Referat 24. februar 2004

Referat fra møte i komité for integreringstiltak tirsdag 24. februar kl. 10.00 til kl. 15.10 i UHRs lokaler, Oslo

Til stede:
Professor Kari Melby (leder), NTNU
Professor/prorektor Rune Nilsen, Universitetet i Bergen
Professor Siri Pettersen Strandenes, Norges handelshøyskole
Rådgiver Arnfinn J. Andersen, Norges forskningsråd
Seniorrådgiver Tone Eng (observatør), Utdannings- og forskningsdepartementet

Forfall:
Daglig leder Nina Kristiansen, KILDEN

Fra sekretariatet:
Generalsekretær Ola Stave (til kl. 13.00)
Rådgiver Mari S. Rigstad

Gjester:
Fra NIFU: Svein Kyvik, Terje Bruen Olsen, Elisabeth Hovdhaugen (orientering om prosjektet ”mulige karriereveier” under pkt. 4)

Referat skrevet: 26. februar 2004
Referat godkjent: 23. mars 2004

De ulike punktene ble i noen tilfelle behandlet/diskutert flere ganger. I referatet er deler som hører sammen ordnet under samme punkt.

1. Velkomst og åpning ved komiteens leder professor Kari Melby
Kari Melby ønsket velkommen til komiteens første møte. Det er en klar politisk ambisjon bak opprettelsen av komiteen, nemlig bedre kjønnsbalanse i akademia. Vi vet mye om hvordan det ser ut, men mindre om hvorfor det er slik. Det har ikke vært mangel på tiltak, men mindre kunnskap om effekten av dem. Mer kunnskap og flere ideer trengs. Melbys ønske for komitéarbeidet er at det er høyt under taket og romslighet i forhold til tanker og ideer. Det ble deretter foretatt en presentasjonsrunde blant møtedeltakerne.

2. Innledning ved Universitets- og høgskolerådets generalsekretær Ola Stave
Ola Stave viste Universitets- og høgskolerådets (UHR) organisasjonskart og orienterte om virksomheten, herunder representantskapet, styret, råd og utvalgs sammensetning, oppgaver og ansvar. UHRs medlemmer omfatter alle de fire universitetene, de seks vitenskapelige høgskolene, to kunsthøgskoler og 26 statlige høgskoler, til sammen 38 statlige utdanningsinstitusjoner. På direkte spørsmål inviterte Ola Stave komiteen til å gjøre aktivt bruk av UHRs apparat. Stave understreket at uttalelser fra UHR blir tillagt stor vekt, jf. blant annet fullfinansiering av kvalitetsreformen, og at UFD ”delegerer” oppgaver til rådet. Tilknytningen til UHR gir mange muligheter, særlig ble muligheten for å presentere saker og ideer for representantskapet (alle rektorene og direktørene ved medlemsinstitusjonene) fremhevet. Komiteen kan også ”sende bestillinger” til utvalgene og rådene, for eksempel be om oversikt over kjønnsfordeling. Komiteen ser muligheter i at den i sitt arbeid både kan benytte seg av UHR og henvende seg direkte til blant andre UFD og Forskningsrådet.

Det er bevilget 3 mill kroner til komiteens arbeid i 2004. UHR har mottatt tildelingsbrev fra UFD på 1,5 mill kroner. De resterende 1,5 mill skal komme fra Forskningsrådet. Sekretariatskostnadene på til sammen 374 000 kroner (tilsvarende 1/2 stilling) for 2004 må dekkes innenfor rammene på 3 mill kroner.

3. Komiteens mandat
– mål, strategi og handlingsplan, arbeidsform

Med utgangspunkt i mandatet hadde komiteen en første diskusjon om mål, strategi og arbeidsform. Flere påpekte behovet for tiltak i hele forskningssystemet, inkludert randsonevirksomhet/instituttsektor, men det var enighet om at komiteen må konsentrere sin innsats om UH-sektoren, dvs. statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Det var videre enighet om å fokusere på vitenskapelige stillinger (f.o.m. stipendiater t.o.m. professorer) og forskningsledelse.

