Sigmund Grønmo: Åpningsinnlegg

Den kvartetten som utgjør det nye rektoratet ved Universitetet i Bergen har bestemt seg for intet mindre at Universitetet i Bergen skal være et foregangsuniversitet for likestilling.

Vi har fire ambisjoner som vi betrakter som særdeles viktige i denne sammenhengen. For det første vil vi sørge for at det blir lagt vekt på likestilling i hele institusjonen, med sikte på rettferdighet, mangfold og kvalitet. Likestilling er altså ikke bare et spørsmål om rettferdighet for kvinner, det er også et spørsmål om universitetets muligheter til å få utnyttet de talentene som finnes for forskning. Det er et spørsmål om å få lagt et grunnlag for kreativitet, nyskaping og fornyelse og om å bruke det beste vi har i landet for forskningsformål.
Den andre viktige ambisjonen knytter også an til noe som har vært vektlagt gjennom hele dagen i dag, nemlig at vi skal ta sikte på å styrke likestillingen som et gjennomgående perspektiv i hele den faglige og universitetspolitiske virksomheten ved Universitetet i Bergens. Altså få integrert likestillingen i fagmiljøene og i den faglige virksomheten og få integrert likestillingen som et ledelsesansvar på alle nivåer.
Den tredje viktige ambisjonen er at vi vil legge stor vekt på å vurdere nye virkemidler for likestilling. Vi har blitt fratatt en del gjennom EFTA-domstolen og vi føler oss litt bastet og bundet på grunn av mangel på effektive virkemidler. Så slagordet vi reiser rundt med er at vi skal satse på legal kreativitet i vurderingen av nye virkemidler.
Den fjerde viktige ambisjonen er at vi må arbeide fokusert, poengtert og presist og prioritere mellom ulike tiltak. Og vi vil prioritere hva vi oppfatter som aller viktigst å sette søkelyset på. Det vi er særlig opptatt av nå, er også en sak som har vært framme gjennom hele dagen i dag, nemlig det kommende generasjonsskiftet ved universitetene, deriblant også Universitetet i Bergen. Det at mange går av for aldergrensen i de kommende årene, gir muligheter som vi kanskje ikke har hatt før. Og som vi i alle fall ikke har hatt på lenge. Det som brenner aller mest er selvsagt den meningsløst lave andelen kvinner i professorater. 
Så der setter vi inn hovedstøtet, og har aller mest fokus på å gjøre noe med det.
Vi har også innsett at det koster penger å drive med likestillings- og integreringstiltak ved universitetene. Og vi har økt den avsetningen til likestillingsformål som universitetet sentralt stiller til disposisjon til dette formålet fra 1 million kroner i 2005 til 3 millioner kroner i 2006. I tillegg vil fakultetene bidra med minst like mye ressurser til likestillingsformål.
Vi vil også styrke det flerfaglige og interfakultære senteret for kvinne- og kjønnsforskning. Vi betrakter det som et viktig instrument for både faglig nettverksbygging og integrering av likestillingsperspektiver i den faglige virksomheten i hele universitetssamfunnet.
Vi har arbeidet mye med å sette likestilling på dagsorden gjennom å ha dette som ett av de viktigste temaene på våre møter med fakultetene og instituttene i løpet av høstsemesteret. Vi har hatt likestilling oppe på dekanmøtene jevnlig, og jeg tror det er helt tydelig for hele institusjonen at vi prioriterer dette.
La meg også legge til, når det ble sagt at hele rektoratet stiller her, at 12,5 prosent av alle deltakerne på denne konferansen er fra Universitetet i Bergen. Det er kanskje et uttrykk for at likestilling prioriteres høyt i alle miljøene ved universitetet.
Vi har fortsatt en likestillingskomité, vi har en likestillingsrådgiver, vi har en handlingsplan for likestilling.
Vi skal nå utarbeide en ny handlingsplan for likestilling. Den vil være mer fokusert, mer spisset og mer innrettet mot prioriterte oppgaver. To oppgaver vil bli prioritert særlig høyt. Den ene av disse er å vurdere hvordan det kommende generasjonsskiftet kan utnytes for å få flere kvinner inn i professorater. I tillegg blir det en viktig og sentral oppgave å rette søkelyset mot forståelsen av kjønnsbarrierer i universitetssystemet – å identifisere, og kompensere for, eller fjerne, de viktigste av disse barrierene.
Jeg hadde også tenkt å si litt om de nødvendige rammebetingelsene for universitetene for å få dette til, både juridiske og økonomiske rammebetingelser. Men det kan jeg kanskje komme tilbake til. Jeg gjør ordstyreren oppmerksom på at dette er et viktig tema!
Takk.

Sigmund Grønmo

Sigmund Grønmo er rektor ved Universitetet i Bergen og professor i sosiologi. Han deltok i paneldebatten som avsluttet konferansen “Ett trinn opp!” 10. januar 2006. Tema for debatten var: “Hvilke rammer må legges for likestilling i akademia?”. Her er en redigert versjon av hans sitt åpningsinnlegg i debatten.