De 17 medlemmene i Kif-komiteen kommer her med sin mening om hvorfor det er viktig med et mangfoldig akademia som også har god kjønnsbalanse. Arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold kan oppsummeres med at komiteen vil jobbe for å beholde kloke hoder og sikre kvinner og menns tilgang til posisjoner – uavhengig av etnisk bakgrunn. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Kif-medlemmene:

– Vi må ta i bruk kvinner og menns talenter, uavhengig av etnisk bakgrunn

Kjønnsbalanse og mangfold er avgjørende for å finne gode løsninger på de store samfunnsutfordringene, mener Kif-komiteen.
31. oktober 2019

Medlemmene i den regjeringsoppnevnte Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er forskere, ledere og studenter ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Kif-medlemmene er opptatt av kjønnsbalanse og mangfold både ut fra et rettferdighetsargument – at kvinner og menn, uansett etnisk bakgrunn, skal ha like muligheter til å delta og å påvirke – og et ressursargument: At forskningen blir dårligere dersom rekrutteringen til vitenskapelige stillinger bare skjer fra bestemte grupper i samfunnet.

I dette feltet er det særlig to myter som Kif-medlem Ingeborg Palm Helland mener lever i beste velgående: At likestilling vil komme av seg selv, og at man kan basere ansettelser, opprykk og priser utelukkende på objektive vurderinger av kvalifikasjoner.

Hvorfor vil de være med i Kif-komiteen, og hva gjør de egentlig der? Vi har stilt alle de 17 medlemmene følgende spørsmål:

  1. Hvorfor er det viktig for deg å støtte opp om Kif-komiteens arbeid som medlem av komiteen?
  2. Hvordan bidrar Kif-komiteens nettside kifinfo til arbeidet for likestilling og mangfold?
  3. Hva er de største likestillings- og mangfoldsutfordringene i akademia i dag?
  4. Hvordan vil dere jobbe for å møte disse utfordringene?

Pådriver for kvalitet og rettferdighet


Curt Rice. (Foto: Benjamin A. Ward/HiOA)

Curt Rice, rektor ved OsloMet – storbyuniversitetet og leder av Kif-komiteen, mener Kifs arbeid primært handler om å være pådriver for kvalitet og rettferdighet gjennom å arbeide med kjønnsbalanse og mangfold:

– Dette er så viktig for videreutvikling av sektoren at jeg er motivert for å bidra, sier han.

– Kifinfo sørger for at komiteen har ressurser og redskaper tilgjengelig slik at vi kan fylle sektorens behov for forskningsbasert kunnskap om temaene vi jobber med.

– Like karrieremuligheter og kunnskap i utdanningsprogrammer er noen av de store utfordringene for å nå komiteens mål om mangfold og likestilling i akademia. Men også avviket mellom intensjoner og handlinger.

– Komiteen har en betydelig portefølje med aktiviteter. Vi organiserer blant annet workshoper og konferanser, møter med mange institusjoner, høringsinnspill til regjeringen, møter med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.

– Det er bare å jobbe på


Ingrid Guldvik. (Foto: Gro Vasbotten)

Ingrid Guldvik, dekan ved Høgskolen i Innlandet, mener rollemodeller er viktig:

– Det er viktig å arbeide for likestilling og mer mangfold i akademia fordi det er rettferdig. Alle skal ha like muligheter til å nå topposisjonene i det akademiske systemet. Kjønnsbalanse og mangfold blant professorer bidrar til at flere relevante problemstillinger blir forsket på, og at perspektivene blir mer varierte. Det gir igjen bedre kvalitet i forskningen. Det er også viktig at vi har rollemodeller som er kvinner og med annen hudfarge enn hvit. 

– Kifinfo er en ressursbank for alle som er interesserte i å jobbe med likestilling og mangfold. Her er det mye relevant fagstoffsom er lett tilgjengelig, og Kifinfo jobber for å gjøre ressurser om likestilling, mangfold og ledelse enda mer tilgjengelig.

