Yngst og minst likestilte

Landets yngste universiteter ligger lavt på likestillingsbarometeret. Hva gjør de for å bedre på tallene?

24. september 2008

Universitetet i Stavanger, Universitet for miljø- og biovitskap og Universitet i Agder oppgir å ha henholdsvis 14,1, 15,9 og 14,6 prosent kvinnelige professorer. Landsgjennomsnittet er på 18,7 prosent ifølge Database for statistikk om høyere utdanning (illustrasjonsfoto: istockphoto).

Ved Universitetet i Stavanger er kun 14.1 prosent av professorene kvinner. Med det tallet ligger de aller lavest blant de nye norske universitetene. Men verken Universitetet i Agder eller Universitetet for miljø- og biovitenskap kan skryte av mye høyere tall. Vi har snakket med universitetene for å høre hva de gjør for å klatre på likestillingsbarometeret.

Forske og publisere

Rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger er lite fornøyd med den lave andelen kvinner i toppstillinger. Hun er opptatt av å få flere kvinner til å forske og publisere, slik at de på sikt kan oppnå professorkompetanse.

– Vi har avsatt økonomiske midler til forskningsprosjekter som skal være initiert av kvinner, forteller Mikkelsen.

– En million kroner var avsatt til prosjektene, og søkerne var mange, noe som viste at det var et behov for tiltaket. Mange av søkerne hadde ikke tidligere forskningserfaring, og de fleste kom fra tradisjonelt kvinnedominerte fag.

Mikkelsen mener den lave kvinneandelen blant professorer ved universitetet henger sammen med at det har historie som en fusjonert enhet. I 1994 ble syv ulike høgskoler slått sammen til Høgskolen i Stavanger, som i 2005 fikk status som universitet.

Aslaug Mikkelsen er rektor ved Universitetet i Stavanger (foto: Ida Gudjonsson).

– Det er på profesjonsutdanningene flertallet av kvinnene er. Da vi fusjonerte de typiske kvinneutdanningene, var det nesten ingen stipendiater der. Mange av de ansatte hos oss ble tilsatt på et tidspunkt da det ikke var forventning om forskning. Stipendiatene var stort sett på de tekniske, mannsdominerte fagene, forteller hun.

Mikkelsen mener det trengs flere stipendiater innenfor profesjonsutdanningene for å rette det opp, og legger til at hun mener universitetet i Stavanger generelt har for lite stipendiater.

– Vi mangler 150 stipendiater sammenlignet med de etablerte universitetene, sier hun.

Få kvinner på topp i Agder

May-Linda Magnussen er koordinator for likestillingsforumet ved Senter for likestilling i Agder, tilknyttet Universitetet i Agder. Der ligger kvinneandelen blant professorene på 14.6 prosent.

Hun mener den lave andelen kvinnelige professorer kan ha sammenheng med lavere andel kvinner i toppstillinger generelt i regionen.

– Her i Agder er det generelt færre kvinner som er med i styrer og sitter i ledende stillinger i arbeidslivet og politikken. Det er et regionalt problem, hevder hun.

Universitetet i Agder har utarbeidet en handlingsplan for likestilling for perioden 2008-2011. Ifølge den skal det blant annet opprettes øremerkede stipend som ansatte fra det underrepresenterte kjønnet kan søke på. Universitetet har også opprette en egen stilling som likestillingsrådgiver, og vil bruke kallelser, det vil si at utvalge personer tilbys stillinger på bakgrunn av helt bestemte kvalifikasjoner, som et virkemiddel for å få flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger.

May-Linda Magnussen jobber ved Senter for likestilling i Agder (foto: privat).

For puslete

Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) er også nyetablert som universitet. Her har de vedtatt ny handlingsplan for 2007-2009 med målsetning om 25 prosent kvinnelige professorer innen 2015. Det er Trine Hvoslef-Eide, prorektor og leder for likestillingskomiteen ved universitetet ikke fornøyd med.

– Jeg mener målsetningen er puslete. Handlingsplanene var ambisiøs i utgangspunktet, men ble mer og mer utvannet ettersom den gikk gjennom systemet. Jeg mener vi er for lite offensive, sier hun.

Hvoslef-Eide trekker spesielt frem to tiltak som skal bidra til å øke andelen kvinnelige professorer, som i dag ligger på 15.9 prosent.

– Vi har i mange år prioritert barnehageplass til kvinnelige førsteamanuenser slik at de skal kunne kvalifisere seg for å bli professorer. Det har vært veldig effektivt, sier hun.

– Det andre tiltaket går ut på at kvinnelige vitenskapelig ansatte oftere får forskningstermin enn mannlige. Mens kvinner får forskningstermin hvert femte år, får menn det hvert syvende år. Vi har  akkurat revidert programmet vårt med hensyn til finansiering av utenlandsreiser. Nå skal kvinnelige førsteamanuenser prioriteres.

På tross av at de oftere tilbys forskningstermin forteller prorektoren at kvinner sjeldnere benytter seg av det.

