Vurdering og innstilling til likestillingsprisen 2007

Saksgang

27. september 2007 mottok Kif-komitéen et brev fra Kunnskapsdepartementet med orientering om at det skulle deles ut en likestillingspris for å premiere de beste handlingsplanene og tiltak rettet mot likestillingsarbeid i universitets- og høgskolesektoren, samt forskningsinstituttene. Prisen var på to millioner kroner og et engangstiltak. Kif-komitéen fikk i oppdrag å lyse ut, vurdere og innstille til likestillingsprisen, slik at Kunnskapsdepartementet kunne dele den ut på kontaktkonferansen 22. januar 2008.

Fristen for å melde inn kandidater ble satt til 23. november 2007. Tiltaket ble kunngjort i brev til institusjonene i målgruppen, ved annonsering og diverse omtale.

Innen fristen hadde ni institusjoner meldt sitt kandidatur. Dette var Handelshøyskolen BI, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Ytterligere to institusjoner meldte seg etter frist og ble avvist på dette grunnlaget.

Leders tilknytning til Universitetet i Tromsø har ført til at hun tok opp spørsmålet om habilitet ved vurdering av søknaden fra UiT-IMAB. Kunnskapsdepartementet har vært konsultert i denne forbindelse. Det er konstatert at Kif-komitéens leder ikke er formelt inhabil. For at det ikke skal være tvil om ryddighet i saksgangen har arbeidsgruppen likevel valgt å legge seg på en forsiktig linje i denne prosessen, der Bjørhovde ikke har deltatt i vurderingen av denne ene søknaden. 

Innstilling og tildeling

På grunnlag av vurderingene som er beskrevet nedenfor, mente Kif-komitéen at det var tilrådelig å dele likestillingsprisen i to ut fra følgende fordelingsnøkkel:

1. NTNU innstilles til en pris kroner 1 500 000.
2. Institutt for marin bioteknologi UiT innstilles til en pris på kroner 500 000.

Kunnskapsdepartementet fulgte komitéens innstilling. Tildelingen ble kunngjort og foretatt på kontaktkonferansen 22. januar. 2008.

Grunnlag for vurdering

Til tross for store kvalitetsmessige forskjeller er det åpenbart at flere av institusjonene har utarbeidet gode prosesser for å utvikle handlingsplaner. Kandidatenes handlingsplaner er ulike når det gjelder form, tematisk bredde, metode for å integrere likestilling og utforming av tiltak. Variasjonen viser at det er flere måter å utvikle handlingsplaner på.

Den første Kif-komitéen (2004-2007) foretok en systematisk undersøkelse av likestillingssituasjonen ved høgskolene og universitetene. Denne undersøkelsen var i hovedsak basert på institusjonenes handlingsplaner. Én av konklusjonene fra undersøkelsen var at for å lykkes i likestillingsarbeidet er det ikke tilstrekkelig å vise til at dette er en lovpålagt plikt, slik vi ser flere eksempler på, særlig blant høgskolene. Graden av suksess avhenger av at institusjonen erkjenner at mangel på likestilling er et komplekst samfunnsproblem og at institusjonen er en del av dette samfunnet. Det er også slik at en handlingsplan framstår som realiserbar når den er forankret både hos ledelsen og på instituttnivå. For å nå målene om en bedre kjønnsbalanse i sektoren må planene være ambisiøse, men de må også være gjennomførbare. En indikator på dette er hvor mye ressurser institusjonene har avsatt til likestillingsarbeidet, både personalmessige og i tiltaksmidler. Under arbeidet med å vurdere søknadene har arbeidsgruppen diskutert behovet for også å se nærmere på forholdet mellom oppnåelse av likestilling og kulturelle endringsprosesser i akademia. Kriteriene for tildeling av denne prisen har i større grad vektlagt planer og tiltak enn institusjonenes eventuelle arbeid med analyse av, og utvikling av metode for, kulturell endring ved institusjonen.

