Reidar Schei Jessen og Liza Reisel snakker om betydningen av kjønn og sosial bakgrunn i episode 8 av Kjønnsavdelingen. (Foto: Mari Lilleslåtten)

Likestilling på universitetet: Kjønn, klasse eller karakterer?

Trenger en mann en mannlig psykolog? Er det et problem når en utdanning er dominert av kvinner? Episode 8 av kjønnsavdelingen handler om kjønn i utdanning og yrkesvalg.
13. september 2017

I 1882 begynte Cecilie Thoresen på Universitetet i Oslo. Hun var den første kvinnelige studenten som fikk adgang til høyere utdanning, men siden den tid har bildet forandret seg fullstendig. I dag er 61 prosent av studentene kvinner. Kvinner er i flertall i tidligere mannsbastioner, som medisin, juss og psykologi.

­­­– Dagens situasjon har historiske forklaringer, sier Liza Reisel om kjønnsdelingen i høyere utdanning. Hun er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Historisk har kvinner tatt helse- og omsorgsrelaterte utdanninger, men nå er de også på vei inn i tidligere mannsdominerte yrker. Det handler om hvilke insentiver som finnes for å gjøre de annerledes valgene, mener Reisel. For kvinner som vil opp og fram i samfunnet ligger mulighetene på det som har vært mennenes arbeidsplasser. 

– Det skal litt til for å velge kjønnsutradisjonelt, sier hun.

– Men i og med at tidligere mannsdominerte yrker har hatt mye høyere lønn og status, har det fungert som et insentiv for middelklassekvinner som har hatt mulighet til å velge, sier Reisel.

For menn er det derimot lite status eller lønn å hente ved å velge et yrke som er kvinnedominert.

– Samtidig er det en del forskning som tyder på at kjønnsnormene er trangere for menn enn for kvinner i dagens samfunn, sier Reisel, som tror det kan gjøre terskelen høyere for at menn skal velge utradisjonelt.

Les også: Kjønnsdelt arbeidsliv begynner i ungdommen

Mannemangel på psykologi

– Profesjonsstudiet i psykologi har et mangfoldsproblem!

Det sier Reidar Jessen, nylig utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo. Som en av få mannlige studenter ble han stadig minnet på den skjeve kjønnsfordelingen.

– Forelesere sukket tungt når de så utover studentene. Det var begredelig å se så mange kvinner, kunne de si, og spurte «hvor er alle mennene?». Det skjedde med jevne mellomrom gjennom hele studietida, sier han.

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har tidligere søkt om å innføre kvoter for mannlige søkere på profesjonsstudiet i psykologi. Jessen ser positivt på engasjementet for flere menn til psykologyrket, men etterlyser en bredere forståelse av mangfold.

Les også: Foreløpig avslag på guttekvoter

– På profesjonsstudiet i psykologi er det bare hvite studenter, det er veldig synlig. Hvor blir det av studentene med minoritetsbakgrunn? Og hva med rollen klassebakgrunn spiller?

I arbeidshverdagen som psykolog blir forskjeller ofte tydelige i møte med pasienter, men Jessen mener kjønn bare er én av de forskjellene som har betydning.

– Jeg møter mannlige pasienter, og de gjør seg sikkert noen antagelser om kjønn. Men det er også annet som skaper distanse mellom pasienten og meg som psykolog – vi har forskjellig kroppsspråk og snakker forskjellig, blant annet.

Les også: Studenter misfornøyde med kjønnsskjevhet

Lettest å måle kjønnsbalanse

Både Reidar Jessen og Liza Reisel påpeker at det foregår sosial reproduksjon på de prestisjefylte universitetsstudiene. Samtidig er det mer komplisert å rekruttere studenter for å skape mer mangfold på utdanningene, enn for å oppnå kjønnsbalanse.

– Kjønn er lett. Det er to kategorier, det er lett å identifisere, lett å telle, lett å lage prosenter. Det er den typen mangfold det er lettest å forholde seg til, sier Reisel.

Hvis andre diskrimineringsgrunnlag skal tas på alvor, må det gjøres noe med inntakskriteriene, tror hun. Motivasjonsbrev er en mer vanlig del av søknadsprosessen ved opptak til studier for eksempel i USA.

Jessen tror også et forenkla syn på kjønnsbalanse kan ha uheldige konsekvenser.

– Når vi er så opptatt av å få menn inn, er vi samtidig med på å reprodusere, og forsterke, antagelsen om at kjønn er veldig viktig.

I Kjønnsavdelingens episode om kjønn i høyere utdanning kan du høre Mari Lilleslåtten og Joakim Brattvoll intervjue psykolog Reidar Jessen og sosiolog Liza Reisel.

Hør mer om kjønnskvotering, kjønnsstereotypier, rekruttering, og kjønnsdelte og utradisjonelle utdanningsvalg: 

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på SoundcloudiTunes, Facebook og Instagram.

Denne saken ble først publisert på Kilden kjønnsforskning.no.

Kjønnsavdelingen

En podkast om kjønn og likestilling.

Forskere og samfunnsdebattanter inviteres til å diskutere aktuelle utfordringer i et kjønnsperspektiv. 

Finn flere episoder