Åpenhet og inkludering lover godt for økt kjønnsbalanse og mangfold i forskergrupper, men dette skjer ikke av seg selv. Det er viktig å se på hvilke implikasjoner meritteringsystemet har i et kjønns- og mangfoldsperspektiv, skriver leder Curt Rice og seniorrådgiver Heidi Holt Zachariassen i Kif-komiteen i denne kronikken.
KRONIKK:

Åpen forskning og innovasjon – hvordan og for hvem?

Forskningsrådet beskriver åpen forskning på en måte som snur den tradisjonelle forskerpraksis opp ned, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
28. februar 2019

Forskningsrådet fikk nylig inn mange innspill til ny policy for åpen forskning. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) løftet i sitt innspill frem viktigheten av aktørperspektivene for å oppnå mer og reell åpenhet og involvering, slik at vi får relevant forskning og innovasjon av høy kvalitet, som er viktig for mangfoldet av befolkningen.

Åpen forskning, slik den beskrives i Forskningsrådets forslag, handler om å gjøre både forskningsprosessen og -resultatene mer tilgjengelige og mer inkluderende. Denne tilnærmingen legger opp til en endring av tradisjonelle måter å forske på, som gjør det mulig å inkludere nye aktører og perspektiver i hele forskningsprosessen, og nå raskere og bredere ut med kunnskap. I tillegg kan forskningen få større relevans for flere og bedre kvalitet. Brukerinvolvering, involvering i flere faser og brukermedvirkning er nøkkelord her. I tillegg skal forskningen tilgjengeliggjøres for flere med åpen kode, åpen data og åpen tilgang (open access).

Forskningsrådet beskriver åpen forskning på en måte som snur den tradisjonelle forskerpraksis opp ned. Det vil kreve en endring i både forskerkulturen og strukturene rundt forskningsproduksjon. Det vil ha implikasjoner for kvinners og menns forskerkarrierer.

Åpen innovasjon innebærer at man ønsker å åpne innovasjonsprosesser til alle aktører, og gjøre det mulig å la all kunnskap sirkulere fritt. Innovasjon og kunnskapsutvikling skal skje i samspill mellom ulike enheter; organisasjoner, bedrifter og forskningsmiljøer. Åpen innovasjon signaliserer dermed et brukerfokus som gjør det mer relevant å involvere eksterne kunnskapsbaser, deriblant sluttbrukere. Dette virker lovende for sammensetningen av mer mangfoldige forsknings- og innovasjonsteam på tvers av sektorer. Norsk og internasjonal forskning påpeker at innovasjonsprosesser påvirkes av hvorvidt forskningsteam er homogene eller heterogene grupper – både med hensyn til kjønn, fødeland og kultur.

Ord som åpenhet og inkludering lover godt for økt kjønnsbalanse og mangfold i forskergrupper, og for at forskningens og innovasjonens innhold og resultat inkluderer et kjønns- og mangfoldsperspektiv. For å omsette ord til handling er det derfor viktig å sette fokus på hvordan det legges til rette for åpenhet og inkludering. Dette skjer ikke av seg selv. Det vil være viktig å sette krav til god forskningsledelse for å skape åpne og involverende forsknings- og innovasjonsteam. Det blir viktig å se på hvordan et meritteringsystem skal se ut, og hvilke implikasjoner det vil ha i et kjønns- og mangfoldsperspektiv.

Større åpenhet og involvering i innovasjon må medføre inkludering og sammensetning av forskerteam med ulik bakgrunn i hele innovasjonsprosessen. For at resultatene av innovasjonen skal være relevante, holde høy kvalitet og skape endringer på systemnivå (impact), må dessuten innovasjon inkludere et kjønns- og mangfoldsperspektiv, skje i ulike deler av samfunnet og i ulike fagmiljøer, også de som er sterkt kvinnedominerte.

Kif ser en utfordring for åpen innovasjon i såkalte «blindfelt», områder som berører store befolkningsgrupper (miljø, samferdsel, infrastruktur, teknologi), men der det er dårligere utviklede modeller for dialog og involvering med ulike berørte grupper i samfunnet. Flere viktige fagfelt som står sentralt i Langtidsplanen for forskning er berørt av behov for dialog og brukerinvolvering. Samtidig ser vi at en del forsknings- og innovasjonsmiljøer har forskningsgrupper der det er få kvinner og få forskere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Vi må tørre å stille spørsmål som hvor skjer innovasjonen? Hvem synliggjøres som innovatører? Hvem er innovasjonen for? Økt fokus på forskeres samhandling med omverdenen krever større bevissthet om kjønnsbalanse og mangfold i forskerpopulasjonen.

Kif-komiteen ber i sitt innspill Forskningsrådet utføre en konsekvensutredning i form av en følgeforskningsstudie som ser på hvordan åpen forskning og åpen innovasjon påvirker menns og kvinners forskningskarrierer. Med bakgrunn i resultatene fra studien bør det lages retningslinjer for hvordan åpen forskning og åpen innovasjon kan fremme kjønnsbalanse og mangfold i norsk forskning.

Mer om policy for åpen forskning

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) leverte innspill til policy for åpen forskning til Forskningsrådet 31. januar 2019.

Innspillet fra Kif-komiteen handler i hovedsak om åpne forskningsprosesser og åpen innovasjon.