Til Kunnskapsdepartementet: Innspill til Stortingsmelding om forskerutdanning og rekruttering (08.11.07)

Dato: 08.11.07               

Til: Kunnskapsdepartementet
Postboks 8199 Dep 
0032 OSLO

Kunnskapsdepartementet har bedt Kif-komiteen om å komme med innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om forskerutdanning og rekruttering av vitenskapelig personale. Kif-komitéen vurderer at rekruttering av vitenskapelig personale er en av de mest sentrale arbeidsoppgavene sektoren står overfor. Komitéen ser svært positivt på å bli invitert til dialog om dette viktige temaet og vil gjerne spille inn forslag til tiltak. For å sikre at det foreslås tiltak som i størst mulig grad treffer behovet, har komitéen sett seg nødt til å sette i gang en del undersøkelser for å skaffe til veie en del fakta knyttet til rekruttering av kvinner til vitenskapelige stillinger. 

På grunn av den forholdsvis korte fristen som er satt for innspillene, er ikke alle utredningene ferdigstilte når brevet sendes KD. Komiteen vil likevel varsle at forslag til tiltak basert på de data som fremkommer av utredningene, vil bli spilt inn når disse foreligger.Komiteen ønsker at Kunnskapsdepartementet åpner opp for en løpende dialog i arbeidet med denne stortingsmeldingen.

Komitéens prioriteringer

Rekruttering av kvinner til sektoren handler om rettferdighet. Forskningens troverdighet er også avhengig av at utdanningsinstitusjonene, og forskningen, gjenspeiler et tverrsnitt av befolkningen. Undersøkelsene som Kif-komitéen har satt i gang, forventes å gi et datagrunnlag som bidrar til et nyansert bilde av dagens situasjon, spesielt med tanke på doktorgradskandidaters karrierevalg, forskningsvilkår og midlertidige stillinger. Komiteen finansierer dessuten utarbeidelsen av et pilotprosjekt som skal se på behovet for en plattform, eller et knutepunkt, som skal bistå og ev. koordinere ulike nettverk for kvinnelige forskere. Et slikt knutepunkt antas å kunne ha en stimulerende effekt for å beholde kvinner i forskning. 

Kif-komitéen anser utfordringen knyttet til den vertikale kjønnssegregering som retningsgivende for sitt arbeid, og innspillene vil i hovedsak reflektere denne siden ved likestillingsutfordringen. Likevel er det viktig å påpeke at sektoren også har en stor utfordring når det gjelder den horisontale kjønnssegregering. Siden de nasjonale forskningsstrategiske prioriteringer styrkes innen de mannsdominerte områdene (MNT-fagene), er det en hovedutfordring å utvikle tiltak som øker kvinners mulighet til en karriere innen disse fagområdene. Å bryte opp den horisontale kjønnssegregeringen kan således være en positiv synergieffekt av Kif-komitéens innspill.   

Den forrige Kif-komiteen (2004-2007) overleverte rapporten Kjønnsbalanse i akademia – gylne muligheter til Kunnskapsdepartementet i februar i år. Rapporten inneholder en rekke forslag til konkrete rekrutteringstiltak på nasjonalt nivå. Deler av sektoren har økt sin bevissthet og evne til handling når det gjelder likestilling. Likevel er det fortsatt slik at likestilling mellom kvinner og menn er et felt som er avhengig av nasjonal drahjelp.

Situasjonsbeskrivelse

Kjønnsbalanse i akademia – gylne muligheter beskriver status og utfordringer knyttet til integrering av kvinner i forskning. Situasjonen er ikke endret i vesentlig grad. Det er likevel verdt å merke seg at andelen kvinner som avlegger doktorgrad har økt 1. halvdel 2007, fra 40 % til 47%[1]. Alle nivåer sett under ett, er det flest kvinnelige studenter. Ses doktorgradsstudentene isolert, er det tilnærmet likestilling, dog med store forskjeller mellom de ulike fagområder. Til og med avlagt doktorgrad framstår den horisontale kjønnssegregering som den største utfordringen. For å rekruttere kvinner til forskning på en måte som bryter med den horisontale kjønnssegregering trengs både ny kunnskap og egne tiltak. Utfordringen bør dessuten sees i sammenheng med at de tradisjonelt mannsdominerte fagområdene matematikk, naturvitenskap og teknologi styrkes nasjonalt.