Økt likestilling i akademia handler ikke bare om bedre kjønnsbalanse; likestilling er også et middel til fagutvikling. Komiteen ønsker å ha et bevisst forhold til argumentasjon for likestilling på dette området og vil tydeliggjøre at likestilling i akademia og forskning ikke bare handler om rettferdighet, men også om økt mangfold, økte kunnskapsressurser og mer ”human capital”. Komiteen vil derfor ikke bare vektlegge rettferdighetsargumentet, men også ressursargumentet. Flere kvinner må rekrutteres til forskning for at norsk kunnskapsproduksjon skal bli best/størst mulig. Forskningen må utnytte ressursene bedre og bli mer konkurransedyktig. Det er beregnet at menneskelig kapital utgjør 75 % av den norske nasjonal­formuen, da er det dårlig samfunnsøkonomi ikke å ivareta og inkludere kvinners kompetanse. Komiteen har som mål å tydeliggjøre relevansen av kjønn, herunder en bedre kjønnsbalanse, i akademia.

Når det gjelder rapportering tolker komiteen mandatet slik at komiteen rapporterer til UHRs styre, og UHRs styre rapporterer videre til UFD. Mandatet sier også at komiteen skal samarbeide nært med Norges forskningsråd.

Komiteen mener det er mulig å handle strategisk overfor flere parter: Gjennom UHR har en god mulighet for å påvirke dekaner og andre ledere i UH-sektoren. I forhold til Forskningsrådet ser komiteen særlig fagevalueringer som et virkemiddel for å fremme kvinner i forskning. Komiteen vil be Forskningsrådet foreta en kartlegging av hvorvidt kjønnsfordeling og rekruttering av kvinner har blitt tatt opp i fagevalueringene, og vil be rådet komme med forslag til hvordan manglende kvinnerekruttering kan følges opp som ledd i oppfølgingen av fagevalueringene. Komiteen vil også be Forskningsrådet utvikle bedre redskaper for å kartlegge kjønnsfordeling i store prosjekter/programmer, slik at man kan få oversikt over, ikke bare prosjektleders, men også prosjektdeltakeres kjønn.

Komiteen vil be Hovedstyret i Forskningsrådet om å treffe tiltak for å oppfylle plikten til rapportering i henhold til likestillingsloven.

Når det gjelder forholdet til Utdannings- og forskningsdepartementet er det i første rekke Forskningsmeldingen som nå opptar komiteen. Frist for innspill til meldingen er 18. mai. Komiteen har ikke blitt bedt om innspill. Tone Eng undersøker hvordan komiteen kan komme med innspill til Forskningsmeldingen.

NOKUT ble også nevnt. Ligger det noe i kravene til institusjonsakkreditering som vil kunne påvirke kjønnsbalansen / er kjønn en dimensjon? Kan eventuelt kjønn gjøres relevant i forbindelse med akkreditering?

Komiteen er opptatt av kunnskapsgrunnlaget for sitt arbeid. Dels kan det dreie seg om å hente inn kunnskap som ligger lagret eller er lett tilgjengelig i forskningssystemet, for eksempel i Forskningsrådet. Dels kan det dreie seg om å få bedre oversikt over forskningsbasert kunnskap om eksklusjon/inkludering av kvinner, som for eksempel den store danske undersøkelsen ”Køn i akademia” og NIFUs undersøkelser, se nedenfor. Som ett utgangspunkt vil komiteen ta initiativ til et miniseminar. Hensikten er å samle noen personer som kan ha noe nytt å bidra med hensyn til hva som hemmer/fremmer integrering av kvinner / likestilling, og bl.a. fokusere på ”best practices”. Aktuelle deltakere kan være fra miljøer som har utmerket seg positivt, både i Norge og Finland, Danmark. Boston, USA ble også nevnt.

Komiteen må utarbeide sin egen mediestrategi. Det var enighet om å utvikle en hjemme­side med link fra UHRs hovedside. Denne siden/sidene skal både være åpen med tilgang for alle og innholde sider som bare komiteen selv har tilgang til (passord). Det ble også diskutert hvilket budskap komiteen skal formidle til media ved forespørsel. Komiteen var enig om å finne fram til noen punkter som kan formidles utad. Lederen er presse­kontakt, men hele komiteen kan uttale seg.

4. Kunnskapsgrunnlag
Komitémedlem Arnfinn J. Andersen fra Forskningsrådet presenterte rapporten ”Kvinner i forskning – fra kvotering til integrering” som foreslo opprettelsen av komiteen. Statistikkdelen av rapporten (særlig kapittel 2) bygger på NIFU-tall. Det er ellers Elisabeth Gulbrandsen og Hedvig Buene i Forskningsrådet som har forfattet rapporten. Feltet er godt dokumentert. Andersen pekte på at menn gjør raskere karriere. Kvinner bruker lenger tid både på doktorgraden (1 – 2 år) og på å bli førsteamanuensis/professor. Demografien (økende andel kvinnelige studenter etc.) vil ikke løse problemet. Seleksjons­mekanismene vil fortsatt være der.

