vi har bestilt og finansiert, sier Stølevik.


Silvija Seres er direktør i TechnoRocks. (Foto: Nordstrandsfotografene)

Seres trekker fram den nordiske konferansen om likestilling i akademia som Kif-komiteen arrangerte i november, samt de mange institusjonsbesøkene. Studentrepresentant Vaagland er enig:

– Institusjonsbesøkene er kjempeviktige. Vi skulle jo ønske at institusjonene fikk det til på egenhånd. Men så lenge det ikke skjer, er det viktig at Kif-komiteen både samler inn og sprer kunnskap om likestilling og mangfold i sektoren. Det at komiteen kommer på besøk, presser institusjonene til å vise hva de gjør for å bli bedre.

Sümer var med i arbeidsgruppa som kom opp med tiltak for større etnisk mangfold i akademia. Hun synes Kif-komiteen løste utfordringen med utvidet mandat, som inkluderte etnisk mangfold i tillegg til kjønnsbalanse, på en god måte.

– Jeg deltok både i bestillingen av mangfoldsutredningen, og satt i arbeidsgruppa som foreslo tiltak i etterkant av utredningen. Som forsker ved Uni Research har jeg også gjennomført en pilotstudie om mangfold, sier Sümer.

– Utforming av en veileder som viser hvordan omstilling på institusjonene kan brukes til å få bedre likestilling, var også en viktig innsats i perioden. Veilederen har blitt et nyttig verktøy når organisasjoner jobber med omstillingsprosesser, sier Sümer.

– Helt på tampen av perioden har komiteen tatt et oppgjør med seksuell trakassering i sektoren. Det er det både naturlig og viktig at Kif gjør, sier Østensen.

Han framhever i tillegg komiteens arbeid for å øke kvinneandelen både i leder- og i toppstillinger, samt pådriverarbeidet for å få fram mangfoldstatistikk, som ikke tidligere har vært mulig.

– Arbeidet med etnisk mangfold har bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Kif-komiteens arbeid, og i noen grad også nådd fram til institusjonene, mener Bardalen.

– Kif har også vært en tydelig stemme i saker som har vært mye omtalt i media. Og den har bidratt til å utfordre departementer i høringsprosesser der likestilling og mangfold langt på vei har vært glemt, sier Bardalen.

Kif bør definere mangfold

Hva bør Kif-komiteen gjøre mer eller mindre av?

– Kif-komiteen bør fortsette å styrke kunnskapsgrunnlaget, og øke innsatsen med formidling til både forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Komiteen kan kanskje også finne arbeidsmåter som enda bedre når fram til ledelsen, særlig i instituttsektoren, siden den sektoren ofte kommer i skyggen av UH-sektoren, sier Bardalen.


Johanne Vaagland er studentrepresentant fra Universitetet i Bergen. (Foto: Adrian Søgnen)

– Jeg ønsker mer vekt på det internasjonale mangfoldsaspektet, alt fra forskningsmobilitet både inn og ut fra Norge og etnisk mangfold i forskning mer generelt. Mangfold er viktig for kreativitet og nye perspektiver, like mye som for rettferdighetens skyld, mener Seres.

– Komiteen bør besøke flere institusjoner for å lytte, lære og oppfordre til bredere arbeid med mangfold og likestilling. I tillegg bør komiteen jobbe fram mer statistikk på mangfoldsfeltet og helst definere hva sektoren legger i mangfold, oppfordrer Østensen.

Vaagland legger til at debatten om seksuell trakassering har fornyet argumentet for å utvide mandatet til også å gjelde studenter.

– Å utvide mandatet til også å handle om studenter, ville nok blitt for mye dersom ikke komiteen fikk økte ressurser. Samtidig passer det noen ganger bedre enn andre at forskning og utdanning – ansatte og studenter – ses mer i sammenheng enn vi gjør i dag. Det blir for eksempel for snevert å bare se på ansatte når vi vet at seksuell trakassering også skjer mellom ansatte og studenter, sier Vaagland.

Politihøgskolen gjorde inntrykk

Hva husker du best fra disse fire årene i Kif-komiteen?

– Jeg synes institusjonsbesøkene har vært givende. Anledningen til å treffe ledelsen og dermed ha mulighet å gi innspill til deres spesifikke likestillings- og mangfoldsutfordringer har vært spennende, sier Sümer.

Vaagland er spesielt opptatt av et bestemt besøk.

– Jeg husker aller best institusjonsbesøket på Politihøgskolen. De fortalte om hvordan de jobbet for å rekruttere studenter fra minoritetsmiljøene. Det var utrolig inspirerende å høre hva de gjorde, at de omtrent gikk fra dør til dør, og hvor bevisste de var på å skape tillit til politiet blant minoriteter, sier Vaagland.

Flere er opptatt av samarbeidet internt, mellom medlemmer, leder og sekretariat:

– Jeg har lært mye av Kif-komiteens arbeid og føler at jeg har bidratt en del gjennom min egen forskning. Samarbeidet med sekretariatet har gått veldig bra og jeg synes de gjør en flott jobb, sier Sümer.


Kai Steffen Østensen er studentrepresentant fra Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

– Jeg husker den famlende starten da mangfold kom inn som nytt tema fra starten ved mandatutvidelsen i 2014. Usikkerheten på hvilke mangfoldsperspektiver og temaer som var mest sentrale overrasket meg, sier Bardalen.

 Få fram alt det positive med mangfold

Noen anbefalinger til nye medlemmer?

– De nye medlemmene bør hjelpe til mer enn vi i siste komité klarte med å være aktive ut, med sosiale medier og foredrag. Slik kan de lette trykket på leder og sekretariat, mener Seres.

Hun oppfordrer også til å formidle kunnskapen som finnes om mangfold:

– Vær tøffere på kommunikasjon rundt de positive sider av mangfold i forskning!

– Fortsett med institusjonsbesøk og delta mer i den offentlige debatten, mener Vaagland.

– Det lureste er å bidra inn i arbeidet med saker. Sett dagsorden med temaer du selv mener er viktig ut fra mandatet, og få med deg seminarer, institusjonsbesøk og det som er. Det gjør arbeidet enda mer givende, sier Østensen.

– En ny komité bør avklare hva som forventes av medlemmene, hvilken kompetanse og kapasitet man er i stand til å bidra med. Slik kan ansvaret for å følge opp særskilte temaer fordeles mellom medlemmene, mener Bardalen.

– Ny komité bør også legge en mer ambisiøs plan for hvordan man kan sette dagsorden i enda større grad, både i relevante fora innen sektorene, og ved å bruke media proaktivt. Kontakten med styrene i UHR og FFA bør være tett, og man bør delta på årsmøter i disse organisasjonene med temaene komiteen jobber med, sier han.

– At Kif både er en pådriver og en kunnskapsbank for sektoren når det kommer til arbeid med likestilling er veldig viktig, sier Vaagland.