– Kif-komiteen har jobbet i 15 år for å øke andelen kvinner i professorstillinger i akademia. Dessverre er det behov for å fortsette arbeidet. Komiteens mandat ble utvidet til også å gjelde mangfold i 2014, og vi har blitt klar over hvor dårlig det står til på mangfoldsområdet. Her er det bare å jobbe på!

– Likestilling og mangfold kommer ikke av seg selv. Å sitte i komiteen gjør det mulig å påvirke utviklingen i riktig retning. Vi vil fortsatt drive kunnskapsbygging både gjennom fysiske møter og på nett. Kif-komiteen er også en pådriver overfor nasjonale myndigheter og universitets- og høgskolesektoren.

– Hovedutfordringen er kjønnsubalansen blant studenter og ansatte


Tor Grande. (Foto: NTNU)

Tor Grande, prodekan ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, er opptatt av å ikke miste talenter:

– Jeg er med i Kif-komiteen fordi kjønnsbalanse og mangfold er viktig for rettferdighet og for å unngå tap av talenter. Kjønnsbalanse og mangfold er også avgjørende for å finne gode løsninger på de store samfunnsutfordringene og FNs bærekraftsmål.

– Kifinfo er en viktig kilde til informasjon, kunnskap, nyheter og arrangementer knyttet til denne tematikken. Utfordringen er at ikke alle er kjent med den.

– Å få kjønnsbalanse blant studenter og ansatte er fortsatt hovedutfordringen. Mangel på kunnskap om mangfold, kjønns- og mangfoldsperspektiver er også store utfordringer vi må fokusere på.

– Kif-komiteen har en rekke aktiviteter for å sette dette på agendaen. Et av de viktigste virkemidlene er institusjonsbesøk hvor vi prøver å adressere disse utfordringene i dialog med institusjonenes ledelse og ansatte.

– Vi må sikre kjønns- og mangfoldsperspektiver i fagene


Øystein Gullvåg Holter. (Foto: UiO)

Øystein Gullvåg Holter, professor ved Universitetet i Oslo, vil sikre balanse på toppnivået i forskning:

– Arbeidet er viktig fordi rettferdighet og balanse knyttet til kjønn og mangfold er sentralt, både for akademia og for samfunnet som helhet.

– Nettsiden bidrar til å spre informasjon, formidle forskning, tiltak og mer.

– Jeg mener noen av de største utfordringene er å sikre balanse på toppnivåene i forskning, bygge ned kjønnsskillene som preger mange fag og utvikle kjønns- og mangfoldsperspektiver innen fagene. Men også å trekke inn både menn og kvinner i dette arbeidet.

– For egen del vil jeg først og fremst bidra til å utvikle forskning og kunnskapsgrunnlag.

– Likestillingsarbeid må foregå kontinuerlig


Hilde Blix. (Foto: UiT)

Hilde Synnøve Blix, dosent ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, vil ha ledelsen med på laget:

– Som medlem av komiteen ønsker jeg å bidra til oppmerksomhet og kunnskap om mangfoldsproblematikk, kjønnslikestilling og rettferdighet i universitets- og høgskolesektoren, fordi dette er problemstillinger jeg mener sektoren må ta tak i. Endringer skjer ikke av seg selv, og jeg opplever at komiteen bidrar til å legitimere det betydelige arbeidet som foregår ved institusjonene.

– Jeg bruker Kifinfo til å holde meg informert og oppdatert, og jeg deler gjerne aktuelle saker med mine kolleger og ledere. Siden er et godt verktøy og oppslagsverk for både ledere, vitenskapelig ansatte og studenter i arbeid med bevisstgjøring og kunnskapsdeling.

