Med EUs forskningsprogram Horisont Europa kommer det et nytt krav, også for norske forskningsinstitusjoner: Alle må ha en handlingsplan for likestilling på plass før de får forskningsmidler. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

Vil EU-krav endre arbeidet for likestilling ved norske universiteter og høgskoler?

Fra januar må alle universiteter og høgskoler ha en handlingsplan for likestilling før de kan få forskningsmidler fra EU. – De som ikke har handlingsplaner må skjerpe seg, advarer rektor Svein Stølen.
18. november 2020

Med et nytt europeisk forskningsprogram kommer det nye forventninger. Et krav som har fått mye oppmerksomhet i det siste, er at alle offentlige institusjoner som søker om forskningsmidler fra EU, må ha handlingsplan for likestilling før de får midler.

Les kronikken av Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen: Nå krever EU likestillingsplan for å gi midler

Hvordan står det til i norsk akademia?

I flere år har bare rundt halvparten av universitetene og høgskolene hatt handlingsplaner for likestilling. I år har det krøpet oppover: Nå er det over to tredjedeler som har, men fortsatt nesten en tredjedel som mangler handlingsplaner.

Kifinfo har nylig gått gjennom universitetene og høgskolenes handlingsplaner for likestilling for 2020, se oversikt.

Kifinfo har stilt seks rektorer ved norske høgskoler og universiteter følgende spørsmål:

  1. Hvilke konsekvenser vil det nye EU-kravet få for din institusjon?
  2. Hvordan kan handlingsplaner for likestilling føre til strukturell endring?
  3. Er det en forventning – fra organisasjonen og/eller fra Kunnskapsdepartementet – om at institusjonen skal ha en handlingsplan for likestilling?
  4. Vil det nye kravet endre noe mer/annet med likestillingsarbeidet enn at institusjonen lager handlingsplaner?
  5. Hva tror du det nye kravet fra EU vil bety for UH-sektoren i Norge?

Dette svarer rektorene

Alle de seks spurte rektorene er positive til EU-kravet, og har handlingsplaner eller jobber med å få det. De framhever at oppfølging av planene er vesentlig for å lykkes med arbeidet og at likestillingsarbeid dreier seg om mer enn kun kjønn. 

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. (Foto: Morten Kanne-Hansen, UiO)

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det vi vet er at slike krav gir oss en dytt i riktig retning, og det er viktig. Vi har for eksempel sett hva Forskningsrådets krav om minst 40 prosent kvinnelige senterledere har betydd, og i disse dager sender UiO inn 57 skisser i den pågående SFF-utlysningen med nærmere 70 prosent kvinner.

Forskningsrådet kom med krav om minst 40 prosent av hvert kjønn for ledere av Senter for fremragende forskning (SFF) tidligere i år. Kravet gjelder for alle som sender inn flere enn fire søknader om SFF.

 – Slike krav betyr noe, mener Stølen.

– Jeg er ikke glad i tiltaksplaner uten at de følges av endringer, det er ikke noe poeng, svarer Stølen på spørsmål om handlingsplaner kan føre til strukturell endring.

UiO har handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold, og Stølen mener universitetet går i riktig retning, selv om det kanskje går seinere enn han ønsker.

– Men selv uten påtrykk fra Forskningsrådet, har vi nesten kjønnsbalanse i stipendene fra Det europeiske forskningsrådet og hele seks av åtte dekaner ved UiO er nå kvinner, sier han.

– Handlingsplanen vår handler om å gjøre likestilling til en del av det daglige arbeidet. Vi må tenke på likestilling i alt vi gjør; når vi lager et arrangement for eksempel, skal det selvsagt være med både kvinner og menn i framskutte roller.

– Nå har vi hatt det så lenge, men jeg mener det ligger som et formelt krav fra Kunnskapsdepartementet. Jeg merker også at kjønnsperspektiver og mangfoldperspektiver ligger som en forventning i organisasjonen. Og så må vi fra toppen være tydelige på hvilke signaler vi sender, sier Stølen på spørsmålet om det er forventinger til å ha handlingsplan.

– Vil det nye kravet endre noe annet med likestillingsarbeidet enn at institusjonen lager handlingsplaner?

– Alle disse tingene påvirker i positiv retning, samtidig er jeg opptatt av at det ikke blir for mange krav.

Stølen vil berømme Forskningsrådets likestillingsplan, og mener de nå har tatt tak i ting på en helt annen måte enn tidligere.

– De som ikke har handlingsplaner må skjerpe seg! Samtidig er ikke problemene løst med en plan. Vi har for eksempel noen studier som er kvinnedominert, andre som er mannsdominert. Og vi må tenke lenger enn kjønn, blant annet på etnisitet, funksjonsnedsettelser og sosial bakgrunn.