I vurderingene av søknadene har komitéen lagt vekt på følgende: 

• ambisiøse og realistiske måltall
• kreativitet og originalitet
• størrelsen på ressurstildeling
• forankring i organisasjon og ledelse (mainstreaming)

Kandidatenes forutsetninger – videre oppfølging

Handlingsplanene viser store kvalitetsmessige forskjeller mellom høgskolene og universitetene. Høgskolene som har meldt sitt kandidatur til prisen når ikke opp i konkurransen. Til forskjell fra universitetene mangler høgskolene helt eller delvis ressurser både til tiltak og til selve arbeidet med likestilling. På bakgrunn av de innkomne søknadene oppfordret Kif-komitéen i sin innstilling Kunnskapsdepartementet til å stille midler til rådighet for en pris i 2008, og at likestillingsprisen gjøres til en fast årlig foreteelse. I innstillingen foreslås det at denne eventuelt rettes spesielt mot høgskolene, slik at disse stimuleres til økt satsing på likestillingsarbeidet. Alternativt kan en tenke seg en endring av kriteriene for å øke antall søkere til prisen. Det siste alternativet lå ikke inne i innstillingen, men vurderes foreslått for KD.

Vurdering av søknadene

Handelshøyskolen BI
Kif-komitéen synes det er positivt at Handelshøyskolen BI har gjenopptatt arbeidet med å utvikle en likestillingsprofil. Plan for Mangfold og Likeverd, vedtatt av rektor 7. november 2007, har som mål å sikre at ansatte har samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av kjønn, alder og nasjonal/etnisk opprinnelse. I dette ligger blant annet å øke kjønnsbalansen gjennomgående i institusjonen. Tiltakene i institusjonens handlingsplan retter seg primært mot intern organisering av arbeidet. I tillegg er det avsatt bonusmidler (kr 200 000) til institutt som enten ansetter eller kvalifiserer kvinnelige professorer. Det er avsatt ytterligere en million kroner til kvalifiseringsstipend til kvinner.

Vurdering: Planen er i for liten grad innrettet mot forskningen, dens organisering og hvordan kvinner kan integreres i forskningsarbeidet. Det gis heller ingen overbevisende begrunnelse for hvorfor Handelshøyskolen BI anser arbeidet for å skape kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte for viktig. For å lykkes i dette arbeidet er det viktig at institusjonen har en gjennomarbeidet forståelse av likestillingsfeltet. Komitéen er usikker på hvor godt forankret denne planen er i organisasjonen som helhet.

Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet har lagt til grunn en handlingsplan som ikke var vedtatt på tidspunktet da søknadsfristen utløp. Søknaden avvises derfor på formelt grunnlag.

Høgskolen i Lillehammer
I april 2004 ble Handlingsplan for likestilling 2004-2007 vedtatt ved Høgskolen i Lillehammer. Kif-komitéen mener at denne søknaden utmerker seg ved at likestillingsarbeidet ved høgskolen framstår som forholdsvis godt organisert og forankret i ledelsen. Det er likevel usikkert hvilke resultater arbeidet har gitt. Høgskolen viser til at arbeidet med å revidere handlingsplanen er påbegynt og de ser for seg nye tiltak for kommende periode, så som å etablere førstelektorprogram med et likestillingsperspektiv og å øke organisasjonens kompetanse på likestilling.

Vurdering: Høgskolen i Lillehammer fremstår etter Komitéens mening som klart best av høgskolene. Dette til tross for en statistikk som viser en meget lav andel kvinnelige førstelektorer og professorer. Når HiL likevel ikke kommer opp blant toppkandidatene, skyldes dette blant annet at de ikke kan vise til resultater eller ressurser avsatt til likestillingsarbeidet som står i forhold til de utfordringene institusjonen står overfor.

Høgskolen i Molde
Kandidaten oppfyller ikke kriteriene for tildeling, jf. punkt 5 i utlysningen, som sier det må framgå av søknaden hvor mye ressurser institusjonen har satt av til oppfølging av handlingsplanen og de konkrete likestillingstiltakene. Høgskolen har ikke besvart sekretariatets forespørsel om bruk av ressurser. Søknaden avvises derfor på formelt grunnlag.

