Direktør Norunn S. Myklebust ønsker blant annet å forbedre kjønnsbalansen på instituttet gjennom samarbeid med universitetene. (Foto: Arnstein Staverløkk, NINA)

- Arbeidet må starte tidligere

Norsk institutt for naturforskning arbeider bredt for å sikre en bedre kjønnsbalanse i forskerstaben. Men det er fortsatt langt igjen til målet om 50 prosent kvinnelige biologer på instituttet. Direktøren mener likestillingsarbeidet må starte allerede på universitetene.

28. februar 2014

– Fremgangen går seint. Vi har ennå ikke klart å gjøre nok når det gjelder å oppnå målet om full kjønnsbalanse i forskerstaben vår, innrømmer Norunn Sæther Myklebust, administrerende direktør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hun sikter til at andelen kvinnelige forskere ved NINA er relativt lav.

NINAs egne tall fra januar 2014, viser at det totalt er 24 prosent kvinnelige forskere ansatt ved instituttet. De høyeste forskerstillingene har en kvinnerepresentasjon på bare 17 prosent. Til sammenlikning er kvinneandelen blant forskerpersonalet på universiteter og høgskoler nærmere 46 prosent, og 24 prosent kvinnelige professorer (Statistikk fra 2012).

Skeiv balanse fra starten

Myklebust understreker at hun gjerne skulle ha sett at instituttet var kommet lenger når det gjelder målet om kjønnslikevekt. De siste årene har kvinnerepresentasjonen blant forskerne ved NINA gått både opp og ned igjen.

– I dag står vi på samme sted som vi gjorde for fem år siden, men i 2011 var vi oppe i 28 prosent kvinnelige forskere. Hovedårsaken til den siste nedgangen er at to kvinnelige forskere fikk nye jobber ved universitetet, sier Myklebust.

Direktøren mener den skeive kjønnsbalansen henger igjen helt fra da Norsk institutt for naturforskning ble etablert i 1988. Den gangen lå det faglige fokuset på tradisjonell vilt- og fiskeforskning, områder innenfor biologien som var mannsdominerte. På den tiden var det også en liten overvekt av menn på biologistudiet som helhet. I dag er biologi generelt sett et kvinnedominert fag, og om lag 60 prosent av alle biologistudenter er kvinner.

– Skeivfordelingen fra den gang henger fortsatt igjen fordi det er så veldig få hos oss som slutter før naturlig avgang ved pensjonsalder. De blir fordi de trives her, og det er jo i seg selv svært positivt. Samtidig betyr lav turnover at ting tar tid, understreker Myklebust.

– NINA har lav turnover, men samtidig sluttet to kvinner i 2011. Ser du et mønster i at det slutter flere kvinner enn menn? 

– Nei, i løpet av de tre siste årene er det akkurat like mange kvinner som menn som har sluttet. Noen har gått av med pensjon, noen har sluttet på grunn av andre jobber, i tillegg til midlertidige stillinger som stipendiater og postdok.

– Hvorfor slutter kvinner i NINA?

– Den viktigste årsaken er at dyktige kvinner som jobber i NINA er svært attraktive også på andre arbeidsplasser, sier Myklebust.  

Fortsatt ansettes flest menn

NINA-direktøren forteller at de alltid innkaller minst én av hvert kjønn til jobbintervjuer, under forutsetning av at søkerne er kvalifisert til stillingen. Begge kjønn skal også være representert i tilsettingskomiteene, og instituttet praktiserer moderat kjønnskvotering ved tilsettinger.

– Vi ansetter nye forskere når vi har mulighet til å opprette nye stillinger på grunn av vekst i markedet. Som selvstendig stiftelse er vi helt avhengig av marked og etterspørsel, forklarer hun.

Statistikk fra de siste tre årene viser at det i denne perioden gjennomgående var flere kvinner enn menn som søkte på utlyste vitenskapelige stillinger hos NINA. Til sammen var det 261 kvinnelige søkere og 199 mannlige søkere. Bare i 4 av 13 utlyste vitenskapelige stillinger var det flere menn enn kvinner som søkte, i følge Myklebust. Resultatet av tilsettingsprosessene i perioden var likevel at det ble ansatt 6 kvinner og 10 menn.

– Til tross for at det søkte flere kvinner enn menn på stillinger hos dere de siste tre årene, ble det altså totalt ansatt flere menn enn kvinner. Hva manglet de kvinnelige søkerne?

– I de siste utlysningene har vi sett mange dyktige jenter på søkerlistene. Det er imidlertid sånn at vi må ansette den best kvalifiserte og som passer best inn i fagprofilen i stillingen, uavhengig av om dette er en kvinne eller en mann. Foruten vitenskapelig kompetanse vektlegger vi blant annet potensiale for å skaffe prosjekter i oppdragsmarkedet samt generell kompetanseprofil. Denne vurderingen gjøres i hver ansettelsessak, og dette har ført til ansettelse av flere menn enn kvinner i perioden.

– Det er viktig at realfagsjenter oppfordres til å tenke marked og anvendt kompetanse når de velger seg karrierevei og profil, sier direktøren.

Må starte med studentene

– Hva mener du er det viktigste tiltaket for å bedre kvinnerepresentasjonen ved NINA i framtiden?

– Området der det er mest å hente nå, er nok om man kunne sikre at flere dyktige kvinner tar master- og doktorgrad på de fagemnene som er relevante for vårt arbeid. Dette ligger delvis utenfor vårt innflytelsesområde, påpeker Myklebust.

NINA-direktøren sier at hun skulle ønske at universitetene i større grad kunne bidra aktivt på dette området.

– Jeg ønsker også at Forskningsrådet kommer med tiltaksmidler som vi og universitetene kunne ha benyttet til å styrke likestillingsarbeidet. Vi søkte BALANSE-programmet i 2013, men fikk dessverre avslag. Vi vil søke igjen i 2014. Vi trenger ekstra ressurser dersom vi skal iverksette mer omfattende tiltak. 

Norsk institutt for naturforskning tar også tak i dette selv, blant annet ved å tilby biologistudenter masteroppgaver innenfor instituttets prosjekter.

– Informerer NINA også om hva som trengs for å få jobb hos dere?

– Ja vi har høy aktivitet både overfor studenter og elever i videregående skole. Vi arrangerer informasjonsmøter og treff på NINA, samt at vi har stands både på forskningsdagene og på campus i forbindelse med ulike arrangementer.

– Vi har også flyttet hovedkontoret vårt til campus i Trondheim. Det bidrar til at vi nå kommer tettere på studentene ved NTNU.


Norunn S. Myklebust. (Foto: Arnstein Staverløkk, NINA)

Positiv utvikling

– Hvordan arbeider dere ellers for å oppnå jevnere kjønnsfordeling på NINA?

– Vi jobber med likestilling i alle prosesser, sier Myklebust. Både jeg og alle mine mellomledere jobber veldig målrettet med å få kvinner inn på alle områder.

NINA har et formelt oppnevnt likestillingsutvalg og en handlingsplan for likestilling. Myklebust mener det er et godt samarbeid mellom ledelsen og likestillingsutvalget. Hun understreker at instituttet de siste årene også har hatt en positiv utvikling på mange områder når det gjelder likestilling og kvinnerepresentasjon. Blant annet trekker hun fram at NINAs styre består av fem kvinner og tre menn.

– Vi har god kvinnerepresentasjon både i ledelsen, den administrative avdelingen og blant instituttets ingeniører og overingeniører. Det samme gjelder våre interne råd og utvalg, sier Myklebust.

Hun forteller at NINA i tillegg har fått til god kvinnerepresentasjon blant sine stipendiater og i postdok-stillinger.

Aktivt nettverk for kvinner

Norsk institutt for naturforskning har i tillegg et aktivt nettverk for kvinnelige forskere, FemiNINA, som blant annet gir innspill både til ledelsen og til likestillingsutvalget.

– Blir nettverket hørt? Får det gjennomslag for sine ideer?

– Ja, vi hører på alle gode forslag! 

Direktøren forteller at nettverket blant annet har satt i gang en mentorordning for kvinner som de selv drifter. Dette fikk de NINA-prisen for i 2011. FemiNINA har også engasjert seg i spørsmål som angår ansettelsesprosesser og opprykksystemet ved instituttet. (Se mer om dette i Nettverksstøtte ga resultater).

– Nettverket har fra begynnelsen engasjert seg i arbeidet for en jevnere kjønnsfordeling. I tillegg fokuserer de på å ivareta de kvinnene som allerede er ansatt hos oss, forteller Myklebust.

FemiNINA blant annet laget en liste med råd til lederne ved personalavdelingene som handler om fødsels- og foreldrepermisjon. Formålet er blant annet å gi de kvinnene som ønsker det mulighet til å ha kontakt med jobben under fødselspermisjonen. I tillegg holder nettverket seminarer og arrangerer workshoper om aktuelle temaer.

– Det er et inspirerende og fint forum, synes Myklebust.

Har tro på bedre balanse

– Vil kvinnerepresentasjonen ved NINA øke de nærmeste fem årene, tror du?

– Jeg er sikker på at kjønnsbalansen vil endres, men det tar tid. I årene som kommer forventer vi en naturlig avgang av menn som følge av at flere av de ansatte etter hvert når pensjonsalder. Da håper og regner vi med at det vil bli ansatt flere kvinner.

– Målet er å ha fifty-fifty av kvinner og menn på alle nivåer. Det står fast, og det arbeider vi for, understreker Myklebust.

Om NINA

Norsk institutt for naturforskning (NINA) er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning. Instituttet ble opprettet som selvstendig stiftelse i 1988. Kjerneoppgavene til NINA er anvendt forskning, overvåking og konsekvensutredninger.

NINAs oppdragsgivere og finansieringskilder inkluderer annet næringsliv og industri, offentlig forvaltning, Norges forskningsråd og EU. Instituttets tjenester består i ulike forskningsprosjekter, miljøovervåking, utredninger og rådgiving.
NINA samarbeider også om prosjekter med institusjoner i resten av Europa, Afrika, Asia og Amerika.

I januar 2014 var det 76 prosent mannlige forskere og 24 prosent kvinnelige forskere ved NINA. Fordelingen i de høyeste forskerstillingene var 83 prosent menn og 17 prosent kvinner.

Kjønnsfordelingen blant de som har sluttet de tre siste årene:

  • 2013: 4 kvinner / 9 menn
  • 2012: 5 kvinner / 2 menn
  • 2011: 5 kvinner / 3 menn

Se også