– Men en handlingsplan er viktig for alle institusjoner. Jeg vil oppfordre alle til å tenke bredt om likestilling og mangfold. Det betyr ikke at vi skal nedprioritere kjønn, men disse tingene henger ofte sammen.

Peter Tornquist, rektor ved Musikkhøgskolen. (Foto: Norges musikkhøgskole)

Peter Tornquist er rektor ved Norges musikkhøgskole.

– Kravet om kjønnsbalanse i EUs nye forskningsprogram vil styrke arbeidet vi har påbegynt med handlingsplan, for eksempel gjennom en mentorordning for kvinnelige forskere som søker om opprykk til professor, skriver Tornquist i e-post til Kifinfo.

Musikkhøgskolens utvalg for mangfold og likestilling skal blant annet utarbeide handlingsplan med tiltak.

– Hvordan kan handlingsplaner for likestilling føre til strukturell endring?

– En effektiv handlingsplan kan bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre alle nivåer i institusjonen ved å identifisere kilder til diskriminering og beskrive tiltak for å motvirke disse, mener Tornquist.

– Det er en klar forventning ved Musikkhøgskolen om at vi skal ha en handlingsplan og at den skal følges. Fra Kunnskapsdepartementet er det ingen uttalt forventning utover årlig rapportering.

– Kravet om handlingsplan vil kun lykkes i å endre praksis hvis man følger det opp gjennom krav om konkrete resultatmål.

– Universitets- og høgskolesektoren i Norge og Norden har allerede høy bevissthet om likestilling. EU-kravet vil bidra til å få en mer lik praksis mellom oss og våre europeiske partnere, mener Tornquist.

Gunnar E. Christensen er prorektor ved Norges Handelshøyskole. (Foto: Norges Handelshøyskole)

Gunnar E. Christensen er prorektor for fagressurser og HR ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Ved Norges Handelshøyskole arbeider vi for å bli bedre på likestilling. Dette er en forutsetning for at NHH skal klare å styrke sin posisjon nasjonalt og internasjonalt, skriver Christensen i e-post til Kifinfo.

Christensen forteller at NHH har hatt handlingsplaner for kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger i en årrekke. I mars i år endret det navn til handlingsplan for kjønnslikestilling i vitenskapelige stillinger.  

– Vi endret navnet for å få med flere perspektiver, som arbeids- og organisasjonskultur og kjønnsperspektiver i forskning og undervisning, forklarer han.

– Både kravene om kjønnsperspektiver i Horisont 2020 og fra Forskningsrådet førte til at vi ble mer bevisste på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver ved NHH, ikke minst knyttet til søknader om eksterne forskningsmidler.

– Det nye kravet vil føre til at NHH viderefører og forsterker oppmerksomhet på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning generelt og søknad om ekstern finansiering spesielt.

– Hvordan kan handlingsplaner for likestilling føre til strukturell endring?

– I handlingsplanene har vi dreid fra primært å påvirke kvinners atferd og resultater til å endre systemet. Kultur og struktur står mer sentralt, fremfor å jobbe med individuelle tiltak, forteller Christensen.

– Målet er kjønnslikestilling på alle nivåer i organisasjonen, og ansvaret ligger hos lederne. Instituttlederne har et særlig ansvar for å integrere og forankre likestillingsarbeidet i fagmiljøet.

Han understreker at arbeidet med likestilling skal inn i kjerneaktivitetene; forskning, undervisning og formidling, og i ledelse.

– Vi har tro på at krav til kjønnsbalanse i toppstillinger, blant ledere av forskningsprosjekter og krav til kjønnsperspektiver i forskningen med mer, sammen med god implementering og forankring i ledelsen, kan bidra til at handlingsplaner for likestilling fører til strukturell endring.

– Vi opplever en klar forventning både fra egen organisasjon og fra Kunnskapsdepartementet om at NHH skal ha en handlingsplan for likestilling. Fra Kunnskapsdepartementet kommer forventningen til uttrykk i etatsstyringsdialogen og i utviklingsavtalen mellom oss NHH og Kunnskapsdepartementet.

– NHH iverksetter nå den vedtatte handlingsplanen, og det nye kravet tas med i dette arbeidet og innebærer at oppmerksomheten på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning generelt og søknad om ekstern finansiering spesielt blir styrket, svarer Christensen på spørsmål om EU-kravet vil endre likestillingsarbeidet.

– Vi regner med at det nye kravet vil føre til at institusjonene utarbeider handlingsplaner.

– Det er behov for mer enn handlingsplaner for å skape endringer for kjønnsbalanse i UH-sektoren, og i NHH er vi positive til støttende tiltak. Det krever blant annet innsats og oppfølging på den enkelte institusjon, men også fra Kunnskapsdepartementet. NHH stiller seg i denne sammenheng bak Kif-komiteens anbefalinger.

Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Kathrine Skretting er rektor ved Høgskolen i Innlandet.

– I praksis betyr det nye EU-kravet lite for oss ettersom vi allerede har en handlingsplan for likestilling og mangfold, skriver Skretting i e-post til Kifinfo.

Skretting begrunner høgskolens likestillingsarbeid med både universitets- og høyskolelovens § 6.2, som sier at institusjonene skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, og Charter and code-sertifiseringen som høgskolen mottok tidligere i år.

– Det å lage en handlingsplan var for oss en mulighet til å sette temaet på dagsorden, se på oss selv og sette rammer for hvordan vi ønsker å jobbe for å fremme likestilling og mangfold. Slik kunne vi definere tiltak for å bli bedre. Sånn sett er handlingsplaner positive fordi vi blir mer bevisste, samtidig som planene forhåpentligvis følges opp med handling.

– Er det en forventning – fra organisasjonen og/eller fra Kunnskapsdepartementet – om at institusjonen skal ha en handlingsplan for likestilling?

– Siden loven pålegger oss å arbeide aktivt for likestilling, er det naturlig å følge opp med en handlingsplan, som også er forankret i handlingsplanen for Charter and code, mener Skretting.

– EU-kravet om handlingsplaner er positivt fordi det kan utløse prosesser hvor institusjoner tvinges til å sette likestilling på dagsorden. Forhåpentligvis følges også ord av handling etter at planen er klar.

– Jeg tror at EU-kravet kan gjøre at universitetene og høgskolene blir bevisst på at vi må jobbe løpende, slik at vi unngår handlingsplaner som blir liggende urørt etter at de er laget.

Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet. (Foto: Nord universitet)

Hanne Solheim Hansen er rektor ved Nord universitet.

– Forskningsrådet har hatt likestillingskrav i utlysningene i mange år, og det har stimulert akademia til å løfte kvinners kompetanse, noe som igjen kan kvalifisere til å delta i søknader. At EU nå også vil ha krav til både likestilling og mangfold, er derfor stimulerende for arbeidet med å få flere kvinner i første- og toppstillinger, skriver Hansen i en e-post.

– Vår erfaring med handlingsplaner er at de må være på fakultetsnivå for å få til endringer, og dette krever entusiasme og eierskap i ledelsen. Det er ute i fakultetene og i fag- og forskningsgruppene at vi kan endre kulturer, og målrettede handlingsplaner kan bidra til styrke endringsprosessene, mener hun.

Ifølge Hansen bør handlingsplanene være målbare for å få en raskere effekt, i tillegg til regelmessig rapportering til ledelsen.

– Forskningsrådets Balanseprosjekt har økt forventingene ved Nord universitet om målrettede likestillingsaktiviteter. Lov og forskrifter stiller også krav, og vi øker likestillingsarbeidet ved universitetet gjennom det nyetablerte likestillings-, mangfolds- og integreringsutvalget, svarer Hansen på spørsmål om det er forventinger om handlingsplaner.

– Vil det nye kravet endre noe mer med likestillingsarbeidet enn at institusjonen lager handlingsplaner?

– Siden det nye kravet skal oppfylles for å kvalifisere til finansiering, vil det stimulere til konkret aktivitet. Dette er bra for mangfold og likestilling i alle prosessene, fra søknader om forskningsfinansiering til gjennomføring av forskningsprosjekt. Det vil også påvirke likestilling i for eksempel strategiarbeid, lederopplæring og kurs for ansatte.

Lars Mathisen, rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole. (Foto: Lovisenberg diakonale høgskole)

Lars Mathisen er rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH).

– LDH arbeider med å utvikle en handlingsplan for likestilling og mangfold uavhengig av EU-kravet, skriver Mathisen i en e-post.

Mathisen forteller også at høgskolen vil sikre at redegjørelsesplikten blir ivaretatt på en god måte.

– Avhengig av hvilken form EU-kravet vil ta, ser vi ikke at det vil medføre høyere ambisjoner og krav enn det Norge allerede har på dette arbeidet, svarer han samlet på spørsmålene.

Les mer

EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa (Horizon Europe), starter opp fra 2021.

I Horisont Europa vil det være et kvalifiseringskrav for å få midler at offentlige institusjoner må ha en handlingsplan for kjønnsbalanse. Det blir innført i 2021, men blir et kvalifiseringskrav fra 2022.

Det betyr at alle universiteter og høgskoler (UH-sektoren) som søker forskningsmidler fra EU, må ha en handlingsplan.

Se vår oversikt: Handlingsplaner for likestilling og mangfold