Høgskolen i Oslo
22. mars 2007 vedtok Høgskolen i Oslo Strategi for likestillingsarbeidet 2007-2010. Kif-komitéen synes det er interessant å se at HiO ønsker å utarbeide måltall som skal baseres på en kommende undersøkelse av statistikk om forskningsresultater, informasjon og dokumentasjon av vitenskapelige aktiviteter. Høgskolen skal også etterstrebe et kjønnsbalansert pensum i alle studier, noe som inkluderer lærestoff som problematiserer kjønn. Under punkt 4.4. i handlingsplanen står det om avsetning av stimuleringsmidler og belønning. Belønning gis ved rekruttering av kvinner til professor II-stillinger ved at det følger en sentral finansiering til aktuell enhet tilsvarende halvparten av lønnskostnadene. Det angis ikke hvor mye som er avsatt til stimuleringsmidler. 

Vurdering: Komitéen finner ikke at Høgskolen i Oslo spesifiserer på en god nok måte hvor mye ressurser som er avsatt til arbeidet med likestilling. Det er derfor vanskelig å se hvor realiserbar planen er. Det kommer heller ikke tydelig frem hvilke enheter som har ansvar for å iverksette de ulike delene i planen.

Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø
I tråd med kriteriene i utlysningsteksten, har Universitetet i Tromsø levert handlingsplan fra en av institusjonens underliggende enheter, nemlig Institutt for marin bioteknologi (IMAB) ved Norges fiskerihøgskole (NFH). Styret ved NFH vedtok Handlingsplan for likestilling ved NFH for 2005-2010 14.12.04.Denne søknaden har en noe annen innretning enn de øvrige. UiTs begrunnelse for å velge ut dette instituttet, er at IMAB vant en likestillingspris ved universitetet i 2007. Dette viser at instituttet har lykkes i arbeidet med å integrere kvinner i sitt forskningsmiljø. I perioden 1999-2007 har kvinneandelen blant professorer økt fra 0 til 29 % (2 av 5 professorer), 3 av 5 lederstillinger besittes av en kvinne noe som tilsvarer en økning på 60 % fra 1999. Og kvinneandelen blant førsteamanuenser har økt med 40 % fra 1999 til 2007 (2 av 5). IMAB dokumenterer videre at kvinner deltar i 27 av 56 søknader om ekstern finansiering. 

Vurdering: Til tross for at søknaden fra IMAB har liten grad av egeninitierte tiltak, finner Kif-komitéen det prisverdig at Institutt for marin bioteknologi har evnet å benytte seg av de muligheter som ligger i UiTs overordnede handlingsplan for likestilling. Dette viser hvor viktig det er med sentrale, ledelsesforankrede planer. Samtidig er det et spørsmål om IMABs fremgang vel så mye handler om egen drivkraft enn at den er et resultat av UiTs overordnede handlingsplan. Denne planen var for øvrig vedlagt søknaden, men har ikke alene de kvaliteter som gjør at den ville ha kommet opp i konkurransen med de andre institusjonsplanene.

I søknaden blir det hevdet at det har skjedd en betydelig heving av aktivitetsnivået og en økning i produksjon av forskningsresultater parallelt med at kvinneandelen ved instituttet har vokst. Med dette eksemplet viser UiT at likestillingsarbeidet i dette tilfellet er forankret på det nivået som kanskje har størst praktisk betydning for integrering av kvinner i forskning, nemlig instituttnivået. Dette må anses som et generelt mål for alle handlingsplaner. Det er imidlertid viktig å påpeke at UiT bør unngå å hvile i ett enkelt best case, men etterstrebe å overføre denne effekten til tilsvarende prosesser for alle enheter ved institusjonen.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Handlingsplan for rekruttering av kvinner 2007- 2010 ble vedtatt 10. oktober 2007. Det er avsatt fem millioner kroner for 2008. NTNU har andre utfordringer enn de øvrige universitetene. Dette skyldes institusjonens særegne innretning mot teknologi og matematiske og naturvitenskapelige fag. Handlingsplanen er målrettet mot rekruttering og det forestående generasjonsskiftet. NTNU har igangsatt flere særtiltak som har vist seg å gi god effekt, så som startpakker og kvalifiseringsstipend. Innen hovedprofilen har de utviklet såkalte letekomitéer som skal identifisere kvinnelige søkere i forkant av utlysningen. NTNU har foretatt beregninger som viser hvor mange som kommer til å gå av med alderspensjon de nærmeste år. I tillegg har de beregnet hvor mange kvinner som i dag er i midlertidige stillinger. Gjennom en slik beregning viser NTNU at det finnes kvinnelige rekrutter til ledige stillinger i årene som kommer. NTNUs rekrutteringsmål er at 50 % av alle nytilsatte i stillinger som krever doktorgrad, skal være kvinner. Det blir flere steder fremhevet at instituttledelsen er ansvarlig for å iverksette konkrete punkter i handlingsplanen, blant annet oppfordres den til å synliggjøre kvalifikasjonskrav innen egne fagfelt.

Vurdering: Kif-komitéen ser det som en styrke ved NTNUs handlingsplan at den er målrettet og konkret. Ansvaret for iverksetting av de ulike punktene i planen er tydelig forankret fra ledelsesnivå og helt ned til instituttledelsen. Det savnes en oversikt over andelen nyansatte kvinner i forskerstillinger. Dette ville gitt en pekepinn på om måltallene NTNU har satt for rekruttering av kvinner er for ambisiøse. På den annen side viser beregningen som er gjort i forbindelse med avgang målt opp mot kvinner i midlertidige stillinger at NTNU har lykkes med å finne måltall som på samme tid er ambisiøse og realistiske. NTNU har vært originale i utforming av tiltak, og både startpakkene og kvalifiseringsstipendene har hatt god effekt. Flere andre institusjoner har kopiert tiltak fra NTNU. Kif-komitéen gir honnør for kreativitet og resultatorientering i satsningen på letekomiteer, som utpeker seg som et originalt og virksomt tiltak. 

Universitetet i Bergen
Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse 2007-2009 ble vedtatt i februar 2007. For 2008 er det avsatt 5 770 000 kroner til likestillingstiltak ved universitetet. Handlingsplanen er omfattende og grundig. Den er inndelt i to kapitler. Første kapittel er en tekstdel som gir en generell beskrivelse av kompleksiteten i likestillingsarbeidet og utfordringer man står overfor i universitets- og høgskolesektoren. I annet kapittel konkretiseres tiltakene som i hovedsak er knyttet til rekruttering til forskning og ledelse, etikk og generelle personalpolitiske forhold. Kapittel 2 viser også hvordan Universitetet i Bergen tenker å arbeide metodisk for å integrere likestillingsarbeidet i hele organisasjonen. UiB har iverksatt en insentivmodell der institusjonsenhetene med kvinneandel under 40% tildeles et engangsbeløp på 100 000 kroner for tilsetting av en kvinne i forskerstilling. Insentivmodellen framstår som vellykket. UiB har også igangsatt flere andre prosjekter som har gitt gode resultater.

Vurdering: Kif-komitéen vurderer at handlingsplanen fra Universitetet i Bergen er grundig, gjennomarbeidet og reflektert. Planen er formulert på en slik måte at den bidrar til å bygge opp under visjoner for likestilling. Samtidig som den viser hvor kompleks likestillingsproblematikken er, gir den uttrykk for at universitetet har utarbeidet en god forståelse av hva som skal til for å bedre kjønnsbalansen i akademia. UiB er, ved siden av UiO, det universitet som avsetter mest ressurser til likestillingsarbeid. Gjennom dette avdekkes stor tiltaksvilje. At handlingsplanen legger vekt på det metodiske, vurderes som en klar styrke. Komitéen avventer med spenning effektene av integreringsarbeidet ved UiB. Likevel må det stilles spørsmål ved dimensjoneringen av de økonomiske og personalmessige ressursene sammenliknet med ambisjonsnivået i handlingsplanen. Integreringsarbeidet UiB ønsker å igangsette er av et slikt omfang at det vil kreve personalmessige ressurser langt ut over de avsatte midlene. Realiseringen vil også forutsette en tydelig ansvarsfordeling. Det knytter seg usikkerhet til hvor godt fundamentert dette integreringsarbeidet er i organisasjonen.

Universitetet i Oslo
UiO har den senere tid foretatt flere interne kartlegginger og undersøkelser av likestillingssituasjonen ved egen institusjon. Kartleggingen har gitt resultater i form av økt bevissthet om egne utfordringer. UiO har delt likestillingsmidlene i to; en pott som institutter og fakulteter kan søke midler fra (for 2007 var det avsatt 2,8 millioner) og en omfordelingspott (på 4 millioner), der midlene skal fungere som insentiver. Effekten av insentivprogrammet er noe utydelig, noe UiO er oppmerksom på. Det arbeides videre med utvikling av programmet. Likestillingsarbeidet er forankret på ledelsesnivå, bl.a. gjennom koordineringsgruppen. UiO fastsetter måltall ut fra at tallene skal reflektere rekrutteringsgrunnlaget for stillinger på nivået under (36,5 % kvinner i førsteamanuensisstillinger gir et rekrutteringsgrunnlag til professornivå på 35 % som derfor blir måltall for professorstillinger for kvinner). Ut fra en slik logikk ønsker UiO blant annet å bruke ressurser på å rekruttere kvinnelige studenter til mannsdominante områder.

Vurdering: Kif-komitéen ser det som positivt at UiO har gjennomført flere kartlegginger og undersøkelser,og det ligger et åpenbart et læringspotensial for andre institusjoner i dette. Men for at slike kartlegginger skal ha god effekt, er det viktig at de følges opp med konkrete tiltak. Komitéen spør om UiOs modell for utregning av måltall tar hensyn til mobiliteten i systemet, både mellom universitetene nasjonalt og internasjonalt, og mellom fagområder. Komitéen understreker videre at måltallene må være realiserbare, men advarer samtidig mot å være for defensiv, noe som UiO kan stå i fare for.

Ved å nedsette en koordineringsgruppe for likestilling, bestående av representanter fra ledelsen ved fakultetene og museene og én fra kjønnsforskningsmiljøet og én studentrepresentant, har UiO lykkes godt med å forankre likestillingsarbeidet i ledelsen. Koordineringsgruppen framstår som en viktig arena der aktuelle spørsmål knyttet til likestilling ved UiO blir diskutert. Det er mer usikkert hvor godt arbeidet er forankret nedover i organisasjonen.

En slik forankring er også en forutsetning for utvikling av en insentivmodell. UiO påpeker selv at det er utfordringer knyttet til en slik modell, noe som kan tyde på at likestillingsarbeidet ikke er godt nok bunnfestet. UiO har avsatt 6,8 millioner kroner til likestillingsarbeidet (4 millioner er midler til omfordeling). Komiteen mener det er uklart om UiO bruker opp de midler som er til rådighet for å styrke kjønnsbalansen på universitetet.

Konklusjon

På bakgrunn av ovennevnte begrunnelse, utmerket følgende kandidater seg til en siste vurderingsrunde: NTNU, UiB og UiT:IMAB. Komitéen mener NTNU stiller i en egen klasse i flere henseender. Dette gjelder primært ivaretakelse av helhetsperspektivet, da planen synes å ha et overgripende institusjonsblikk og en solid institusjonsforankring. Tiltakene kjennetegnes av originalitet og realisme, og det kan vises til målbare resultater.

Til sammenlikning står UiBs plan i fare for å bli for omfattende og kompleks, og så ambisiøs at retningen blir utydelig. Begge universitetene skaper en troverdig ramme rundt sitt likestillingsarbeid. Under forutsetning av at UiB lykkes med å integrere likestilling slik handlingsplanen tar til orde for, vil de kunne bli et foregangsuniversitet. Kriteriene for tildeling av prisen legger vekt på at handlingsplanen skal dokumentere tiltak og oppfølging, jf. Pkt. 4. UiB har ikke i tilstrekkelig grad beskrevet om de tiltakene som skulle gjennomføres i 2007 er iverksatt og om de har gitt resultater.

NTNU viser i sin handlingsplan til iverksatte tiltak som har hatt effekt. Det vises også til et systematisk arbeid når det gjelder å integrere likestilling i fagmiljøene. Både NTNU og UiB er etter komitéens oppfatning sterke kandidater til likestillingsprisen. Ut fra en samlet vurdering mener Kif-komitéen at NTNU i større grad og med større overbevisning enn UiB imøtekommer kriteriene for tildeling av prisen.

To forhold gjør at IMAB i denne sammenhengen ikke konkurrerer på lik linje med de to universitetene. Dette er for det første at instituttet er en underliggende enhet ved en større institusjon, og for det andre at instituttet faktisk har lykkes med å integrere kvinner i forskerstillinger, og i så måte vise til resultater som ingen av de andre søkerne har oppnådd effektivt.

Beslutningen om å dele likestillingsprisen mellom NTNU og IMAB ble foretatt på dette grunnlaget.