Er det viktig at pasienter skal kunne velge om de vil ha en kvinnelig eller en mannlig psykolog? UiB og UiB mener det, og søkte om å få en kvote på 30 prosent menn. Nå har de fått avslag. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Foreløpig avslag på guttekvoter

Både Universitetet i Oslo og i Bergen setter sin lit til at likestillingsloven endres. Bare slik kan de få oppfylt ønsket om å kvotere menn inn på profesjonsstudiet i psykologi.
03. februar 2017


– Kvoter er lettere å håndtere enn kjønnspoeng, sier Pål Kraft, instituttleder ved Psykologisk institutt. (Foto: Lasse Moer, UiO)

– Vi må jo forholde oss til de lover og regler som finnes i Norge. Men nei, dette var ikke i samsvar med det vi ønsket oss, sier Pål Kraft, instituttleder ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

I strid med loven

Kunnskapsdepartementet sendte i juli 2016 ut høringsbrev om endringer i opptakskrav i spesielle tilfeller. Både Universitet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) hadde da søkt om en femåring forsøksordning med kvote på 30 prosent for menn ved opptak til profesjonsstudiene i psykologi. I tillegg ønsket de begge en nedre poenggrense for søkere i denne kvoten.

UiB søkte sekundært om å få gi 2 tilleggspoeng – såkalte kjønnspoeng – til  menn til dette studiet.

Men i et rundskriv som kom nylig fra Kunnskapsdepartementet, blir hele problemstillingen satt foreløpig på vent. I rundskrivet heter det at det ikke er i samsvar med gjeldende likestillingslov å særbehandle menn i samme grad som kvinner.

Ønsker mannlige psykologer

Ved begge universitetene tar de rundskrivet til etterretning.

– Vi er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder hva vi gjør videre, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

– Men vi har i dag altså en markant skjevfordeling mellom kjønnene på psykologistudiet, og det er utfordrende for en profesjonsutdanning som denne. En ting er at læringsmiljøet får en kjønnsmessig slagside, men det vi likevel er mest opptatt av, er tilbudet til brukerne, altså den delen av befolkningen som har behov for psykologer. Vi ønsker å utdanne i henhold til det behovet vi ser der ute, og da blir en kjønnsmessig ubalanse på studiet krevende, sier Olsen.

Det er også brukerne av psykologtjenester instituttleder Pål Kraft tenker mest på.


– Vi er klar over at kvotering er omstridt, sier Ragnhild Hennum, prorektor ved UiO. (Foto: UiO)

– Undersøkelser fra utlandet viser at pasienter til en viss grad har preferanser på kjønn på behandlere. Forskning indikerer at når pasienter først har en slik preferanse, har det betydning for effekten av terapien. I behandling er det å etablere allianser og en god relasjon mellom behandler og pasient, en veldig viktig ingrediens. Og da må vi sørge for at vi utdanner nok psykologer av begge kjønn, sier Kraft.

– Nye tiltak må til

Psykologisk institutt ved UiO har lenge jobbet for å øke andelen mannlige studenter på profesjonsstudiet, blant annet ved å arrangere «guttedag» for mannlige elever på videregående skole. Men ønsket om sterkere virkemidler, som for eksempel tilleggspoeng til guttene, møtte lenge motstand hos ledelsen. I 2012 sa daværende prorektor Inga Bostad i et intervju at kjønnspoeng var blitt diskutert både i universitetets koordineringsgruppe for likestilling, i dekanmøtene og i ledelsen. Alle var skjønt enige om å jobbe målrettet for en bedre kjønnsbalanse, men på andre måter enn å gi gutter ekstrapoeng ved opptak.

– Dette handler først og fremst om det som kommer forut for opptaket, altså motivasjonen hos søkerne. Å gi poeng kan lett bli sett på som om vi bare lapper på dette problemet i etterkant, sa Bostad til kifinfo den gangen.

Les: UiO sier nei til kjønnspoeng for gutter

Når ledelsen ved UiO nå har søkt om å få kvotere menn inn på psykologi, handler ikke det om at de har endret mening, sier prorektor Ragnhild Hennum.

