Satser på regionalt likestillingssamarbeid

Behovet for å arbeide konkret med kjønnsbalanse og likestillingsproblemer, har fått forskere fra Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) til å ville satse på et regionalt samarbeid.

– Vi ønsker å satse på et regionalt samarbeid for utvikling av forskningsbasert kunnskap. På bakgrunn av denne kunnskapen skal vi få fram forslag og tiltak knyttet til kjønnsbalansen i akademia; for eksempel rekruttering av studenter, rekruttering av fagpersonale, faglige karriereløp, andre likestillingstiltak og eventuelle evalueringer av likestillingstiltak, sier faglig leder for nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, førsteamanuensis Wencke Mühleisen.

Det er Mühleisen sammen med Ulla-Britt Lilleaas, professor og senterleder for likestilling ved UiA, og Lise Langåker, førsteamanuensis og leder for Likestillings- og inkluderingsrådet ved HSH som er initiativtakere.

– Vi har lenge vært opptatt av kjønnsubalansen ved våre institusjoner, og som et nasjonalt problem. Derfor har dette samarbeidet kommet i gang. Våre to regioner har dessuten en rekke faktorer til felles når det gjelder likestillingsutfordringer, sier Mühleisen, og forklarer at målet for samarbeidet er å utvikle et forskningsprosjekt mellom de tre institusjonene.

Stipendiater i forskningsprosjektet, tilknyttet de respektive institusjonene, vil da inngå i en regional forskningsgruppe. Tiltakene, og rekrutteringsarbeidet i regionen, skal basere seg på resultatene fra forskningen.

Mühleisen er opptatt av den markante ubalansen mellom kvinner og menn i akademia i Norge. Hun mener de tre lærestedene i fellesskap kan profilere seg gjennom forskning på kjønnsbalanse og likestilling.

– En slik felles regional satsing vil også kunne bidra til innovasjon i arbeidslivet ved at UiS, UiA og HSH har et aktivt forskningsmiljø på kjønnsbalanse og likestilling. Samfunnet, kulturen og næringslivet trenger alle de kloke hodene de kan få, og halvparten av dem er jo kvinner, sier hun.

Skiller seg ut på landsbasis

Etter et samarbeidsmøte i slutten av april, skrev de tre forskerne et notat til ledelsen. I notatet informerte de ledelsen ved de tre institusjonene om initiativet.

Likestillingssituasjonen i Agderfylkene og Rogaland er en viktig motivasjon for å etablere en regional forskningsgruppe. Selv om kvinners og menns utdanningsnivå i disse fylkene er på, eller litt under landsgjennomsnittet, er det større kjønnsubalanse i høyere stillinger og styre i kommunene, i kvinners disfavør. Ifølge SSBs likestillingsstatistikk skiller de to regionene seg klart ut på landsbasis.

– Kvinner er fortsatt underrepresentert på høyere stillingsnivåer i så å si alle fag, og menn er underrepresentert på lavere stillingsnivåer i enkelte fag. Denne situasjonen medfører blant annet at mangfoldet i befolkningen ikke blir reflektert i undervisning og forskning og at potensielle talenter går tapt for akademia, svarer Mühleisen på spørsmål om hvorfor et slikt samarbeid er viktig.

Stiller seg positiv

Ledelsen ved Universitetet i Agder stiller seg positiv til initiativet, og har allerede bevilget 25 000 kroner.

– Dette initiativet tar for seg et veldig viktig tema, og det er tre dyktige forskere som står bak tiltaket. Noe som er et kvalitetsstempel i seg selv. Derfor har ledelsen ved UiA bevilget et beløp for innledende arbeid. Det vil gi forskerne tid til å kunne jobbe med en god prosjektbeskrivelse, og søke penger, sier Dag G. Aasland, viserektor for forskning, formidling og nyskaping ved universitetet i Agder (UiA).

Aasland beskriver kjønnsbalansen blant stipendiater på utdanningsinstitusjonen som bra, men påpeker at dette bildet endrer seg når det kommer til høyere stillingsnivåer, og særlig på professornivå.

– Der ser vi en stor overvekt av menn, og da må man finne ut av årsaken til frafallet i det akademiske karriereløpet. Det er viktig å ha kjønnsbalanse også på høyere stillinger, sier han og legger til:

– Hvis de får finansiert et større prosjekt, vil det være et positivt tilskudd for institusjonene, og for regionen. Det vil gi oss mer kunnskap slik at vi kan drive med en mer målrettet politikk for kjønnsbalanse både i regionen og i sektoren. Vi ønsker å bygge opp forskningskompetanse på kjønnsbalanse i alle deler av samfunnet, og her er akademia en viktig del.

Initiativet har også fått positive tilbakemeldinger fra ledelsen ved UiS og HSH. Ledelsen ved disse institusjonene har bedt om et møte med sine respektive forskere.

– UiA har også signalisert at de ønsker et møte om dette på ledelsesnivå mellom institusjonene, forteller Mühleisen.

Positivt for arbeidsplasser

Leder for Likestillings- og inkluderingsrådet ved HSH og medlem i Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), Lise Langåker, håper institusjonenes samlede innsats bidrar med ny kunnskap som gir institusjonene et bedre grunnlag for sitt framtidige arbeid med kjønnsbalanse.

– Bedre kjønnsbalanse i akademia vil blant annet være positivt for regionens arbeidsplasser, i form av et mindre enkjønnet, og mer mangfoldig rekrutteringspotensial innenfor mange profesjoner, sier Langåker.

Hun er også av den oppfatningen at kjønnsbalanse i forskning og undervisning vil kunne fremme et mangfold av problemstillinger som lett kan bli fraværende i enkjønnede miljøer. Langåker tror at på tross av forskjeller mellom institusjonene i form av størrelse, struktur og kultur, har de mange felles problemstillinger.

– Vårt foreslåtte samarbeid inkluderer et forholdsvis nytt universitet (UiS), et enda nyere universitet (UiA) og en høgskole (HSH). Men vi har mange felles faglige og kompetansemessige problemstillinger å hanskes med, i forhold til kjønns(u)balansen. Derfor tror vi det vil være fruktbart med et felles prosjekt innenfor like - og også ulike - kontekstuelle rammer. Likhet og mangfold vil bli dynamiske dimensjoner i vårt foreslåtte prosjekt. Vår region har bruk for at ulikeartede problemstillingene blir en del av den offentlige samtalen, avslutter Langåker.