Arbeid for økt kjønnsbalanse i forskning må ta høyde for at utviklingen ofte ikke går i samme takt på tvers av fagområder og forskningsmiljøer. Svaret er å skreddersy løsningene, mener professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU.
Svandís Benediktsdóttir har jobbet tjue år med likestilling på NTNU: – Jeg har sikkert tråkket mange på tærne, men jeg har også lært å ikke bruke tid på dem som ikke vil gjøre noe for likestilling.
UiT Noregs arktiske universitet er blitt noregsmeister i kvinnelege professorar ved å rekruttere frå eigne rekkjer. No startar dei opprykksprosjekt for tredje gong.
Det holder ikke lenger for en leder å si «jeg skal ikke diskriminere», mener Laura E. M. Traavik. Nye tider krever at vi går fra passiv til aktiv ledelse, sier ledelse- og organisasjonsforskeren.
Professor Vivian Anette Lagesen leia utvalet med å finne ut korleis ti menn kunne få ti kunngjorde stillingar i filosofi ved NTNU. Evalueringa av rekrutteringsprosessen er blant temaa for nettverkssamlinga for likestillingsarbeidarar i mars.
Kjønnsbalanse og mangfald i akademiske organisasjonar er viktig for å utnytte tilgjengeleg kompetanse best mogleg, heiter det. Så kva når ein har oppfylt måltala for mangfald, og forskarane likevel ikkje blir meir kreative?
Kravet om at ledere ved norske universiteter skal ha kunnskap om og erfaring fra likestillingsarbeid har positiv effekt, mener universitetsledere. Men det nye kravet har enda ikke blitt evaluert.
– Det beste er å alltid ha en liste over kompetente kvinner tilgjengelig, enten det gjelder kandidat til en lederposisjon, til en forskergruppe eller en vitenskapelig assistent. Dersom vi ikke har det, vil vi bestandig komme på en mann først, sier Fanny Duckert.