– Da vi diskuterte problemstillingen i 2011/2012, var vi enige om at hvis vi ikke klarte å påvirke søkertallene gjennom tiltak som guttedager og lignende i løpet av de neste tre-fire årene, måtte vi diskutere det igjen. Og vi ser nå at nei, vi har ikke klart å få en bedre kjønnsbalanse på studiet. Derfor bestemte vi oss for å fremme et forslag om en egen kvote for mannlige søkere. Vi vil heller gjøre bruk av kvoter enn tilleggspoeng, for det frykter vi bare ville ha strammet karakterskruen ytterligere til, og karakterkravet er allerede høyt som det er.

– Kvoter er enklest

Nå vil kanskje noen hevde at det å kvotere inn studenter til et profesjonsstudium er i strid med meritokratiargumentet, altså at best meritter, det vil her si karakterer, skal være det som er avgjørende.


– Vi ønsker å utdanne psykologer ut fra behovet i samfunnet, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB. (Foto: Leif Skaar)

– Vi vil selvfølgelig ha de beste studentene, sier UiB-rektor Olsen.

– Men det finnes også andre aspekter enn skoleflinkhet som er viktig for å utøve en profesjon som psykologi. Og det er klart at en desimal fra eller til når du uansett har skyhøye karakterer fra videregående skole, ikke nødvendigvis er det som gjør deg til en bedre psykolog, mener han.

Et kvotesystem er dessuten lettere å håndtere administrativt enn å gi tilleggspoeng, sier Pål Kraft.

– Med kvoter oppnår du det du ønsker veldig enkelt, sammenlignet med andre tiltak.

Selv om det er psykologifaget det handler om i denne runden, har også de andre helsefagene utfordringer med kjønnsbalansen, sier Hennum.

– Problemet er kanskje tydeligst i psykologi. Men vi har jo fag som klinisk ernæringslære, der det knapt er mannlige studenter. Der har vi imidlertid heller ikke mange mannlige søkere, og dermed må vi ha andre virkemidler enn kvotering, sier hun.

Hva med mangfoldet for øvrig på psykologstudiet, kan man vel også spørre.

– Problemet er vel ikke bare mangelen på menn?

– Det er klart det er en utfordring at vi i så stor grad rekrutterer studenter blant etnisk norske. Vi ser imidlertid at skoleflinke, andregenerasjons innvandrere, både gutter og jenter, gjerne velger medisin, tannlege eller andre profesjonsstudier. De velger riktignok ikke psykologi i samme grad, men dette gir oss uansett håp om at vi i løpet av noen år vil se ferdig utdannete kull som i større grad reflekterer samfunnet for øvrig, sier Dag Rune Olsen.


Regjeringen vil endre loven, skriver politisk rådgiver Atle Simonsen i BLD i en e-post. (Foto: BLD)

Regjeringen vil endre loven

Men i mellomtiden venter både Universitetet i Oslo og i Bergen på at en ny likestillingslov kan åpne for å kvotere inn mannlige studenter på psykologi. I en e-post skriver Atle Simonsen (FrP), politisk rådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) følgende til oss:

«Regjeringen ønsker i større grad å likestille menn og kvinner og vil derfor øke mulighetene til positiv særbehandling av menn i forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov. Vi tar sikte på å fremme forslag til Stortinget om dette i løpet av våren.»

Ragnhild Hennum understreker at UiO ikke har en selvstendig interesse i å endre på likestillingsloven.

– Vi er klar over at kjønnspoeng og kvotering er omstridte virkemidler, og vi ser at dette har en komplisert side i lovverket. Det er da også lovgivende myndigheter som må ta stilling til om noe skal gjøres, og i så fall hvordan.

– Blir det ingen endring i lovverket, gjør ikke Psykologisk institutt noe mer i denne saken, sier Pål Kraft.

– Vi har forsøkt så mye forskjellig, men vi ser at tiltak på et strukturelt nivå må til for å få til en endring, og at det er andre enn oss som må sørge for at det skjer. Vi påpeker problemet med manglende kjønnsbalanse, men så får det være opp til andre om man ønsker å gjøre noe med det, sier Kraft.

