Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Nettverksstøtte ga resultater

Et formalisert og aktivt kvinnenettverk, mentorordning og lagåndspris. Nettverket FemiNINA ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått mye ut av nettverksstøtte fra Kif-komiteen. Også Høgskolen i Østfold kan takke Kif-midler for et aktivt kvinnenettverk.

13. april 2011

Kvinnenettverket FemiNINA hadde eksistert i flere år, men etter at det ble ett av 15 nettverk som fikk støtte fra Kif-komiteen i 2009, ble det store forandringer. Ved hjelp av midlene etablerte de et styre og formaliserte aktiviteten, med styremøter og egen handlingsplan.

FemiNINA er i dag svært aktive. Initiativet til dagens mentorordning ved instituttet, kom fra dem. Og i år fikk nettverket NINA-prisen, den såkalte Lagåndprisen.

Kif-komiteen mottok 58 søknader om støtte for kvinnelige forskere i mannsdominerte fag i universitets-, høgskole- og instituttsektoren, og det ble delt ut 600 000 kroner til 15 forskjellige nettverk over hele landet i 2009. Pengene gikk til både å styrke eksisterende nettverk, og å opprette nye.

Påvirker egen institusjon

Noe av det første FemiNINA gjorde var å foreslå en mentorordning for NINA. Etter å ha hørt et inspirerende foredrag om NTNUs mentorprogram av likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandis Benediktsdottir, tok FemiNINA initiativ til en lignende ordning ved NINA. Ledelsen var positiv og allerede høsten 2010 var ordningen i gang.


Ingeborg Palm Helland. (Foto:NINA)

– Mentorordningen er det største vi har fått til, sier Ingeborg Palm Helland, leder i FemiNINA.

Det ble satt sammen 18 par; kvinnelige adepter og både kvinnelige og mannlige mentorer. FemiNINA var opptatt av at mentorordningen skulle være for kvinner, og dette standpunktet måtte de ofte forsvare.

– Mentorordningen er ikke det samme som et nyansattkurs. Vi må anerkjenne at kvinner i forskningssektoren og kvinner på NINA fortsatt har en del andre utfordringer enn mannlige forskere. Dessuten er de kvinnelige forskerne på NINA en minoritet siden det er mindre enn en fjerdedel kvinner, sier hun.

Mentorordningen er én av grunnene til at nettverket fikk NINA-prisen i år, den såkalte Lagåndprisen.

– I NINA er det fire avdelinger; hovedkontor i Trondheim og avdelinger i Tromsø, Lillehammer og Oslo, og vi samarbeider selvsagt mest med de andre ved vår egen avdeling. Med mentorordningen har vi klart å skape kontakt mellom de ansatte på tvers av avdelingene, sier Helland.

Ikke flat struktur

Fordi medlemmene er spredt på de ulike avdelingene, blir FemiNINAs styremøter holdt som videokonferanser. I styret er alle de fire avdelingene representert.

– Har dere noen gode råd til nettverk på andre forskningsinstitutter, høgskoler eller universitet?


Margrete Skår. (Foto: NINA)

– Velg en struktur med en leder og et styre heller enn flat struktur. Og ha møter der dere skriver referat, sier Margrete Skår, styremedlem i FemiNINA.

Helland forteller at mens de for et par år siden fikk noen negative reaksjoner, har stemningen nå snudd.

– Nå har vi holdt på en stund og folk ser at nettverket jobber med ting som er bra for alle, mener Helland.

FemiNINA opplever at de har god dialog med direktøren og støtte fra ledelsen.

– Men vi vil også være en vaktbikkje, påpeker Skår.

Rekruttering

FemiNINA er også opptatt av spørsmål om åpen utlysning vs. direkte ansettelse. Det viser seg nemlig i statistikken fra de siste årene at det ved NINA er større sannsynlighet for at det er en kvinne som blir ansatt hvis stillingen har vært utlyst. Når det blir brukt direkte ansettelse, såkalt headhunting, er sjansen mye større for at en mann får stillingen.

FemiNINA har også tatt opp temaer som kjønnsbarrierer og hersketeknikker. Fordi det er så få kvinnelige seniorforskere i NINA, har nettverket satt fokus på opprykkssystemet. Tema for neste møte blir permisjonsordningene, både foreldrepermisjoner og andre permisjoner.

– Det er en ny situasjon i NINA nå, sier Helland. Vi har mange unge kvinner som får barn og har permisjon, og samtidig er det også flere menn som tar foreldrepermisjon. Derfor er det viktig å se på hvordan det praktiseres i de ulike avdelingene, mener Helland.