Han pekte videre på at det er tre strateginivåer i likestillingsarbeidet:

  1. Likestilling som sikres i lovverket
  2. Likestilling som resultat av særtiltak
  3. Likestilling som integrert del av en virksomhets kultur og organisasjon.
  4. Likestillingsarbeidet har nå beveget seg mot strateginivå tre, noe opprettelsen av denne komiteen er et eksempel på.

De viktigste utfordringene i forhold til integrering er:

  • Fokuset mot kvinner og deres særegne problemer – ikke mot akademia
  • Likestilling er noe som ligger på siden av virksomheten og er ikke en integrert del av kunnskapsproduksjonen
  • Hvilken relevans anser institusjonene at likestilling har for kunnskapsproduksjonen?

Forskerne Svein Kyvik, Terje Bruen Olsen og Elisabeth Hovdhaugen fra NIFU var invitert til møtet for å orientere om prosjektet ”Mulige karriereveier” som NIFU skal gjøre på oppdrag fra UFD. Komitémedlemmene hadde fått tilsendt prosjektskissen forut for møtet. Prosjektet er ikke satt i gang ennå, men det er satt ned et team og de planlegger oppstart rett over påske. Tids-/kostnadsrammen er på tre månedsverk. Ut over dette vil NIFU selv subsidiere prosjektet noe. Etter planen vil hovedresultatene bli presentert medio juni 2004, mens sluttrapporten vil foreligge høsten 2004. NIFU har ikke mottatt tilbakemelding fra UFD på prosjektskissen. Tone Eng følger opp dette. NIFU regner med at statistikkdelen av prosjektet vil vise: – at en lavere andel kvinner enn menn avanserer på hvert trinn til neste stillingsnivå, og – at det tar lenger tid for kvinner enn for menn å avansere til neste stillingsnivå.

Det er fire hypoteser for hvorfor det er slik:

  1. Trekk ved ansettelsesprosessen
  2. Trekk ved forskningsmiljøet
  3. Trekk ved den akademiske rollen
  4. Trekk ved kvinner og menns forskningsvilkår.

NIFU vil belyse disse hypotesene i prosjektet ved å gjennomgå norsk og utenlandsk litteratur. Forskerne orienterte også litt om andre relevante prosjekter/rapporter, bl.a. ”Opprykk til professor – Kompetanse eller konkurranse?” hvor de blant annet fant at det ikke var noen forskjell i andelen kvinnelige søkere som fikk opprykk vs. andelen mannlige søkere som fikk opprykk. Det ble diskutert om det er noe annet/mer som det hadde vært interessant å få undersøkt i tilknytning til det omtalte prosjektet. Det var et særlig ønske fra komiteen at NIFU ser nærmere på forskningsledelse og forskjeller mellom fag/disipliner. Det er usikkert om det er rom for det. Tone Eng sjekker om det er åpning for det i UFD, men da må det konkretiseres og tallfestes fra NIFU. Komiteen er også interessert i eksempler, både eksempler på gode miljøer hvor de har fått det til og eksempler på ”versting-miljøer”. Hva kjennetegner disse miljøene?

Komiteen diskuterte videre å undersøke Forskningsrådets fagevalueringer, NOKUTs akkreditering av institusjoner og benchmarking internasjonalt for å få et bedre kunnskapsgrunnlag, men også for å synliggjøre området. Hvordan blir kjønnsaspektet ivaretatt? Forskningsrådet kan innhente data over kjønnsfordeling innenfor forsknings­ledelse ved institusjonene (se også punkt 3).

5. Møteplan
Neste møte ble fastsatt til tirsdag 23. mars kl. 10.00 til 15.00 i UHRs lokaler i Oslo. Komiteen planlegger å legge noen møter til andre institusjoner/organer for å få kontakt med sentrale aktører, samt å benytte videokonferanser.

Komiteen vil i neste møte konsentrere seg om følgende oppgaver (se pkt. 3):

  • Utforme brev til UHR, Forskningsrådet, NOKUT
  • Forberede innspill til Forskningsmeldingen (UFD)
  • Planlegge seminar.

6. Eventuelt
Det var ikke noen sak til eventuelt, men komitémedlemmene tok opp spørsmålet om honorering for komitéarbeidet. Komiteen er kritisk til at arbeidet ikke honoreres. Tone Eng bringer innvendingen videre til UFD.

Vennlig hilsen

Kari Melby (sign.), leder
Mari S. Rigstad, sekretær