I Danmark får du lite gehør om du argumenterer for at kvinner skal ha samme mulighetene til en akademisk karriere som menn. Det sier Per Holten-Andersen, rektor ved Copenhagen Business School (CBS). (Foto: CBS)

Danskene dårligst på likestilling

De er dårligst i klassen her i Norden når spørsmålet kommer til kjønnsbalanse i akademia. Hva er det med Danmark?
04. oktober 2017

– Skal du argumentere for likestilling i Danmark, er det først og fremst økonomiske begrunnelser som når fram. Man kan for eksempel peke på hvilken sløsing det er med ressurser å ikke fremme talentfulle kvinners karriere, sier Per Holten-Andersen.  

– Derimot får du lite gehør om du argumenterer ut fra et rettighetsperspektiv, altså at kvinner har rett til de samme mulighetene til akademisk karriere som menn.

Holten-Andersen er rektor ved Copenhagen Business School (CBS). Han har lenge vært engasjert i arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i dansk akademia.

Under EU-gjennomsnittet

Holten-Andersen har blant annet vært med i en ekspertgruppe, satt ned av daværende utdannings- og forskningsminister Sofie Carsten Nielsen. Målet var at gruppen skulle anbefale noen tiltak for å bedre kjønnsbalansen i dansk akademia.

Det er nemlig sårt tiltrengt.

I en undersøkelse fra 2010 var Danmark det eneste nordiske landet som lå under EU-gjennomsnittet på 20 prosent kvinnelige professorer. Mens Finland toppet listen med 24 prosent kvinner, og Norge hadde 21 prosent, var Danmark helt nede på 15 prosent kvinnelige professorer. Det viste en rapport skrevet på oppdrag fra den daværende norske Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen).

– I Danmark har man hatt større tro på holdningsendring og mindre på egne satsinger for en bedre kjønnsbalanse, sa forskeren bak rapporten den gangen, Solveig Bergman.

Les rapporten Norden – et steg nærmere kjønnsbalanse i forskning?

Liten interesse for likestilling

Et par år senere så stipendiat Mathias Wullum Nielsen ved Aarhus Universitet i Danmark på strukturelle barrierer for kjønnsbalanse i forskning.

Les Wullums doktoravhandling “New and persistent gender equality challenges in academia”.

– Overordnet sett kan man si at den politiske interessen for likestilling i akademia er beskjeden i Danmark, sammenlignet med Norge og Sverige, sa Nielsen da i et intervju med Kifinfo.

Han mente årsaken til de nasjonale forskjellene lå i ulikheter mellom de nasjonale likestillingsdiskursene.

– I denne sammenhengen er det viktig å huske at den generelle danske likestillingsdebatten kjennetegnes av en større grad av konsensus enn i Norge og Sverige, sa Nielsen.

– I Danmark har man en forestilling om at et fornuftig nivå av likestilling allerede er oppnådd. Dette smitter selvfølgelig også over på måten man snakker om likestilling ved universitetene på.

Og da ekspertgruppen la fram sin rapport i 2015, var det altså økonomiske grunner som ble vektlagt av forsknings- og utdanningsministeren selv i forordet.

«Vi har bruk for alle talenter i dansk forskning, hvis Danmark også framover skal være et konkurransedyktig samfunn.»

– Men seks uker etter at rapporten ble lagt fram, fikk Danmark ny regjering. Dermed ble det stille om hele rapporten, sier Per Holten-Andersen.

Usunn kultur

Tine Jess satt også i ekspertgruppen. Hun er til daglig professor i medisin ved Aalborg Universitet og overlege ved Bispebjerg og Fredriksberg sykehus.

– At bare 20 prosent av professorene ved de danske universitetene er kvinner, skyldes ikke et historisk etterslep. Det skyldes en usunn kultur, som forhindrer at de dyktigste kvinnene vurderes til toppstillingene i akademia.

Hun kaller det Rip-Rap-Rup-effekten, eller på norsk: Ole-Dole-Doffen-effekten.