– Terskelen for å ta seg fri fra jobben for å bli med sin kone på reise er oftere høyere for menn enn motsatt. Kvinner har også oftere jobber hvor de har mulighet til det. Dessuten tjener de jo dessverre dårligere enn menn, så familien som helhet taper mindre på det enn om han tar seg fri. Kvinner kvier seg også ofte mer enn menn for å reise alene på kortere opphold, sier Hvoslef-Eide.

Veies og måles

Før UMB ble universitet, var det en vitenskapelig høyskole med stor forskningsproduksjon.

– Vi tilbyr veldig forskjellige typer fag. Det er alt fra husdyr- og plantevitenskap og landskapsarkitektur, som har veldig stor kvinneandel, til teknologifagene. Teknologifagene har hatt størst ekspansjon de siste årene. Kanskje er det derfor vi har såpass lav kvinneandel blant professorer på universitetet. Samtidig er det de fagene som er forskningstunge som har størst andel kvinner, sier hun.

I fjor oppfordret EU-kommisjonen til vektlegging av undervisning, veiledning og komitéarbeid når forskere skal tilsettes. Men prorektoren mener at forskning og publikasjoner i større grad blir vektlagt under ansettelsesprosessen enn komitéarbeid og undervisning.

– Søkerne trenger bare å ha deltatt med slike ting som komitéarbeid for å ha for å ha oppfylt kravet. Når det er snakk om forskning og publikasjoner, skal det derimot veies og måles. Med hensyn til publikasjoner kan antall og kvalitet dessuten være to forskjellige ting, sier hun.

Udemokratisk med kalling

Men hvilke tiltak er det riktig å bruke i likestillingsarbeidet? Rektor ved Universitetet i Stavanger er negativ til bruken av kallinger som et likestillingstiltak slik det i dag blir gjort ved flere universiteter.

– Jeg synes som en hovedregel at alle professorater skal lyses ut. Det er et viktig demokratisk prinsipp. Ved å bruke kalling lager vi et uoversiktlig og lite transparent system. Det ønsker jeg ikke, sier hun.

Mikkelsen påpeker også at universitetene ofte konkurrerer om de samme professorene.

– Vi skal være forsiktige med å fiske i andres dam. Det er viktig å tenke langsiktig og plukke fram egne talenter fra master- og doktorgrad, sier hun.

Rektor Torunn Lauvdal ved Universitetet i Agder (foto: Universitetet i Agder).

Mikkelsen er likevel positiv til at forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har erklært at regjeringen vil åpne for øremerking av midlertidige vitenskapelige stillinger til kvinner. Mikkelsen mener de interne diskusjonene om likestilling og øremerking vil bli lettere nå som øremerking kommer inn på statsbudsjettet.

Rektor ved universitetet i Agder, Torunn Lauvdal er også positiv til at det nå åpnes for øremerking.

– I teorien mener jeg at det også burde åpnes for øremerking av faste stillinger. På den andre siden er det å åpne for øremerking av midlertidige stillinger i det minste et skritt på veien mot flere kvinnelige professorer, sier hun.

Prorektor og leder for likestillingskomiteen ved UMB, Trine Hvoslef-Eide, har derimot delte meninger med hensyn til øremerking.

– Kvinner vil ofte ha seg frabedt å bli ansatt fordi de er kvinner. De jeg har snakket med, ønsker ikke å få øremerkede stillinger. Samtidig er det kanskje ingen annen vei å gå for å få andelen kvinnelige professorer opp på femti prosent raskt nok, avslutter hun.

Fakta

Universitetet i Stavanger, Universitet for miljø- og biovitenskap og Universitet i Agder oppgir å ha henholdsvis 14,1, 15,9 og 14,6 prosent kvinnelige professorer. Landsgjennomsnittet er er en kvinneandel 18,7 prosent ifølge Database for statistikk om høyere utdanning.

Likestillingsplaner

Universitetet for miljø- og biovitenskap
Har handlingsplan for likestilling for perioden 2007-2009. Likestillingsmål i denne er blant annet at universitetet skal ha 35 % kvinnelige førsteamanuenser og 25 % kvinnelige professorer ved innen i 2015. Det skal være minimum 40 % kvinner i ledende stillinger innen 2010.

Universitetet i Stavanger 
Har en handlingsplan for likestilling for perioden 2005-2009. Handlingsplanen inneholder ingen måltall men legger opp til en prioritering av kvinner i vitenskapelige stillinger. Arbeidet for likestilling dreier seg om å rekruttere flere kvinner til de tekniske fagene, øke kvinners formelle kompetanse, og å rekruttere flere menn til helse- og sosialfag samt lærerutdanningene.

Universitetet i Agder
Har handlingsplan for likestilling for perioden 2008-2011. Handlingsplanen inneholder ingen måltall, men formulerer følgende mål: UiA har som langsiktig mål å ha en tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn innenfor alle enheter, stillingskategorier og verv. Dette omfatter både den faglige, administrative og tekniske siden ved virksomheten, og det omfatter studenter så vel som tilsatte.

Se også

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.
12. september 2019
Kronikk:
Arbeidsmiljø, midlertidighet og ledelse må være med når regjeringen skal evaluere strukturreformen, skriver Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen.
29. august 2019
Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019