– Ut fra egen erfaring er det første problemet å få anerkjennelse for at det er reelle utfordringer det er snakk om, og at disse handler om både rettferdighet og kvalitet. Den neste er at straks en er i gang med positive endringer og ledelsen er bevisstgjort, omorganiseres organisasjonen og likestillings- og mangfoldsarbeid blir nedprioritert. Å få aksept for at denne typen arbeid er noe som må foregå kontinuerlig og fra ledelseshold er derfor utfordrende.

– Komiteen har en støttefunksjon i sektoren, noe som blant annet innebærer å gi råd og tips til institusjonene. Dette skjer blant annet gjennom institusjonsbesøk. Vi er også involvert i høringer om organisatoriske og vitenskapelige prioriteringer i sektoren, noe jeg synes er svært sentralt i komiteens arbeid. I tillegg har komiteen de senere årene arbeidet aktivt med å oppfordre forskningsmiljøene i Norge til å bringe inn kjønns- og mangfoldsperspektiver i sin forskningsaktivitet.

Vil jobbe bedre parallelt med kjønnsbalanse og mangfold


Tove Håpnes. (Foto: Sintef)

Tove Håpnes, seniorforsker ved SINTEF, er med i Kif-komiteen for å sikre kvinner og menns tilgang til posisjoner – uavhengig av etnisk bakgrunn:

– Jeg synes det er viktig å støtte opp om og delta aktivt i Kif-komiteens arbeid med å øke kjønnsbalansen og mangfoldet i universitets-, høgskole- og instituttsektoren. Dialog direkte med både fagmiljøer og ledelse ved institusjonene, at vi deltar i offentlig debatt og er en kunnskapsleverandør til offentlig politikk, er viktige tiltak fra Kif. For meg handler dette om rettferdighet og ressurser. Det må være en rettferdig fordeling mellom kvinner og menn, uavhengig av bakgrunn, når vi snakker om tilgang til posisjoner og mulighet for å bestemme og ta viktige beslutninger. Det handler også om å bruke kvinner og menns talenter og ressurser bedre, uavhengig av etnisk bakgrunn, i ledelsesposisjoner på alle nivåer, og å bygge ned barrierene som stenger kvinner ute fra ledelse som karrierevei.  – Først og fremst er Kifinfo en viktig kanal for å formidle kunnskap og informasjon om hva som skjer på feltet.

– Det vil variere innenfor institusjoner og fagmiljøer hva som er de største utfordringen. Det betyr at en må skreddersy politikk og tiltak for likestilling og mangfold.

– For meg er det viktig å øke kjønnsbalansen og mangfoldet i ledelse ved institusjonene, både i forskningsledelsen, linjeledelsen og toppledelsen. Videre må en jobbe aktivt med å sikre karriereutvikling på alle nivå for både kvinner og menn uavhengig av deres etniske bakgrunn. Vi må også bli dyktigere til å jobbe parallelt med både kjønnsbalanse og etnisk mangfold, og gjerne utfordre de begrepene og merkelappene vi opererer med her.

– Vi har ikke tid til å finne opp hjulet på nytt hver gang


Ingeborg Palm Helland. (Foto: I. N. Pettersen)

Ingeborg Palm Helland, forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning, har mål om å avlive myter:

– Likestilling kommer ikke av seg selv, vi må arbeide målrettet for å oppnå kjønnsbalanse og mangfold. Dette gjelder i forskningssektoren som i andre deler av samfunnet. Derfor er jeg med i Kif-komiteen. Som forskningssjef i et frittstående institutt og erfaring fra Akademiet for yngre forskere, ønsker jeg å bidra med perspektiver fra instituttsektoren generelt og yngre forskere spesielt.

– Mange som ønsker å ta tak i arbeid med likestilling og mangfold har ikke jobbet med denne tematikken tidligere og mangler kjennskap til hvilke tiltak som faktisk fungerer og hva som er gjort tidligere. Vi har ikke tid til å finne opp hjulet på nytt hver gang. Derfor er kifinfo.no en viktig ressurs der erfaringer fra vår sektor er samlet. Jeg anbefaler alle i forskningssektoren å abonnere på nyhetsbrevet til kifinfo – det er motiverende å høre om alt arbeidet som gjøres!