Kvinneunderskuddet blant professorer i Danmark skyldes en usunn kultur, mener Tine Jess. (Foto: Claus Boesen)

– Man ansetter sine egne speilbilder. Så lenge 80 prosent av toppsjiktet i dansk forskning – de som sitter i rådene, fondene, professorstillingene og i universitetsledelsen – består av menn, fortsetter denne kjønnsmessige skeivdelingen. Vi ser det i de danske grunnforskningssentrene, der kjønnsfordelingen avhenger av senterlederes kjønn.

Dette er mulig fordi 25 prosent av alle faste ansettelser i dansk akademia foregår uten utlysning.

– Da ender det som regel med at en mann får jobben. Når stillingene lyses ut og er gjenstand for fri konkurranse, har kvinnene større sjanse til å få jobben enn sine mannlige medsøkere, rett og slett fordi de er bedre kvalifisert når de først søker, sier Jess.

– En slik fri utlysing burde jo for øvrig være i universitetenes interesse, ettersom de slik tiltrekker seg de beste kandidatene.

Jess får støtte fra Holten-Andersen:

– Resultatet av denne manglende frie konkurransen er at det i dag ikke nødvendigvis er de best kvalifiserte som sitter i de ulike toppstillingene.

Tiltaksplan

Ved Per Holten-Andersens egen institusjon, CBS, har de nå laget en tiltaksplan for mangfold generelt, der man skal fokusere på kjønn og likestilling de første årene.

– Vi jobber med å innhente fakta for å få oversikt over situasjonen med hensyn til kjønn i vår virksomhet. Vi ser blant annet på lønn, og må konstatere at der er det betydelige forskjeller om vi ser på personlige tillegg.  Slike tillegg kan man søke på om man har gjort en ekstra innsats, for eksempel ved å ta initiativ til ulike forskningsprosjekter eller samarbeid med næringslivet, sier Holten-Andersen.

– Kvinner søker i langt mindre grad om personlig tillegg, og når de gjør det, får de mindre enn sine mannlige kollegaer. Dette er en problemstilling vi nå graver dypere i.

Også vilkårene for fødselspermisjon er noe de ser nærmere på ved CBS. Systemet for utbetaling av fødselspenger er annerledes i Danmark, sammenlignet med for eksempel Norge. Kort fortalt er fødselspenger avhengig av jobbsituasjon og type kontrakt, der arbeidsgiver ofte betaler ut fødselspenger, men kan få deler av det refundert av staten. Ettersom kun to av permisjonsukene er øremerket medforelderen, er det stort sett den fødende kvinnen som tar ut hele eller det aller meste av permisjonen.

– Om du er på en midlertidig kontrakt der du er betalt av en ekstern forskningsbevilgning, trekkes fødselspengene av dette forskningsprosjektets budsjett. Det gjør at forskningsledere kvier seg for å ansette yngre kvinner på et prosjekt, sier Holten-Andersen.

– Derfor har vi innført en ordning der det er CBS sentralt som betaler for de ekstra lønnsutgiftene til fødselspermisjonen, slik at det ikke skal være det enkelte instituttet eller forskningsområdet som betaler.

8.–9. november 2017 kommer Holten-Andersen til Oslo, for å delta på konferansen Creating a competitive edge through diversity – leadership for Nordic research excellence towards 2030. Her vil han være en av deltakerne i en paneldebatt om akademisk ledelse og arbeidet for økt likestilling og mangfold.

Konferanse i november

Konferansen Creating a Competitive Edge through Diversity – Leadership for Nordic Research Excellence towards 2030 skal foregå den 8. og 9. november i Oslo.

Påmeldingsfristen er 20. oktober.
NB! Bindende påmelding etter 10. oktober.

8.–9. november 2017 kommer Holten-Andersen til Oslo, for å delta på konferansen. Her vil han være en av deltakerne i en paneldebatt om akademisk ledelse og arbeidet for økt likestilling og mangfold, sammen med mange flere.

Konferansen arrangeres av Komité for kjønnsbalanse og mangfold I forskning (Kif-komiteen). Kif jobber for kjønnsbalanse og økt etnisk mangfold i forskningssektoren, og for å fremme kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning.

Mer om Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif)