Er det kjønnskvotering som må til for å øke mannsandelen på psykologi? (Foto: Marte Mesna)

− Psykologien trenger flere menn

Guttedagen på Psykologisk institutt vil forhåpentligvis øke andelen mannlige søkere til psykologstudiet, men mye tyder på at det må sterkere lut til for å jevne ut kjønnsbalansen.

05. mars 2015


– Det er mange gutter med høyt karaktersnitt som søker psykologi, men jentene har ofte et enda høyere karaktersnitt, sier Kjetil Sundet, leder ved Psykologisk institutt. (Foto: UiO)

− Rundt 75 prosent av de som tas opp på profesjonsstudiet i psykologi, er jenter – og de kvalifiserte guttene som søker, kommer ofte ikke inn, forteller Kjetil Sundet, som er leder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

I dag arrangeres for første gang Psykologisk institutts guttedag for elever ved videregående skoler. Hundre gutter fra østlandsområdet er valgt ut til å overvære foredrag, laboratoriebesøk, guidet campus-tur og festmiddag. Arrangementet er lagt opp etter malen fra NTNUs og Handelshøgskolen i Bergens tilsvarende jentedager, der målet er å rekruttere jenter til mannsdominerte studier. Det er første gang et lignende tiltak rettes mot gutter.

De flinke gutta slås på målstreken

Psykologstudiet har vært kvinnedominert i hvert fall de siste femten årene, og årsakene er delte: Dels skyldes det at langt flere kvinner søker seg inn på profesjonsstudiet i psykologi, men dels kommer det også av stor konkurranse og en hard opptaksordning.

− Nåløyet er trangt, og det er den lille andelen med det absolutt høyeste karaktersnittet fra videregående som kommer inn på profesjonsstudiet i psykologi. Og der er nesten alle jenter, sier Sundet.

− Akkurat det er en viktig grunn til at vi er så iherdige på å få iverksatt tiltak for å jevne ut kjønnsbalansen: Det er mange veldig flinke gutter som søker på studiet, men som ikke kommer inn, fordi jentene stiller hakket sterkere enn dem og får plassene, forteller han.

Inntil nå har det vært satset på holdningskampanjer og rekrutteringstiltak for å øke interessen blant flere og gjøre søkermassen mer variert, blant annet med besøk av profesjonsstudenter på videregående skoler.

Les vår sak UiO sier nei til kjønnspoeng for gutter

− Foreløpig har disse rekrutteringskampanjene ført til at det generelt blir flere søkere, men det har ikke gjort noe med kjønnsbalansen. Guttedagen er det første tiltaket som er uttalt og spesifikt rettet mot gutter, og håpet er jo at det skal få enda flere av guttene med høyt karaktersnitt til å søke, forteller Sundet.

Han understreker at ønsket om flere mannlige studenter ikke handler om at kvinner ikke er bra nok til å være psykologer.

− Tvert imot, de er selvfølgelig veldig flinke, og de er også flinke forskere. Men som samfunn har vi en forpliktelse til også å tilby befolkningen mannlige terapeuter, sier han.

− Når man skal avhjelpe Norges befolkning med deres helsevansker, er det viktig å ha et variert tilbud av fagpersoner. Det er mange yrkessituasjoner der kjønn på forskjellige måter kan oppleves som viktig, for eksempel i barnefordelingssaker eller i rusomsorgen.

Derfor er det også på profesjonsstudiet instituttlederen anser kvinnedominansen som prekær – det er ingen ambisjoner om å iverksette drastiske tiltak på masterprogrammet eller innen forskningen.


− Mangfold er også viktig for å sikre kontinuerlig utvikling av faget og forebygge faglig stagnasjon, sier barne- og ungdomspsykolog Per Martin Løken. (Foto: Vegard Giskehaug)

Fare for et rent kvinnestudium

Nestleder i Yngre psykologers utvalg (YPU) i Norsk psykologforening og praktiserende barne- og ungdomspsykolog Per Martin Løken stiller seg bak Sundets bekymring om en kjønnshomogen arbeidsstokk.

− Det er viktig med en variert psykologstand i arbeidslivet for å møte variasjonen blant pasienter og klienter, sier han.

Løken understreker at han ikke uttaler seg på vegne av YPU, men som enkeltstående fagperson.

− Kjønn er selvfølgelig irrelevant for den enkeltes psykologs fagkompetanse, men på gruppenivå kan menn og kvinner bidra med ulike kvaliteter i en terapisituasjon i kraft av kjønnsbaserte forutsetninger og erfaringer, mener han.

Kjetil Sundet kan fortelle at det er en reell frykt blant de ansatte på instituttet at kjønnsubalansen skal være selvforsterkende.

− Vi ser faren for at vi befinner oss ved et slags vippepunkt, og at dersom skjevheten blir stor nok, vil dette igjen føre til at det bikker over i enda større ubalanse, sier han.

– Altså at de få gutta som får tilbudet, takker nei fordi de ikke ønsker å gå på noe som står i fare for å bli et rent kvinnestudium – og at det dermed blir et rent kvinnestudium.

– Kvotering må til

Sundet håper og tror guttedagen og lignende rekrutteringstiltak kan bidra til å øke andelen mannlige søkere.

− Men jeg er skeptisk til om det vil få utslag på selve inntaket likevel, sier han.

− Så holdningskampanjer og rekrutteringstiltak er vel og bra, men du mener det må sterkere lut til for å se reell endring i studentmassen?

− Det er det jeg er redd for, ja. Min holdning er at universitetsledelsen selv må avgjøre hvilke strukturelle tiltak som iverksettes, men i løpet av året kommer det til å bli lagt frem forslag fra oss om å innføre en ordning som sikrer en tilstrekkelig andel gutter på profesjonsstudiet i psykologi, sier Sundet.

− Generelt mangfold er viktigere enn kjønn

Matias Bals er en av årets avgangsstudenter på profesjonsstudiet i psykologi, og vet noe om hvordan det er å være i mindretall. I kullet han tilhører, er så mye som 89 prosent av avgangsstudentene kvinner.

− Jeg har medstudenter som har opplevd det som litt rart å være eneste mann i seminargruppa og så videre, men rent studiemiljømessig synes jeg personlig at det ikke er noe problem, sier Bals.

Han er, som Sundet og Løken, mer opptatt av at det bør være variasjon blant psykologer ute i arbeidslivet. Bals mener imidlertid at det kan være et feilgrep å se seg for blinde på kjønnsdimensjonen.

− Jeg synes det er et mye større problem at profesjonsstudentene nesten utelukkende består av hvit øvre middelklasse med samme etniske og kulturelle bakgrunn, og norske forgjengere bak seg i generasjoner, sier han.

− Studentmassen er veldig homogen, og på veldig mange andre områder enn kjønn. Jeg opplever at de aller fleste av oss har veldig lik bakgrunn. Den formen for homogenitet kan gjøre oss mindre bevisste på at vi tilhører en bestemt del av befolkningen, og mindre bevisste på samfunnsstrukturer som virker forskjellig på oss og andre samfunnsgrupper. Et større mangfold i etniske grupper og klassebakgrunn ville definitivt gagnet både profesjonen og dem vi møter i terapirommet, mener han.

− Jeg tror psykologer generelt er gode til å tune seg inn på andres livssituasjon og bakgrunn, og det er selvfølgelig en del av hva en god psykolog skal være i stand til. Men en veldig homogen yrkesgruppe vil unektelig føre til en smalere forståelsesramme samlet sett. Dette ser jeg på som langt mer problematisk enn at det er flere kvinnelige psykologer og færre mannlige.

Bals understreker at han ikke er negativ til verken kjønnspoeng eller rekrutteringstiltak spesifikt rettet mot gutter.

− Hvis det er sånn at gutter som har gode nok karakterer, og med det er teoretisk sterke nok til å klare studiet, slås på målstreken av enda litt flinkere jenter, er det jo klart kjønnspoeng er et fornuftig tiltak for å jevne ut balansen. Men igjen: Det løser bare en veldig liten del av problemet med manglende variasjon, sier Bals.

Han mener man både burde spre rekrutteringsblikket ut mot andre faktorer enn kjønn, samt å justere opptaksordningen – og nevner motiverte søknadsbrev og intervjuer av aktuelle søkere som mulige tiltak.

− Det er nødvendig at videregåendekarakterer er en del av vurderingsgrunnlaget, for det er et hardt studium. Men jeg kunne tenke meg en opptaksordning der man opererer med et minimumskrav for karaktersnittet, og at øvrige ting som i større grad måler personlig egnethet og ikke bare akademiske meritter, også kan tas i betraktning.


− Jeg synes det er et mye større problem at studentene nesten utelukkende består av hvit øvre middelklasse med samme etniske og kulturelle bakgrunn enn at det er få menn, sier psykologstudent Matias Bals. (Foto: Marte Mesna)

Først kjønnspoeng, så intervju?

Kjetil Sundet understreker at de er bevisste på den generelle mangfoldsproblematikken, og at de har dette i tankene når rekrutteringstiltak utformes. Han kan også fortelle at motiverte søknader har vært vurdert som ett av flere mulige tiltak som kan åpne for større variasjon ved opptak.

− Men det er enormt ressurskrevende, så frem til nå har vi ikke kunnet forsvare det. Det samme gjelder intervjuer, som dessuten også har en del problematiske sider – det blir mye trynefaktor og gagner en viss type personligheter, mener han.

− Da saken ble aktualisert første gang for fire år siden, ble det åpnet for kjønnspoeng som et konkret tiltak for å sikre at kvalifiserte, mannlige søkere ble gitt studieplass. Alternativet i dag kan være en kvoteordning, men som sagt overlater jeg til universitetsledelsen å bestemme virkemiddelet.

Per Martin Løken i Yngre psykologers utvalg påpeker også at motiverte søknader og intervjuer er gode, men ressurskrevende tiltak.

− Det vil være omfattende og kostnadskrevende å innføre slike elementer i opptaksprosessen, men min vurdering er at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en slik ordning. Kjønnspoeng og kvotering er andre og mindre kostnadskrevende løsninger jeg mener kan være aktuelle for å bidra til økt kjønnsbalanse blant norske psykologer, sier han.

− I tillegg til de rent terapeutiske konsekvensene, er mangfold også viktig for å sikre kontinuerlig utvikling av faget og forebygge faglig stagnasjon. Videre er varierte arbeidsmiljøer mer utviklende, sier Løken.

Guttedagen

Psykologisk institutt arrangerer for første gang guttedag for elever fra videregående skole med foredrag, guidet tur og festmiddag.

Informasjonsdagen er laget etter modell fra tilsvarende jentedager ved Handelshøyskolen i Bergen og de teknologiske fagene ved NTNU. Håpet er å øke andelen kvalifiserte, mannlige søkere.

Blant foredragsholderne er Jan-Ole Hesselberg (kjent fra «Folkeopplysningen» og «Typisk deg»), Henning Bang som skal snakke om gruppepress, og Tor Levin Hofgaard, som blant annet vil fortelle hvilke muligheter studiet gir på arbeidsmarkedet.

Se også

Profesjonsstudiet i psykologi

  • Profesjonsstudiet i psykologi tilbys i Norge ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet og NTNU.
  • Profesjonsstudiet skiller seg fra masterstudiet i psykologi, som gir vitenskapelig kompetanse i psykologi som fag, men ikke autorisasjon som psykolog og rett til å behandle pasienter.
  • Tidligere foregikk opptak til profesjonsstudiet basert på oppnådd karakter i årsenheten i psykologi. Denne ordningen har gradvis blitt erstattet med direkteopptak fra videregående skole gjennom Samordna opptak.
  • Ordningen med direkteopptak har vært praktisert ved UiO siden 2007, ved NTNU siden 2011 og praktiseres fra og med 2016 også ved UiB. UiT har fortsatt gammel ordning med femårig profesjonsstudium, men vurderer å innføre ordning med direkteopptak.
  • Det kreves et svært høyt karaktersnitt for å komme inn på profesjonsstudiet. I Oslo lå snittet i 2014 på 65,7 poeng i ordinær kvote, og på 55,8 for førstegangsvitnemål.
  • Faget har de siste femten årene vært sterkt kvinnedominert, og mellom 70 og 75 prosent av studentene som tas opp, er kvinner.
Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019