– Jeg mener at den største utfordringen er mangel på kunnskap om og vilje til å gjøre noe med problemene. Det er to myter som dessverre lever i beste velgående i akademia i dag: 1) At likestilling vil komme av seg selv hvis vi bare gir det nok tid, og 2) At man kan basere ansettelser, opprykk, priser og andre former for personevalueringer utelukkende på objektive vurderinger av kvalifikasjoner. Til tross for at mye forskning har vist at sosiale relasjoner, samfunnsstrukturer og ubevisst diskriminering gjør at ikke alle får sine kvalifikasjoner vurdert på rettferdige måter, og at ulikestillingen dermed fortsetter.

– Gjennom å samle forskning, statistikk og gode eksempler jobber Kif-komiteen hele tiden med å opplyse akademia om hvor problemene ligger og hva man kan gjøre for å løse dem. At komiteen er synlig og uttaler seg i aktuelle saker er viktig. Men det er nok like viktig at komiteen drar på institusjonsbesøk og kan gi råd og innspill til hva hver enkelt institusjon kan gjøre.

– Det er fortsatt noen som ikke tror at det skjer forskjellsbehandling og seksuell trakassering


Kofitsyo Sewornu Cudjoe. (Foto: Veterinærinstituttet)

Kofitsyo Sewornu Cudjoe, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, ønsker å få bukt med institusjonell rasisme og misbruk av privilegier:

– Kif-komiteens arbeid må ikke undervurderes. Komiteen har blitt opprettet som et svar på en tilsynelatende benektelse av årsakene til problemene vi står overfor med manglende likestilling og mangfold. Det at noen ikke ser at det er et problem, er i seg selv et stort hinder. Mange innvandrere føler de møter på institusjonell rasisme som bunner i manglende respekt for å være annerledes. Det skjer også maktmisbruk der noen får fordeler over andre, mens mange kvalifiserte søkere står uten jobb. I dag har mange studenter innvandrerbakgrunn, mens det er svært få blant de vitenskapelig ansatte. Kvinner, innvandrere og de stemmeløse lider i et akademia der noen får flere fordeler enn andre. Konsekvensen er en kultur preget av blant annet seksuell trakassering, forskjellsbehandling og misbruk av privilegier. Som medlem av Kif-komiteen får jeg muligheten til å ta del i diskusjoner for å finne løsninger på problemene.

– En kommunikasjonsplattform som kifinfo, som også fungerer som Kif-komiteens talerør, bidrar til å spre vesentlig informasjon og kunnskap om komiteens arbeid samtidig som den bidrar til å utdanne offentligheten om dette viktige temaet.

– Jeg mener at den største utfordringen er likestilt rekruttering og at andelen ferdig utdannede studenter med innvandrerbakgrunn ikke reflekteres blant de vitenskapelig ansatte. Politikere er ofte ukjente med at mange innvandrerkvinner med betydelig akademisk utdanning i dag jobber på hoteller og restauranter.

– De systematiske institusjonsbesøkene er blant de viktigste tiltakene Kif-komiteen gjør. Workshoper, seminarer og annen kommunikasjon med forskningssektoren, svarer på mange av de store utfordringene vi står overfor.

Ulike strategier for et mer mangfoldig akademia


Julia Orupabo. (Foto: ISF)

Julia Orupabo, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, trekker fram Kif-komiteens nyttige møter med forskningssektoren over hele landet:

– Å jobbe for mer balanse og gjøre akademia attraktivt for ulike typer grupper er et viktig mål for fremtiden.

– Kifinfo er en nettside for dem som trenger rask oversikt over status for likestilling og mangfold i dagens akademia.

