Vitenskapelig karriere i endring

Universitetet i Oslo har lenge jobbet for å få innstegsstillinger. Nå er det foreslått i forskningsmeldingen, men ikke konkretisert.

07. juni 2013
Svein Kyvik. (Foto: NIFU)

– Paradoksalt nok kan innstegsstillinger bli den lengste veien til fast stilling i akademia.

Det sa Svein Kyvik, forsker ved NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, under NIFUs årskonferanse sist uke.

Regjeringen foreslår innstegsstillinger etter modell av det amerikanske tenure track-systemet. Det betyr en midlertidig ansettelse med en «forutsigbar mulighet» for fast ansettelse. Prøveordningen som beskrives i forskningsmeldingen er 300 slike stillinger innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin, og odontologi.

Svarer på utfordringene?

– Det har lenge vært pekt på at akademiske karriereløp er for lite forutsigbare, at det er for mye bruk av midlertidige stillinger, for få er interessert i naturvitenskap og teknologi og at det er for høy gjennomsnittsalder ved tilsetting i faste stillinger. Her kan innstegsstillinger komme inn som en mulig løsning.

Men spørsmålet er hvordan Kunnskapsdepartementet vil utforme innstegsstillingene.

– Kunnskapsdepartementets prøveordning med innstegsstillinger høres umiddelbart ut som en god idé, men hvordan det skal utformes er foreløpig høyst uklart. Ordningen er bare omtalt i vage vendinger i forskningsmeldingen. Det er forståelig, for det er mange og til dels kompliserte spørsmål, mener Kyvik.

– Avgjørende med tydelige kriterier

Mari Teigen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, mener det er svært viktig med tydelighet omkring kriteriene for rekruttering til innstegsstillingene.

Mari Teigen. (Foto: Kristin Engh Førde)

– Hva slags silingsprosesser som gjennomføres inn i disse stillingene er avgjørende, blant annet med tanke på kjønn. Det er viktig fordi vi i stor grad kan anta at de som kommer i innstegsstillinger også kommer til å ende i faste vitenskapelige stillinger, sier Teigen.

Ressursbanken har tidligere skrevet om innstegsstillinger, i forbindelse Kif-komiteens innspill til den nye forskningsmeldingen (les hele saken: Kunnskapsministeren ber om råd). I komiteens innspill sier de at slike stillinger er foreslått flere ganger tidligere, blant annet som et middel for å øke kvinneandelen i mannsdominerte fag. Men i forskningsmeldingen er ikke økt kjønnsbalanse brukt som et argument for prøveordningen. Kif-komiteen sier:

Hvis det skal satses på innstegsstillinger, mener Kif-komiteen det er ønskelig at prøveordningen omfatter alle fagområder, også der det er mange kvinner på lavere nivå, men få på toppnivå, slik som innenfor en del av profesjonsfagene og humanistiske fag som filosofi og historie.

Nødvendig med lovendring

Også Kyvik har mange spørsmål til prøveordningen, og mener at innstegsstillinger forutsetter en ny lovhjemmel. Det må på plass et unntak fra regelen om midlertidig ansettelse i maksimalt fire år, og en forskrift om innstegsstillingen må utarbeides.

I tillegg blir det et spørsmål om finansiering.

– Det mest aktuelle er omgjøring av postdokstillinger. I forskningsmeldingen står det ingenting om innholdet i stillingen, men jeg tar det for gitt at det blir en kombinert forsknings- og undervisningsstilling. Jeg tar det også for gitt at sluttkompetansen må være professor, sier han.

Navnet er også viktig

Både stillingstittel, konkurransekriterier, stillingsbeskrivelsen og vurdering av sluttkompetansen er uavklarte spørsmål som Kyvik trekker fram.

– En kombinert stilling på dette nivået er kanskje som en førsteamanuensisstilling med prøvetid. Og det er kanskje ikke så veldig attraktivt. Derfor går det an å gi en tittel som sier noe om hvor man er på vei, som professoraspirant, professorstipendiat eller professorkandidat.

– Det må dessuten utformes konkurransekriterier til søknad på stillingen. Kanskje er det tilstrekkelig med doktorgrad? Men jeg ser også for meg at folk som har jobbet som forskere en periode vil søke på en innstegsstilling.

Så er det spørsmålet om det skal være en aldersbegrensning, noe Kyvik ikke tror er enkelt i det norske systemet. En maksimumsperiode for innstegsstillingen på tre eller fem år kan være et bedre alternativ.