Nettverksmøte i KvinnForsk. Fra venstre: Erna Haug, Mona Fineide, Lilliana Andrea del Busso. (Foto: Kristin Aukland)

Mandat utenfra

KvinnForsk ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Østfold, forklarer at nettverksstøtten ble det puffet de trengte for å komme ordentlig i gang.

– Støtten fra komiteen ga oss en autoritet utenfra, sier Eva Skærbæk, leder for KvinnForsk.

Kvinnenettverket ble til i forbindelse med komiteens utlysning, og er i dag et livskraftig nettverk bestående av 22 deltakere og med en egen hjemmeside på høgskolen. Her profilerer forskerne seg med sin kompetanse, ansvarsområder og nye prosjekter. På tross av at det er et stort kvinneflertall blant studentene i helse- og sosialfag, er kvinnelige førsteamanuenser og professorer i mindretall ved avdelingen. KvinnForsk vil bedre kjønnsbalansen.

Ressursbanken deltar på et møte KvinnForsk arrangerer, der rundt 20 av medlemmene er til stede. Deltakerne forteller at de blant annet har engasjert seg i øremerking av artikkelstipender. Avdelingen lyste i år ut seks ikke-øremerkede stipender og to stipender øremerket for kvinner ved avdelingen. Resultatet er at fire menn og fire kvinner fikk stipendene. Flere av nettverksdeltakerne stiller spørsmålstegn ved om dette var meningen bak ordningen med øremerking av stipender for kvinner. 

– De som ikke har skrevet så mye burde også få en sjanse, er ett av innspillene på møtet. Slik stipendordningen fungerer i dag er det vanskelig å avvise dem med lang merittliste, og de er ofte menn.

Motvekt og motmakt


Eva Skærbæk. (Foto: Kristin Aukland)

Én av ideene som har kommet ut av arbeidet i Kvinnforsk er et bokprosjekt, der rundt halvparten av deltakerne i nettverket planlegger en bok der de vil presentere forskningen sin på ny og annerledes måte. Nylig har de også fått 75 000 kroner i støtte til forprosjektet, såkalte Småforsk-midler. Midlene søkes ved egen institusjon og tildeles fra Kunnskapsdepartementet. Nettverket skal bruke støtten til et forprosjekt før selve arbeidet med boka begynner. 

På spørsmål om hva annet KvinnForsk har ført til, svarer flere av forskerne at det har betydd et karriereløft for dem personlig og et kvinneløft for avdelingen.

– Nettverket kom på slutten av doktorgradsarbeidet mitt og ga energi til sluttfasen. Man tør å si ”jeg vil bli professor”, sier en av kvinnene på møtet.

– Vi kommer med en motvekt og kan representere motmakt, er svaret fra en av de andre forskerne.

Støtte

KvinnForsk vil gi faglig støtte, og ett av tiltakene de ønsker å jobbe med er et program for å fremme og beholde kvinnelige forskere. Nettverksstøtten på 30 000 kroner gjorde det mulig for nettverket å arrangere et treff utenfor høgskolen der alle deltakerne presenterte sine prosjekter og forskningsfelt for hverandre.

– Vi ble bedre kjent på tvers. Det var nyttig selv om mange av oss hadde vært kollegaer lenge. Før satt vi med dørene igjen og møttes til lunsj. Nå har vi en møteplass og kan dele erfaringer. Dette er absolutt ingen koseklubb, vi vil være med på å påvirke rekrutteringsarbeidet ved avdelingen, er tilbakemeldingen fra flere av deltakerne.

I oppstarten hadde KvinnForsk også et dialogmøte med ledelsen ved avdelingen. Nettverket synes det er viktig å ha god kontakt med ledelsen for å kunne delta aktivt i høgskolens personalpolitikk, og ønsker nå å få i gang faste, halvårlige møter med ledelsen.

– Vi opplever støtte fra ledelsen og får for eksempel tiden vi bruker på nettverkstreffene inn i tidsplanen, sier flere av forskerne på møtet.

Nettverkene

Mer om medlemmene i KvinnForsk på Høgskolen i Østfolds nettsider. Les også om årets 8.mars-seminar som KvinnForsk arrangerte på høgskolen.

FemiNINA har ikke egne hjemmesider, men ta kontakt med medlemmene via NINAs nettsider.

Se også

Norske kvinnelige akademikere - NKA

Norske kvinnelige akademikere kan tilby et tverrfaglig fellesskap mellom nettverkene.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019