– Både kvinner og etniske minoriteter er godt representert i høyere utdanning. Likevel ser vi skiller mellom kvinner og menn og mellom personer med minoritets- og majoritetsbakgrunn når det gjelder fag og stilling, og i hvilken grad de ser for seg en fremtidig karriere som forsker. Det betyr både at vi mister mange kloke hoder, og at de ansatte er veldig like hverandre i deler av sektoren.

– Vi jobber med å gjøre akademia mer mangfoldig gjennom ulike strategier. Et veldig fint tiltak er institusjonsbesøkene våre. Her drar komiteen land og strand rundt, møter ledelsen i sektoren og gir dem råd om hvordan de kan skape like karrierevilkår for sine ansatte, og hvordan de kan tenke mangfold inn i rekrutteringen.

– Både Kif-komiteen og Forskningsrådet er pådrivere


(Foto: Forskningsrådet)

Marianne Jensen og Frode Georgsen er begge avdelingsdirektører i Norges forskningsråd. De trekker blant annet fram utfordringer knyttet til eksellensesatsinger og en livsfasetilpasset karrierepolitikk:

– Kif-komiteen har en viktig forskningspolitisk pådriverrolle. Spesielt i forhold til arbeidet med kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver jobber Forskningsrådet veldig tett sammen med komiteen. For eksempel har vi utarbeidet felles innspill til EUs neste rammeprogram  for forskning, Horisont Europa.

– Nettsiden har utviklet seg til en fin ressurs for forskningssektoren og når antagelig andre målgrupper enn de gruppene Forskningsrådet i hovedsak henvender seg til. Kifinfo er nyttige for dem som jobber praktisk med planer og tiltak på institusjonene. I tillegg gir sidene et godt overblikk over pågående diskusjoner innen feltet, nasjonalt og internasjonalt.


(Foto: Forskningsrådet)

– De største utfordringene slik vi ser det gjenspeiles i Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og likestilling . Policyen trekker særlig fram tre innsatsområder på likstillingsfeltet: Eksellensesatsinger, næringslivet og livsfasetilpasset karrierepolitikk. I tillegg retter vi innsats mot kjønnsperspektiver. Vi mener at et mangfold av innganger og perspektiver i forskning styrker kvalitet i kunnskapsproduksjonen, forskningens relevans og samfunnets innovasjonsevne. Forskningsrådet har ikke mangfold som et eget politikkområde per i dag, men mener dessuten at flere av virkemidlene i policyen har relevans og

overføringsverdi for å fremme mangfold i bredere forstand.

– Policyen har mange tiltak som skal følge opp innsatsområdene på ulike vis gjennom egne aktiviteter. Vi ønsker å jobbe tett og i dialog med institusjonene i dette arbeidet. På noen områder vil vi også stille tydeligere krav til institusjonene enn vi har gjort tidligere.

– Skjev rekruttering er en av de største utfordringene


Ingvild Leren Stensrud. (Foto: privat)

Ingvild Leren Stensrud, student ved Universitetet i Oslo, mener Kif-komiteen er viktig for at likestilling settes på dagsordenen:

– Vi er alle tjent med et akademia som er rettferdig, gir alle de samme mulighetene og fremmer et mangfold av perspektiver. Det er også viktig for meg å støtte opp under dette arbeidet fordi hvem som har adgang til akademia og hva som blir forsket på har konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet.

– Komiteens nettside bidrar på flere måter. Det er et sted å få nyheter om saksfeltet, lese seg opp på fakta og få forslag til konkrete tiltak. Den er både rettet mot de som kan mye om feltet og nybegynnere.  

– Jeg mener at den største utfordringen i dag er skjev rekruttering på ulike nivåer og fagfelt, og mangelen på likestillings- og mangfoldsperspektiver i undervisning og forskning.

– Komiteen er viktig for å beskrive problemet korrekt, sørge for at kjønnsbalanse og likestilling kommer på dagsorden og utforske og fremme tiltak som sektoren kan bruke.