Nye karriereveier

Vurdering av sluttkompetansen i ordningen med innstegsstillinger må avklares, ifølge Kyvik. Han viser til dagens system for vurdering av opprykk til professor, og at vurderingen av undervisningskompetanse ikke er vektlagt i nåværende opprykksvurdering.

– Det er for øvrig en rekke rettslige problemstillinger som må avklares og som har betydning for omfanget av tilsettingsperioden for innstegsstillingen. Hvordan skal personer som ikke når opp vitenskapelig sluses ut av systemet? Og hva med personer som har oppnådd reell professorkompetanse etter bare to år i innstegsstillingen? Det kan være fullt mulig, dersom man har kommet fra en forskerstilling. Skal de da vente til den seksårige vurderingsperioden er over med å få professorstilling og lønn som professor? Eller kan man få fast stilling lenge før prøveperioden er over?

Kyvik ser for seg fire alternativer i det framtidige karrieresystemet:

– Det ene er fra doktorgrad og direkte over i fast stilling. Det andre er å gå fra en doktorgrad, via en postdoktorperiode til en fast stilling. Det tredje, og nye, kan være å gå fra doktorgrad, via en innstegsstilling og til en fast stilling – det vil være parallelt som det amerikanske systemet. Men vi kan også levende se for oss at man etter en doktorgrad går gjennom en postdoktorperiode, så en innstegsstilling før en fast stilling. Paradoksalt nok kan dermed innstegsstillingen – som er tenkt som en gulrot for de mest talentfulle – bli den lengste veien til fast stilling i det norske systemet.

– Forutsigbarhet er nøkkelen

– Du har oppnådd et stort resultat, og vi må regne med at du er ganske fornøyd med denne prøveordningen som nå lanseres, sa møteleder Agnete Vabø da hun introduserte rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Ole Petter Ottersen. (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)

– Ja, vi er veldig fornøyde med lanseringen av innstegsstillinger i forskningsmeldingen. Universitetet i Oslo har lenge etterlyst et lignende system som det amerikanske tenure track.

– Jeg synes ikke det stemmer med kritikken om at vi ikke vet hvordan innstegsstillinger vil fungere. Jeg er sikker på at resultatet vil bli det vi ønsker. Resultatet må nødvendigvis bli en høyere grad av forutsigbarhet i karrieresystemet. Og for meg er forutsigbarhet det viktigste.

Utvikle forskere

– Vi er for trege med å utvikle talentfulle forskere i Norge. Kandidater fra Norge utvikler vitenskapelig uavhengighet senere enn kandidater fra mange andre land, og de er ofte eldre når de oppnår doktorgrad.

Ottersen mener ordningen med innstegsstillinger vil være en god løsning.

– Samtidig må vi være forsiktige og ikke bare adoptere det amerikanske tenure track-systemet. Vi må være kritiske, mener han.

– Vi må også se på hva vi gjør i dette landet med utdanningen av forskere. Bare et mindretall av alle med doktorgrad fortsetter i forskningsverdenen. Vi utdanner folk til andre jobber, så vi må gjøre det tydelig at det også er andre karriereveier enn akademia.

Fakta

NIFU holdt sin årskonferanse 31. mai med tre parallelle sesjoner. Seminaret Forskerrollen i endring handlet blant annet om rekruttering av vitenskapelig personale, karriereløp, midlertidige stillinger og forslaget om innstegsstillinger.

Regjeringen la fram ny forskningsmelding 8. mars i år. Stortingets KUF-komité arrangerte høring 8. april, og sendte sin innstilling 3. juni. Forskningsmeldingen skal behandles i Stortinget 10. juni.

Prøveordning som er foreslått er 300 innstegsstillinger i tre år for matnat, medisin, odontologi og teknologi.

Det er to karriereveier i Norge; en undervisningsorientert (lektor/dosent) og en forskningsorientert (førsteamanuensis/professor). Antall undervisningsorienterte stillinger har økt med 18 prosent, mens antall forskningsorienterte stillinger har økt med hele 53 prosent i løpet av de siste 10 årene.

At mannlege akademikarar publiserer meir enn kvinnelege, er ei etablert sanning. Men nye analysar viser at mykje av skilnaden forsvinn når ein grev litt djupare i tala.
11. august 2020