Tiltak for studenter

(Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

«En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes at ungdom velger kjønnsdelt når de velger utdanning», skriver forskerne Liza Reisel, Øyvind Søraas Skorge og Stian Uvaag i en rapport fra 2019.  

Arbeidet med kjønnsbalanse i toppstillinger i akademia og arbeidet for bedre kjønnsbalanse blant forskere på ulike fag, begynner også med studentene. Dårlig kjønnsbalanse på studentnivå påvirker rekrutteringsgrunnlaget og dermed kjønnsbalansen blant forskerne.

Universiteter og høgskoler har flere tiltak for studentene, både for å få flere studenter av underrepresentert kjønn til å søke, og for å få studentene til trives og å fortsette studiene.

Rekrutteringsarbeidet ved de høyere utdanningsinstitusjonene består blant annet av opplysningskampanjer jente- og guttedager og nettverk som kan hjelpe vordende studenter med å ta velinformerte valg. Positiv særbehandling gjennom kjønnspoeng har også blitt innført innen noen studieprogrammer med spesielt skjev kjønnsbalanse. 

I tillegg til rekrutteringstiltak, gjør universitetene og høgskolene en innsats for å bygge likestilte arenaer for nåværende studenter. Det er tiltak for å skape trivsel og gode studiemiljøer med rollemodeller og likestilt deltakelse i både faglige og sosiale sammenhenger. 

Under er en oversikt over tiltak og eksempler fra universitetenes og høgskolenes handlingsplaner. Disse er sortert i følgende kategorier:

Rekruttering og markedsføring

Forskerne i rapporten Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 har sett på hva som skal til for å rekruttere flere menn. To av tiltakene de anbefaler er å gi unge gutter erfaring fra arbeid med barn og at unge får møte rollemodeller som har gjort kjønnsutypiske yrkesvalg.

Rekruttering er for flere universiteter og høgskoler en av hovedarenaene for arbeid med kjønnsbalanse blant studentene. Tiltakene kan for eksempel være gjennomgang av om bilder i informasjonsmateriell og på nettsidene – eller ordbruk ved beskrivelse av studier – henvender seg mest til ett kjønn.

  • En helhetlig markedsføringsstrategi:

Norges idrettshøgskole (NIH) vil at informasjonsmateriellet til studiene skal appellere til begge kjønn, samt personer med innvandrerbakgrunn og/eller nedsatt funksjonsevne.

  • Bruke menn og kvinner i markedsføringsmateriell:

Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) legger vekt på å bruke både kvinner og menn i markedsføringen og at markedsføringen av studiene skal vekke menns interesse for barnehageutdanningen.

  • Appelllere til studenter av begge kjønn:

Universitetet i Sørøst-Norges (USN) rekrutteringsprofil skal appellere til studenter av begge kjønn, noe som skal reflekteres i bildebruk, på digitale flater og materiell til potensielle studenter.

Kjønnsbalanserte studier

Flere universiteter og høgskoler bruker fordelingen 40/60 som et mål for når det er kjønnsbalanse. Det er imidlertid store forskjeller mellom fag når det kommer til fordelingen av kvinner og menn, hvor kjønnsbalansert eller kjønnsskjevt det enkelte faget er.

  • En årlig oversikt over kjønnsfordeling og rekrutteringstiltak for studieprogram med sterk underrepresentasjon:

Norges idrettshøgkole skal utarbeide en årlig oversikt over kjønnsfordeling blant søkere og rekrutterte studenter på de ulike studieprogrammene, og sette i gang rekrutteringstiltak.

  • 40/60-fordeling ved alle studieprogrammene:

Universitetet i Oslo (UiO) har et langsiktig mål om 40/60-fordeling ved universitetet, og skal jobbe systematisk for å rette opp i skjevheten ved særlig skjev representasjon (20/80).

  • Bedre kjønnsbalanse:

NTNU skal iverksette tiltak for å forbedre kjønnsbalansen på alle studieprogram med mindre enn 40 prosent av det underrepresenterte kjønn.

  • Støtte til fagmiljøene:

Universitetet i Bergen (UiB) skal gi støtte til fagmiljøene for tiltak for å fremme rekruttering av kvinner til universitetet.

  • Motivere til utradisjonelle valg:

Studieveilederne ved Universitetet i Agder (UiA) skal være oppmerksomme på kjønnsproblematikken, og motivere studentene til å ta utradisjonelle valg.

Jente- og guttedager

Flere universiteter og høgskoler har egne informasjonsdager rettet mot enten kvinner eller menn – på fag med spesielt skjev kjønnsfordeling.