– Studentene må møte et akademia som gjenspeiler samfunnet


Aleksander Martin Gjøsæter. (Foto: NSO)

Aleksander Martin Gjøsæter, student ved Universitetet i Bergen, mener studentene trenger rollemodeller blant de vitenskapelig ansatte:

– Kif-komiteens arbeid berører studentene direkte. Jeg vil bidra til en mer mangfoldig representasjon av vitenskapelig ansatte som møter studentene hver dag, noe som vil gjøre at studentene ser at akademia gjenspeiler samfunnet vårt. Det er helt nødvendig at akademia gjenspeiler det samfunnet vi lever i, også for en mangfoldig forskning.

– Kifinfo bidrar til å gjøre komiteens arbeid tilgjengelig og formidle våre målsetninger. Kif-komiteen forsøker å påvirke institusjoner til å endre seg gjennom dialog, mens kifinfo bidrar til at lesere i akademia lettere kan få tilgang til informasjon i et mangfoldsperpektiv. Kifinfo er også en lett tilgjengelig kunnskapsdatabase for ledelsen ved de institusjonene vi besøker.

– Den største mangfoldsutfordringen i dagens akademia er mangelen på etniske minoriteter i akademiske stillinger, særlig undervisningsstillinger. Det er en utfordring for sektoren at studenter med minoritetsbakgrunn ikke møter vitenskapelig ansatte med minoritetsbakgrunn, som de kan ha som rollemodeller. Som student er det naturlig å identifisere seg med personer du selv ligner, og som du kjenner deg igjen i. Denne utfordringen må vi bli flinkere til å se, og ta grep om. Internasjonalisering er på ingen måte synonymt med å ha et mangfoldig akademia.

– Kif-komiteen må drive informasjonsarbeid gjennom dialog. Det er viktig at institusjonene opplever at vi spiller på lag, og at komiteen er her som et rådgivende organ på vegne av Kunnskapsdepartementet. Vi skal invitere oss selv inn, men de vi møter må også ønske å lytte til oss. Det er gjennom god dialog man får til endring.

– Kjønnsbalanse og mangfold er også viktige forskningsområder


Ragnhild Hennum. (Foto: UiO)

Ragnhild Hennum, professor ved Universitetet i Oslo, trekker fram seksuell trakassering som en av flere utfordringer:

– Kjønnsbalanse og mangfold er viktig, både blant sektorens ansatte og som tema for forskning.

– Kifinfo er viktig for Kif-komiteens synlighet og som pådriver for sektoren. Kifinfo formidler aktuell forskning og informasjon og lager nyhetssaker om kjønn og mangfold i akademia på norsk og engelsk. I tillegg sprer Kifinfo informasjon om komiteens arrangementer, publikasjoner og politiske innspill. På Kifinfo kan institusjoner finne verktøy for arbeidet sitt og holde seg orientert om hva som skjer på området.

– Kif-komiteen har pekt ut følgende satsingsområder for perioden 2018–2021: Fremme kjønnsbalanse i toppstillinger, økt etnisk mangfold i forskning, fremme kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning samt arbeid mot seksuell trakassering.

– Komiteen og sekretariatet driver rådgivning, komiteen driver politisk pådriverarbeid, holder konferanser, driver kommunikasjon gjennom Kifinfo, og foretar institusjonsbesøk.

– Vi må snu en lang patriarkalsk historie


Torjer Olsen. (Foto: UiT)

Torjer Olsen, professor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, mener at akademia ikke bare trenger likestilling, men avkolonisering:

– Å være en del av Kif-komiteens arbeid for kjønn og mangfold i forskning er for min del en forlengelse av noe som har vært min interesse og mitt engasjement gjennom hele arbeidslivet. Likestilling, først og fremst som kamp for kvinners rettigheter og posisjon, dernest som kamp for kjønnsbalanse, er en kampsak. Akademia har en lang patriarkalsk historie. Det tar tid å snu den. Kif-komiteen spiller en rolle i dette. Mangfold, som både perspektiv og kompetanse, er i dag en grunnstein i forskningen. Dette gjelder både for forskerne og for de samfunnene som blir forska med, på og i. I dette er jeg særlig opptatt av urfolksperspektivet. Akademia trenger ikke bare kamp for likestilling, akademia trenger avkolonisering.