I rapporten Forskerrekruttering i Norge – status og komparative perspektiver framgår det at andelen kvinner i postdok. stillinger har sunket med 7 % siden 2003. Det gjelder alle fagområder. Nedgangen forklares med bortfall av øremerking av postdoktorater for kvinner[2].

Ser man på de demografiske forholdene i UoH-sektoren, framgår det at rekrutteringssituasjonen er prekær. Ikke bare er det svært mange som går av med alderspensjon i nær framtid. Institusjonene står også i et konkurranseforhold til hverandre, også internasjonalt, når det gjelder tilgjengelig human kapital. Når det er tilnærmet likestilling til og med doktorgrad, er det derfor urovekkende at institusjonene i for liten grad ser ut til å lykkes med å rekruttere kvinnelige forskere. Kif-komiteen har utarbeidet en rapport hvor demografi, vekst i sektoren og rekruttering av kvinner sees i sammenheng[3]. Komiteen oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å integrere denne rapporten i sitt arbeid med stortingsmeldingen. 

  • Generelt vil Kif-komitéen oppfordre Kunnskapsdepartementet til å benytte  denne stortingsmeldingen til å ta et initiativ til å igangsette forskning på feltet kjønn i akademia. Det er foretatt flere utredninger basert på statistisk materiale. Det mangler imidlertid forskningsbasert kunnskap som kan beskrive de bakenforliggende mekanismene, og sider ved den akademiske kulturen, som forårsaker den skjevhet kartleggingen påviser. 

Forskerkarriere for kvinner?

Kunnskapsdepartementet skriver i sin henvendelse til Kif-komitéen at det er viktig å lykkes med å nå de mål som er satt for norsk forskningsinnsats, og at en forutsetning for å få dette til er at Norge kan tilby en attraktiv forskerkarriere. Kif-komitéen har i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet gitt NIFU STEP i oppdrag å utarbeide en rapport som analyserer doktorgradskandidater og karrierer i et likestillingsperspektiv. Rapporten blir ferdigstilt i løpet av desember 2007.

Følgende indikasjoner sees på dette stadiet i utredningsprosessen: 

  • 47 % av kvinnene svarte i begynnelsen av doktorgradsløpet at de ønsket en karriere innenfor universitet og høgskole, mens 40 % av mennene svarte det samme. Kvinner og menns svar varierer avhengig av fagområde.
  • Det er signifikante forskjeller når det gjelder oppnåelse av fast stilling etter endt doktorgrad i kvinners disfavør. Menn får i større grad enn kvinner relevant arbeid. Dette gjelder uansett arbeidssted.
  • Det er signifikante forskjeller når det gjelder inntekstnivået mellom kvinnelige og mannlige doktorer i kvinners disfavør.
  • Kvinner som har tatt doktorgrad innen de naturvitenskapelige og tekniske områdene er mindre fornøyd med doktorgradsopplæringen enn mennene.

Her er det klare indikasjoner på at samfunnet ikke gir kvinner og menn like muligheter til å utvikle en karriere. Dette gjelder også innen forskning, og er alvorlig ikke minst fordi det er flere kvinner enn menn som ønsker seg en forskerkarriere, og sektoren har et uttalt behov for flere forskere. Det er derfor avgjørende at stortingsmeldingen differensieres når det gjelder slike forskjeller. Tiltakene som foreslås må gjenspeile denne forskjellen og det må stilles tilstrekkelige ressurser til rådighet for å stimulere rekruttering til forskning. Kif-komiteen vil komme tilbake med mer utfyllende kommentarer vedrørende denne rapporten når den forligger i desember d.å.

På grunnlag av de data som foreligger i dag, fremmer Kif-komitéen følgende foreløpige forslag for å stimulere til bedre karriereveier for kvinner i forskning: 

  • Det opprettes nasjonale insentiver for tilsetting av kvinner i faste vitenskapelige stillinger på mannsdominerte fagområder. Dette kan imøtekomme flere av de horisontale og vertikale rekrutteringsutfordringer institusjonene står overfor. Eksempler på dette kan være egne startpakker for kvinner, eller modell 5 s. 41 i Kjønnsbalanse i akademia – gylne muligheter.
  • Kunnskapsdepartementet foretar en kjønnsbudsjettering når det gjelder kvinners og menns deltakelse i EUs 6. og 7. rammeprogram. Dette for å se i hvilken grad norsk forskningsfinansiering bidrar til å stimulere kvinner til å forske. Ved uønsket skjevfordeling må tiltak igangsettes.
  • Forskerskoler er et nasjonalt satsningsområde som har en viktig nettverks- og miljøbyggende effekt. Forskerskolene må formuleres på en slik måte at de er attraktive for både kvinner og menn. For å få dette til må forskerskolen reflektere både kvinners og menns faglige preferanser. Skolene bør ha en klar likestillingsprofil i form av aktiv rekruttering av det underrepresenterte kjønn.

Forskningsvilkår

I NIFU STEPs rapport Kvinner og menn – like muligheter? Om kvinners og menns karriereveier i akademia fra 2004 dokumenteres interessante og til dels vesentlige forskjeller mellom kjønnene når det gjelder forskningsvilkår. Rapporten viser at kvinner gjennomgående er mindre tilfredse med forskningssituasjonen enn menn.

Funnene fra rapporten forsterkes i den helt nye undersøkelsen Kvinners og menns tidsbruk i akademia foretatt av NIFU STEP på oppdrag fra Kif – komiteen. Med utgangspunkt i datainnsamlingen som ble foretatt i forbindelse med evalueringen av kvalitetsreformen har NIFU STEP analysert svar som er gitt for å forstå tidsbruk i et kjønnsperspektiv. Undersøkelsen viser at kvalitetsreformen har hatt enkelte uønskede effekter på likestillingen.

Langt flere kvinner enn menn svarer at de bruker mer tid på undervisning etter kvalitetsreformen. Kun innen humaniora svarer menn og kvinner forholdsvis likt. Innen både samfunnsvitenskap og medisin og helsefag svarer opp mot 20 % flere kvinnelige professorer enn mannlige at tidsbruken har økt. Innen matematikk, naturvitenskap og teknologi er forskjellen størst; mens 29 % av de mannlige professorene er helt enige i at de bruker mer tid på undervisning, svarer hele 57 % av de kvinnelige professorene det samme.

Kvinner har også i større grad enn menn endret sin undervisning i kjølvannet av kvalitetsreformen. Dette gjelder i første rekke veiledning, skriftlig tilbakemelding til studentene og eksamensarbeid. Undersøkelsen viser altså at etter kvalitetsreformen bruker kvinner mer tid på undervisning og administrasjon enn menn. Dette er vesentlig for å forstå hvorfor kvinner bruker lengre tid på å avansere i systemet enn sine mannlige kollegaer. I tillegg mener NIFU STEP at kvinners manglende innpass i forskningsprosjekter forsterker dette ytterligere.

Ofte blir kvinners reduserte muligheter til å gjøre en forskerkarriere forklart med barnefødsel og familieforpliktelser. NIFU STEP henviser til en undersøkelse som avkrefter dette[4]. Sammenlignes Norge med andre europeiske land, skulle de norske foreldrepermisjonsordninger og barnehagedekning tilsi at Norge kunne vise til en høyere andel kvinner i toppstillinger enn land som ikke har tilsvarende gode ordninger. Det er imidlertid ikke tilfellet. Norge skårer helt gjennomsnittlig når det gjelder kvinner i vitenskapelige stillinger i forhold til øvrige europeiske land.

Undersøkelsen NIFU STEP har foretatt på oppdrag for komiteen forsterker med andre ord bildet av at det er forskjeller blant kvinner og menns forskningsvilkår. NIFU STEP konkluderer sin undersøkelse slik:

”…finansieringssystemet kan påvirke hvordan de vitenskapelige ansatte prioriterer arbeidstiden sin og arbeidsoppgavene sine. Det er mulig at dette kan ha kjønnspolitiske konsekvenser og skape større forskjeller mellom kvinnelige og mannlige vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren, men det vil framtiden vise.[5]

For å bedre kvinners forskningsvilkår foreslår Kif-komiteen at følgende nedfelles i stortingsmeldingen:

  • Institusjonene bør gjennomgå praksis og fordelingsnøklene når det gjelder forholdet mellom undervisning og forskning, fordelt på kjønn. Tilsvarende bør fordelingen av undervisning på de ulike nivåene gjennomgås.
  • Kunnskapsdepartementet bør uttrykke en forventning om at institusjoner og forskningsgrupper som søker ekstern forskningsfinansiering har en klar likestillingsprofil. 
  • Kunnskapsdepartementet bør uttrykke en klar forventning overfor Norges forskningsråd om at rådet igangsetter konkrete tiltak, for eksempel i form av insentiver, knyttet til forskningsfinansiering. 
  • Kunnskapsdepartementet kan øremerke midler som institusjonene anvender til å gi kvinner hyppigere forskningstermin. Institusjonen bør selv kunne velge innen hvilke fagområder de ønsker å anvende et slikt stimuleringstiltak.
  • Kvinner bør få kompensasjon for komitéarbeid og det å sitte i innstillings- og bedømmelseskomiteer, i form av mer tid til forskning.

Bruk av midlertidige stillinger

Det er et generelt behov for mer omfattende kunnskap om hva som genererer de kjønnsforskjellene NIFU STEP gjennom sin kartlegging avdekker. Gjennom sine analyser kan NIFU STEP avdekke betydelige kjønnsforskjeller, men analysene skaper ikke en forståelse av hvilke mekanismer som genererer forskjellene. Men studier har vist at én grunn til at kvinnelige forskere søker seg ut av UoH-sektoren er at det generelt knytter seg usikkerhet til mulighetene for fast ansettelse som forsker. Kvinner ønsker gjennomgående en større forutsigbarhet i arbeidssituasjonen enn menn. En annen undersøkelse viser dessuten at forskningsmiljøer som har lykkes i sin rekruttering av kvinnelige forskere kjennetegnes av at de enten har utlyst flere ledige stillinger samtidig, og/eller at det er nyopprettede fagmiljøer[6]. Det å framstå som en attraktiv arbeidsplass har med andre ord sammenheng med graden av tilgjengelige faste stillinger.

Av denne grunn har Kif-komiteen tatt et initiativ for å få kartlagt bruk av midlertidige stillinger i sektoren. Dette er i tråd med hva Kunnskapsdepartementet konkret etterspør i sin henvendelse. Kif har henvendt seg til Statskonsult som innen januar 2008 vil levere en rapport som viser bruk av midlertidige stillinger i sektoren. Det avgjørende er å kartlegge bruken av midlertidige stillinger ut over doktorgrad og postdok.-stillinger. Spørsmålet videre kan være om dimensjoneringen er hensiktsmessig sett i lys av behovet for å rekruttere forskere generelt, og kvinner spesielt. I tillegg vil kartleggingen vise om kvinner og menn i like stor grad ansettes i midlertidige stillinger, når man ser bort fra doktorgrad og postdok.-stillinger. Kartlegging vil blant annet kunne gi svar på om det er argumenter for at man bør omgjøre bruk av midlertidige stillinger til faste vitenskapelige stillinger.

Kif-komiteen vil ta kontakt med KD når denne rapporten forligger primo februar 2008.

Ny stillingsstruktur

Etter forespørsel fra Kunnskapsdepartementet skrev den forrige Kif-komiteen et brev til departementet hvor bruk av midlertidige stillinger og en eventuell innføring av såkalte tenure tracks[7] var omtalt. Kif-komitéens konklusjon var at siden undersøkelser viser at forutsigbarhet når det gjelder mulighet for fast stilling er et kriterium for å lykkes i likestillingsarbeidet, er det ikke ønskelig med økt bruk av midlertidige stillinger. På den annen side, når det lyses ut svært få stillinger og konkurransen er krevende, kan det likevel være hensiktmessig å utvide bruken av midlertidige ansettelser. Øremerking av midlertidige stillinger for kvinner er ett eksempel på dette.

Samtidig tok Kif-komitéen til orde for å vurdere stillingssystemet på nytt. Slik situasjonen er i dag, med mange svært høyt kvalifiserte forskere uten fast stilling, må man kvalifisere seg til professor utenfor stillingssystemet. Kunnskapsdepartementet bes vurdere om man bør gjennopprette en stilling som tilsvarer amanuensisstillingen. Ved å gjenopprette amanuensis som inngangsport til fast ansettelse åpnes døren for at man i større grad kan kvalifisere seg innenfor systemet. I forbindelse med arbeidet med denne stortingsmeldingen vil Kif foreslå at 

  • Stillingssystemet revurderes med tanke på å opprette en stillingsbetegnelse som gir mulighet til å avansere til professor innenfor systemet.
  • Kunnskapsdepartementet selv tar et initiativ å øremerke et vist antall tenure – tracks for kvinner innen fagområder med tydelig mannsdominans. Tilsvarende ordning har vært tatt i bruk i Nederland med stor suksess.

Plattform for kvinnelige forskere

Kif-komiteen har igangsatt et pilotprosjekt som skal undersøke behovet for og muligheten til å igangsette en form for nasjonal plattform, eller knutepunkt, for forskernettverk for kvinner. KILDEN har fått i oppdrag av Kif å utføre denne piloten som vil være ferdigstilt innen månedsskiftet januar/februar 2008 (se vedlegg 1).

Piloten skal blant annet kartlegge eksisterende nettverk for kvinnelige forskere og om det er behov for å starte denne type knutepunkt, eller nettverksplattform, i Norge. Tidligere har det vært drevet mange ulike typer forskernettverk for kvinner. Men de har vært initiert av ildsjeler og derfor hatt varierende suksess. Spørsmålet Kif-komitéen stilte var om en nasjonal knutepunktfunksjon som kunne ta ansvar for en form for drift ville stimulere kvinner til å møtes i nettverk. I europeisk sammenheng er nettverkdannelse for kvinnelige forskere et anbefalt virkemiddel for å få kvinner til å bli i akademia. Dette er særlig aktuelt innen mannsdominerte fagområder, der kvinnene er få.

Man kan se for seg mange ulike modeller for hvordan en slik knutepunktfunksjon kan se ut. KILDEN og Kif-komitéens sekretariat er i kontakt med EPWS (European Platform for Women Scientists) og CEWS (Center of Excellence Women in Science) i henholdvis Brussel og Bonn. De er meget interessert i denne piloten og vurderer å bruke den som et eksempel på hva man nasjonalt kan gjøre for å beholde og promotere kvinner i forskning.

Intensjonen med en slik plattform er å bistå kvinnelige forskere, særlig på mannsdominerte områder. Ett mål er at nettverkene skal være meritterende i den forstand at de virker utviklende for den enkelte kvinnes karriere. Et annet er at nettverkene skal stimulere kvinnene på en slik måte at de ønsker å bli værende i akademia. Opprettelse av en slik plattform skal altså bidra til å gjøre akademia mer attraktiv og å forhindre en såkalt ”leaky pipeline”.

  • Opprettelse av en slik nasjonal plattform, eller knutepunktfunksjon, vil være et konkret tiltak for å bistå kvinner i forskning. Kif-komitéen vil gjerne få presentert piloten for KD når det er ferdigstilt slik at departementet kan ta stilling til om dette er et konkret tiltak som departementet gjennom stortingsmeldingen ønsker å ta initiativ til.

For komiteen,

Gerd Bjørhovde (sign)                                                                        Linda M. Rustad

leder                                                                                                              seniorrådgiver

 

 

[1] http://www.nifustep.no/norsk/nyheter/flere_kvinner_tar_doktorgrad

[2] S. 22

[3] Likestillingsscenarier for UoH – sektoren, av Vera Schwach og Terje Bruen Olsen, NIFU STEP arbeidsnotat 44/2006. Notatet er oversendt Kunnskapsdepartementet.

[4] Rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia – betydningen av barn og sosial bakgrunn for kvinner og menn av Erica Waagene masteroppgave i sosiologi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi UiO, 2007.

[5] Kvinners og menns tidsbruk i akademia av Erica Waagene, Hebe Gunnes og Elisabeth Hovdhaugen delrapport 2007, NIFU STEP

[6] I spennet mellom kvalitet og krav til likestilling. En pilotstudie av forskningsmiljøer med relativt høye andeler kvinner av Vera Schwach, Ellen Brandt og Agnete Vabø arbeidsnotat 8/2004 NIFU STEP.

[7] Deres dato 13.02.06, vår dato 11.05.06 og referanse 06/78

Les også

I forbindelse med rekrutteringsmeldingen som kommer våren 2008, har nettverket for likestillingsrådgiverne ved universitetene (LUN) utarbeidet anbefalinger for å øke rekrutteringen av kvinner til akademia. Anbefalingene ble fremmet av Universitetet i Oslo på rektormøte for universitetene 2. november 2007, og fikk full tilslutning der.