  • Jenteprosjektet Ada har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige teknologer, ingeniører og sivilingeniører. Dette gjøres blant annet gjennom markedsføring for rekruttering, og ved å jobbe for at studentene fullfører studiene.
  • Teknologiuka for jenter er et tredagers arrangement for teknologiinteresserte jenter i 2. og 3. klasse på videregående skole, hvor de får lære mer om utdanning på NTNU.
  • Jentekonferansen arrangeres årlig for jenter i 9. og 10. trinn og videregående skole i Trøndelag. Konferansen skal inspirere og motivere til å velge teknologiutdanning.
  • Teknologidagene er for jenter og gutter over hele landet som ønsker å bli bedre kjent med teknologi og IKT-studier ved NTNU i Trondheim.
  • Velkomstdag for nye jenter er et arrangement før den årlige immatrikuleringen og offisiell studiestart.
  • Guttedagen i helsefag og sosialfag ble i 2019 arrangert for første gang for å få flere fremtidige studenter inn i helsefagene.
  • Ole-prosjektet er for menn ved sykepleierstudiet ved NTNU Ålesund. Prosjektet består av faglige og sosiale aktiviteter som mannlige studenter kan delta på gjennom hele studiet.

Målet for alle disse ulike ordningene ved NTNU er kjønnsbalanse på ulike studieprogrammer.

Dette er tiltak for kjønnsbalanse fra Universitetet i Oslo.

Nettsiden er driftet av DMMH på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Siden skal gi informasjon som sikrer at barn og voksne i barnehagen får oppleve større mangfold i personalgruppen. DMMH arrangerer fagdag for menn i barnehagen.

UiT arrangerer konferansen for jenter som ønsker å bli inspirert og motivert til å velge en realfaglig eller teknologisk utdanning.

  • Guttedag og jentedag:

USN har guttedag på Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og Fakultet for helse- og sosialfag, og de har jentedag på Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag.

UiS samarbeider med NHO og NITO om Teknologiaften for jenter i videregående skole.

NHO arrangerer turneen over hele landet for å gi jenter i 9. og 10. trinn informasjon og inspirasjon som kan bidra til å velge teknologiutdanning.

Kjønnspoeng

Tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn gis ved noen studier med spesielt skjev kjønnssammensetning. Disse kjønnspoengene gis ved opptak til studier, på lignende måte som alderspoeng eller poeng for militærtjeneste.

Det gis kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn ved opptak til visse studier med svært lav kjønnsbalanse, ifølge Samordna opptak

Kjønnspoeng er omdiskutert, les våre nyhetssaker som tar opp flere av diskusjonene. 

  • Menn får 2 kjønnspoeng dersom de søker:

- veterinær ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- dyrepleie ved NMBU
- sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) eller ved UiA
- barnevern ved OsloMet - Storbyuniversitetet (OsloMet)

  • Menn får 1 kjønnspoeng dersom de søker:

- psykologi (profesjon) ved NTNU, UiB og UiO (gjelder kun i kvote for førstegangsvitnemål)

  • Kvinner får 2 kjønnspoeng dersom de søker:

- bachelorstudier i ingeniørfag (bortsett fra kjemi, ortopediingeniør, bioingeniør og landskapsingeniør)
- landbruksstudier ved Høgskolen i Innlandet (INN)
- bachelorstudier i maritime fag ved USN, NTNU (Ålesund) og Høgskulen på Vestlandet (bortsett fra shipping management og shippingledelse ved NTNU (Ålesund)
- programmering (bachelor) ved NTNU (Gjøvik)
- digital infrastruktur og cybersikkerhet (bachelor) ved NTNU (Gjøvik)
- følgende femårige integrerte masterprogram i teknologi og ingeniørfag ved NTNU: Datateknologi, Elektronisk systemdesign og innovasjon, Ingeniørvitenskap og IKT, Kybernetikk og robotikk, Marin teknikk, Produktutvikling og produksjon.

  • Kjønnspoeng for rekruttering av det underrepresenterte kjønn:

NTNU skal fortsette med bruk av kjønnspeng til studier med skjev kjønnsbalanse.

  • Opptakspoeng til det underrepresenterte kjønn:

UiA skal gjennomføre særlige tiltak for studentrekruttering på studier med under 25 prosent av det underrepresenterte kjønn. I den forbindelse åpnes det for bruk av ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønn.

Rollemodeller og mentorer

Flere av institusjonene har tiltak som gjelder rollemodeller og mentorer for sine studenter. Rollemodeller kan være ekstra viktig i fag som er veldig kjønnsskjeve og for studenter som er i mindretall.

Prosjektet er et landsdekkende og gratis tilbud med lokale rollemodeller – der personer med realfagsbakgrunn besøker videregående skoler og forteller om jobben sin. 

  • Mannlig praksislærere:

DMMH tilstreber at mannlige studenter får mannlig praksislærer i én av praksisperiodene, og at mannlige barnehagestudenter skal benyttes på yrkes- og utdanningsmesser.

  • Forelesere og eksperter av begge kjønn:

Nirges Handelshøyskole poengterer i sin handlingsplan at kvinner er viktige rollemodeller innen forskning, undervisning og formidling. Dette innebærer at studentene skal møte kvinnelige og mannlige forelesere på alle programmer og nivåer. I tillegg skal høgskolen benytte eksperter av begge kjønn i media, som kilder på strategisk viktige områder. Kvinnelige studenter ved NHH skal trekkes inn i undervisning og forskning som undervisningsstøtte og forskningsassistenter.

  • Gjesteforelesere og veiledere fra det underrepresenterte kjønn:

Høgskolen i Molde oppfordrer kursansvarlig til å motivere studenter ved å engasjere det underrepresenterte kjønn som gjesteforelesere, vikarer, time- og hjelpelærere, veiledere, eksaminatorer og sensorer.

Student- og studiemiljø

Studenter ønsker kjønnsbalanse i studiene og mener det er positivt for faglig utbytte. Utdanningsinstitusjonene prøver på sin side å skape gode studiemiljøer, også i fag med stor overvekt av ett kjønn.

  • Mannlige studenter har behov for å være sammen:

DMMH poengterer i sin handlingsplan at mannlige studenter har behov for å være sammen, og at de derfor skal unngå å spre menn i ulike klasser fordi dette medfører svært få menn i hver klasse. Høgskolen skal også stimulere til forsknings- og utviklingsarbeidsprosjekter som berører kjønnsbalansen i barnehagesektoren.

  • Dialog med andre universiteter og høgskoler om kjønnsbalanse:

Universitetet i Oslo skal bidra til å løfte problemstillinger tilknyttet studieprogrammer med særlig kjønnsubalanse. Dette skal gjøres gjennom dialog med andre universiteter og høgskoler for å sikre et sterkere nasjonalt trykk. I tillegg skal UiO identifisere utfordringer ved kjønnssammensetning av studentmassen, og sette i verk lokale tiltak.

  • Årlig oversikt over kjønnsfordeling blant søkere og rekrutterte studenter:

USN skal utarbeide årlig oversikt over kjønnsfordeling blant søkere og rekrutterte studenter ved fakultetene.

Idrettshøgskolen skal gjøre det samme for studenter på de ulike studieprogrammene.

  • Lokale tiltak og bidra til nasjonale prosesser for å øke andelen menn til profesjonsstudier:

UiB skal utrede mulige lokale tiltak og bidra aktivt til nasjonale prosesser for å øke andelen menn til profesjonsstudier. Universitetet skal innhente og spre kunnskap om tiltak som fremmer bedre kjønnsbalanse i studiene.

  • Lik mulighet for begge til å delta i prosjektarbeid og faglige nettverk:

Høgskolen i Moldes faglige ansatte og dekan skal påse at studenter av begge kjønn får samme mulighet til å delta i prosjektarbeid og faglige konferanser og nettverk.

Samarbeid med studentorganisasjonene

Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon (NSO) har seks medlemmer med ulike roller, og en av disse er velferds- og likestillingsansvarlig.

Studentorganisasjonene tilknyttet de ulike universitetene og høgskolene er viktige kanaler for å nå ut til studentene, og ikke minst til å se hva som kan gjøres for økt kjønnsbalanse.

  • Et inkluderende og mangfoldig studentliv:

Et tiltak i NTNUs handlingsplan er at universitetet skal samarbeide med studentorganisasjonene for et inkluderende og mangfoldig studentliv.

  • Bedre forhold for studenter:

USN involverer årlig Studentorganisasjonen i et prosjekt hvor hensikten er å legge forholdene til rette for studenter som går på studier med skjev kjønnsbalanse.

Vil du vite mer, eller har du innspill til siden?

TIPS OSS!
Er du student eller ansatt ved en høyere utdanningsinstitusjon og har tips til tiltak og prosjekter som bør få plass i listen? Send oss en e-post!

Finn relevante saker fra Kifinfo under emneknaggene:

Studenter

Kjønnspoeng

Utdanningsvalg

Se også lovverket som skal hindre forskjellsbehandling og fremme likestilling.