– Kif-komiteens nettside samler og sprer informasjon, kunnskap og perspektiver om temaene vi jobber med på en god måte.

– De største mangfolds- og likestillingsutfordringene i dag er sammensatte. Forskningen trenger flere og mer utstrakt bruk av kjønnsperspektiver, og flere forskere som arbeider med kjønnsrelatert tematikk. Forskningen trenger også en gjennomgående avkolonisering, det vil si en kritisk gjennomgang av hvordan koloniale og patriarkalske strukturer har lagt og fortsatt legger føringer for hva som forskes på og hvordan man forsker.

– Vi jobber gjennom å møte organisasjoner og forskere der de er, støtte opp om det gode som gjøres og bidra til en konstruktiv kritikk. I tillegg jobber hver av medlemmene i sine nettverk for at dette skal skje.

Forskning som karriere for flere


Camilla Røsjø. (Foto: Nofima)

Camilla Røsjø, divisjonsdirektør ved Nofima, ønsker at flere etterkommere av innvandrere skal bli forskere:

– Arbeidet med Kif-komiteen er viktig for å få til et større mangfold både med hensyn til personalets sammensetning, men også i forskningen. Jeg støtter arbeidet både gjennom komiteen, men også på andre relevante arenaer, inkludert min egen arbeidsplass.

– Nettsiden kifinfo synliggjør aktuelle problemstillinger og bidrar med kunnskap på området.

– Den største mangfoldsutfordringen er å få etterkommere av innvandrere til å velge forskning som karrierevei. For likestillingen er det å få kjønnsperspektiver i forskning.

– Vi jobber i dialog med Forskningsrådet og aktuelle politikere og departementer. Komiteen deltar også med innlegg på konferanser, med å øke bevisstheten og å heve kunnskapsgrunnlaget rundt disse utfordringene.

En kamp for rettferdighet


Stine Katinka Andersen. (Foto: Anine Klepp)

Stine Katinka Andersen, student ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, er opptatt av at sammensetningen blant de vitenskapelig ansatte ikke stemmer overens med studentmassen:

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, og gjennom arbeidet i Kif-komiteen føler jeg at jeg får muligheten til å påvirke i riktig retning. Muligheten til å diskutere og påvirke hvordan vi driver arbeidet for økt likestilling og mangfold i akademia er utrolig spennende.

– Kifinfo er et veldig fint tiltak for å samle informasjon om komiteens arbeid, og gir både institusjoner og enkeltpersoner en oversiktlig fremstilling av hvordan man arbeider med likestilling og mangfold på nasjonalt plan.

– Den største likestillings- og mangfoldsutfordringen i akademia i dag er, etter min mening, forskjellene mellom studentmassen og de vitenskapelig ansatte. Mens studentmassen blir stadig mer mangfoldig og kvinnedominert, så er foreleserne en ganske homogen masse. 

– Kif-komiteen har flere klare tiltak for både kjønnsbalanse og mangfold, men jeg vil trekke fram komiteens mulighet til å gi råd og holde seminarer om hvordan institusjonene selv kan drive med aktiv rekruttering med et mangfolds- og likestillingsperspektiv.

Mer om Kif-komiteen

Den første Kif-komiteen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2004.

Nåværende komité er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for perioden 2018 til 2021. Det er 17 medlemmer, observatør fra Kilden kjønnsforskning.no og et sekretariat som ligger hos Universitets- og høgskolerådet.

Se: Medlemmer 2018-2021 og Mandat for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif)