Kjønnsbalanse og mangfald i akademiske organisasjonar er viktig for å utnytte tilgjengeleg kompetanse best mogleg, heiter det. Så kva når ein har oppfylt måltala for mangfald, og forskarane likevel ikkje blir meir kreative?
Kravet om at ledere ved norske universiteter skal ha kunnskap om og erfaring fra likestillingsarbeid har positiv effekt, mener universitetsledere. Men det nye kravet har enda ikke blitt evaluert.
– Det beste er å alltid ha en liste over kompetente kvinner tilgjengelig, enten det gjelder kandidat til en lederposisjon, til en forskergruppe eller en vitenskapelig assistent. Dersom vi ikke har det, vil vi bestandig komme på en mann først, sier Fanny Duckert.
To nye BALANSE-prosjekter er klare for oppstart i sommer. Ledelse og kunnskapsformidling står sentralt for begge prosjektene, sammen med varige struktur- og kulturendringer i organisasjonen.
Bare et fåtall av nobelprisvinnerne er kvinner, og Abelprisen har bare blitt utdelt til menn. Hva skal til for å viske ut kjønnsforskjellene i vitenskapsprisene?
BALANSE-programmet gir legitimitet til arbeid med kjønnsbalanse, ifølge prosjektledere. Men ledere må på banen for å sikre at forskningspolitikken gagner likestillingen, mener forskere.
På tross av de beste forutsetninger, er ikke Norden ledende når det gjelder kjønnsbalanse og mangfold i akademia. Vil åpenhet om hvilke universiteter og høgskoler som gjør det bra og dårlig løse problemet?
Likestilling som fortrinn i en stadig hardere internasjonal konkurranse er et av temaene på Kif-konferansen om likestilling og mangfold i nordisk forskning. Konferansen går av stabelen i november.