Kvote for menn

  • Både Universitetet i Oslo og i Bergen har søkt Kunnskapsdepartementet om å ha en egen kvote for menn ved opptak til profesjonsstudiene i psykologi.
  • Begrunnelsen er at brukere av psykologtjenester må kunne velge om de vil ha mannlig eller kvinnelig psykolog.
  • I dag utgjør kvinner et markant flertall blant psykologistudentene.
  • Kunnskapsdepartementet har gitt et foreløpig avslag på søknaden, da positiv diskriminering av menn er i strid med dagens likestillingslov.
  • Regjeringen legger fram nytt forslag til likestillingslov i løpet av 2017, der det åpnes for at positiv diskriminering også kan omfatte menn.

Kjønnspoeng er tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet.

Kvinnelige søkere får 2 tilleggspoeng ved opptak til disse studiene:

  • Ingeniørutdanningar (bachelor) med unntak av linje for kjemi
  • Landbruksutdanningar
  • Maritime høgskoleutdanningar
  • Integrerte masterstudium i teknologi og ingeniørfag ved NTNU i ingeniørvitskap og IKT, marin teknikk, produktutvikling og produksjon, elektronisk systemdesign og innovasjon, kybernetikk og robotikk, kommunikasjons­teknologi, datateknologi, fysikk og matematikk og materialteknologi

Mannlige søkere får 2 tilleggspoeng ved opptak til disse studiene:

  • Veterinærutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Dyrepleierutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kilde: Forskrift om opptak til høgre utdanning (Rundskriv F-01-17)

Lederopplæring i kjønn og mangfold, en pilotstudie om arbeidsmiljø, et opprykksprosjekt og en kjønnsbalansepris er bare noe av det som skal skje framover.
17. februar 2017
Både Universitetet i Oslo og i Bergen setter sin lit til at likestillingsloven endres. Bare slik kan de få oppfylt ønsket om å kvotere menn inn på profesjonsstudiet i psykologi.
03. februar 2017
Når nettverkskonferansen 2017 går av stabelen, er målet å ta diskriminering langs flere akser på alvor. Utdanningsinstitusjonene har fortsatt en lang vei å gå, mener to av de inviterte foredragsholderne.
31. januar 2017
Kif-komiteen har samlet gode råd for likestilling i omstilling. I dag lanseres veilederen på Høgskolen i Innlandet, avdeling Hamar.
27. januar 2017
Det nye ERA-veikartet for forskning har likestilling som et viktig satsingsområde – og alle de europeiske landenes fremgang på feltet skal følges opp jevnlig.
24. januar 2017
De mest populære nyhetssakene på kifinfo i fjor handlet om gratispassasjerer, mannskvotering, utdanningsdriv hos minoriteter, nye krav til ledere og ståa for mangfold i forskningssektoren.
04. januar 2017
Nå krever Universitetet i Agder likestillingskompetanse fra nye ledere, etter modell fra NTNU – og andre institusjoner vurderer å følge etter.
21. desember 2016
Det forventes av ledere i akademia at de skal ha fokus på kjønnsbalanse og mangfold. Men hvordan det gjøres i opplæringen, varierer mellom institusjonene og ledernivåene.
19. desember 2016
Andelen innvandrere og personer med innvandringsbakgrunn har økt i alle stillingsgrupper og fagområder i norsk forskning. Det kommer fram i den første offisielle mangfoldstatistikken for akademia.
07. desember 2016
Skal instituttet du jobber på omorganiseres, eller hele høgskolen slås sammen med en annen? Nå har Kif-komiteen laget en veileder med tips til hvordan du kan jobbe med kjønn og mangfold i omstillingsprosesser.
30. november 2016
Nå er det strukturene som skal til livs – alle de usynlige mekanismene som skaper kjønnsubalanse. Denne høsten finner det sted idédugnader på alle svenske universiteter og høyskoler. Målet er et mer likestilt akademia.
28. november 2016
Nå skal de konkrete rådene for godt mangfold i akademia komme – men noen one size fits all-løsning finnes ikke.
24. november 2016
To nye forskningssentre skal finne løsningen på kjønnsubalansen i nordisk akademia.
31. oktober 2016
Minoriteter i realfagene opplever å bli utestengt av kolleger. Egne møteplasser kan være avgjørende.
26. oktober 2016