Til Likestillings- og diskrimineringsombudet: Hvordan tolke aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestillingsloven? (21.05.07)

AKTIVITETS- OG REDEGJØRELSESPLIKTEN

Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning er i tett dialog med universitets- og høgskolesektoren i Norge når det gjelder utarbeidelse av handlingsplaner for likestilling mellom kvinner og menn. Når institusjonene begrunner sitt likestillingsarbeid er det ofte med referanse til Likestillingsloven og dens krav om en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Det er imidlertid knyttet en del usikkerhet i forhold til aktivitets- og redegjørelsespliktens anvendelsesområde.
 
Kan loven tolkes dit hen at aktivitets- og redegjørelsesplikten også kan/skal anvendes når det gjelder de ulike virksomheters produksjons- og/eller tjenesteområder?
 
Likestillings- og diskrimineringsombudet har på sine nettsider forklart hvordan disse plikter er å forstå. Men lovens omfang er fortsatt noe uklar. Når det gjelder offentlig sektor står det for eksempel at aktivitetsplikten ”skal integreres i all offentlig virksomhet”, dette blir ytterligere presisert ved at aktivitetsplikten ”griper inn i alle sider av myndighetsutøvelsen” som for eksempel ”tjenestetilbud” og ”planarbeid”. Dette er formuleringer som gir grunn til å tro at loven ikke bare gjelder for virksomhetenes personalpolitiske likestillingsstrategier, men også i forhold til den produksjon/tjeneste virksomheten utøver.
 
I arbeidet for å øke likestilling mellom kvinner og menn i samfunnet, hvilket også er et formål med Likestillingsloven, vil en redegjørelse av likestillingsdimensjonen på produksjons/tjenestes nivå gi nyttig kunnskap om mulige forekomster av diskriminering og/eller skjevfordeling mellom kjønnene. Når det gjelder universitets- og høgskolesektoren vil slik redegjørelse for eksempel kunne vise hvor stor andel kvinner og menn som får eksterne og interne forskningsmidler, og hvor stor andel kvinner og menn som bidrar i det insentivbaserte publiseringssystemet, et system som fungerer meritterende for den enkelte forsker. En slik redegjørelse vil i neste omgang kunne bidra til at aktiviteter, eller tiltak, er mer målrettet i forhold til de faktiske utfordringer sektoren står overfor.
 
En klargjøring av dette vil være til hjelp i det videre arbeid for integrering av kvinner i forskning.
 
For komiteen,
 
 
Gerd Bjørhovde (sign)                                                Linda M. Rustad
leder                                                                               seniorrådgiver