Mer penger til nettverk

– Forrige gang vi lyste ut nettverksmidler viste det seg å være svært populært. Så nå går vi i gang med en ny runde, sier komitéleder og professor ved Universitetet i Tromsø, Gerd Bjørhovde.

Forskernettverket Kvinner i helseinformatikk ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), var blant de 15 nettverkene som ble tildelt midler i 2009. Støtten fra komiteen bidro til å etablere nettverket. I 2010 og 2011 fikk nettverket tildelt likestillingsmidler fra NTNU, og nettverket ble utviklet videre.

Fra lokalt til nasjonalt

Kvinner i helseinformatikk startet som et nettverk i tilknytning til NTNU. I dag er det et veletablert nettverk, og mellom 10 og 20 personer møter på samlingene. Selv om de fleste er fra Trondheimsregionen, med tilknytning til Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) og NTNU, er også Oslo, Tromsø og Universitetet i Agder representert. Nettverket er åpent for alle som arbeider med eller studerer helseinformatikk.

– Den økonomiske støtten har gitt oss muligheten til å bygge et solid grunnlag for nettverket, og gjennomføre en rekke aktiviteter. Vi har hatt flere nettverksturer, til København i 2009, Oslo i 2010 og Tromsø i 2011, og har knyttet mange nye faglige kontakter. Vi har også hatt to nettverksseminar i forbindelse med HelseInformatikkuka i Trondheim (HelsIT). I tillegg har vi jevnlige lokale møter i Trondheim, med både faglig og sosialt innhold, sier tidligere forsker ved NTNU, nå seniorkonsulent i helseinformatikkfirmaet Vivit AS, Gry Seland.

Seland er meget klar i sin oppfatning om hva økonomisk støtte betyr for nettverk.

– Tilførte midler er svært viktige i en oppstartsfase for å få i gang aktiviteter. Uten økonomisk støtte måtte vi nøye oss med lunsjmøter med medbrakt matpakke, forteller Seland som også var en av fire initiativtakere bak forskernettverket.

– Vi har blitt kjent med hverandre på tvers av forskningsgrupper, instituttilknytning og universiteter i Norge, og har også knyttet kontakter med danske helseinformatikere ved IT-universitetet i København og i Ålborg. Ved å møtes på en arena som kombinerer både faglige og sosiale aspekter og har vi hatt en mulighet til å diskutere tema og utfordringer som er spesifikke for kvinner innen helseinformatikk, sier Seland. Hun påpeker videre at de er enige om å opprettholde nettverket i det kommende året, uavhengig av økonomisk støtte.

Tenker større

Midlene fra Kif har også gitt nettverket Women and security (WaS) det ekstra dyttet de trengte for å formalisere seg. WaS har dannet et styre, og har over 100 medlemmer per i dag. Nettverket har hatt faglige seminarer og kompetanseutvikling som sine satsingsområder.

– Vi er en bredt sammensatt gruppe fra ressurssterke miljøer som gjerne selv stiller opp og er vertskap for en rekke seminarer. Men av og til er det fint å kunne ha diskusjoner på en nøytral plattform, og å kunne innhente nyttig kompetanse fra et bredere nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Kif-støtten har gitt oss de ekstra ressursene vi trengte for å tenke større og se hvor nyttig dette har vært for oss alle, sier tidligere koordinator og en av grunnleggerne av WaS, Laila Bokhari.

Bokhari tilføyer at nettverket også har fungert som en formell og uformell diskusjonsarena for deltakerne. Her har sosiale medier som Facebook vært et nyttig verktøy.

– Vi har hatt faglige seminarer om aktuelle sikkerhetspolitiske spørsmål, i tillegg til seminarer som har omhandlet profesjonell videreutvikling, det vil si trening i mediehåndtering, skrivekurs og ledelse. Vi har også leid inn interessante eksterne foredragsholdere, forteller Bokhari.

Bokhari understreker at nettverksmøtene har skapt en plattform for både forskningsmiljøer og de ulike departementene, for å kunne snakke fag, finne kontaktpunkter, komme fram til aktuelle spørsmål, trekke på hverandres kompetanse, støtte hverandre og gi tips om ulike nasjonale og internasjonale aktuelle problemstillinger og kontaktpunkter.

– Våre medlemmer er kvinner fra forskningsmiljøer, internasjonale organisasjoner, media, ulike departementer og etater. Noen er mer aktive enn andre, men alle er opptatt av sikkerhetspolitikk i bred forstand. Gjennom nettverket har mange av oss blitt bedre kjent med hverandre og hverandres kompetanse. Vår kompetanse har blitt synliggjort og pushet fram i fellesskap, uttaler Bokhari.

Ny utlysning

Nå er Kif-komiteen igjen i gang med en ny utlysning av nettverksmidler, med frist 1. november. I år stiller komiteen 500 000 kroner til rådighet. Hvert nettverk kan søke om maks 50 000 kroner.

– Selv om det egentlig er snakk om små summer, viste responsen fra forrige gang at dette var et udekket behov. Vi mottok 58 søknader på de 600 000 kronene som ble lyst ut i 2009, sier Bjørhovde.

Forrige utlysning i 2009 var et ledd i Kif-komiteens arbeid for å styrke kvinnelige forskeres muligheter til avansement. Gjennom utlysningen ønsket komiteen også å kartlegge eksisterende nettverk og undersøke om det var et behov for å støtte kvinnelige forskernettverk i Norge.

– Kif-komiteen har siden 2009 fått et nytt navn, og heter nå Komité for kjønnsbalanse i forskning. Utlysningen følger opp navneendringen med å lyse ut midler til nettverk som er opptatt av å skape bedre kjønnsbalanse. Skjev kjønnsbalanse i gruppen over nivået som søker, vil være ett av kriteriene for tildeling. Dermed kan også mannsnettverk søke. I tillegg kan etablerte nettverk, eller personer og grupper som ønsker å etablere nettverk søke. Mer detaljerte retningslinjer for søknadene finnes i utlysningsteksten, sier Bjørhovde som ser frem til å få mange søknader.