To vinnere av likestillingsprisen 2007

NTNU og Universitetet i Tromsø deler årets likestillingspris fra Kunnskapsdepartementet på to millioner kroner. – Jeg håper dette kan inspirere flere til videre arbeid med likestilling, sa Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning under utdelingen.

23. januar 2008

Kunnskapminister Tora Aasland under prisutdelingen. Foto: Anita Thorolvsen Munch

– Bedre kjønnsbalanse i akademia er meget høyt prioritert i departementet. Det jobbes godt med likestilling i sektoren, men det går for sakte og vi har fremdeles en lang vei å gå. Jeg håper dette kan inspirere flere institusjoner til videre arbeid.
 
Det sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun delte ut Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2007 under departementets årlige kontaktkonferanse for universitet og høgskoler.

Likestillingsprisen på 2 millioner kroner er opprettet av Kunnskapsdepartementet og går til den institusjonen som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i akademia. I år var prisen delt i to med 1,5 mill kr til NTNU og 500.000 kr til Institutt for marin bioteknologi (IMAB) ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Jeg er imponert over det arbeidet prisvinnerne har lagt ned i sitt likestillingsarbeid, sa Aasland.

Begge vinnerne fikk prisen for målrettede og konkrete handlingsplaner i arbeidet for å bedre kjønnsbalansen i akademia.

Inn i daglige rutiner

– Vi er veldig glade for denne prisen. Det ligger en enorm mobilisering og arbeid bak for å få dette til. Vi syns selv vi har en veldig bra plan, og vi hadde et sterkt ønske om å få prisen. Dette er en enorm drakraft for oss, sa en glad Astrid Lægreid, prorektor for forskning og nyskaping ved NTNU. Sammen med rektor Torbjørn Digernes og Julie Feilberg, prorektor for utdanning og læringskvalitet, var hun i Oslo for å motta prisen.

Fra venstre: Julie Feilberg, Rektor Torbjørn Digernes og Astrid Lægreid (NTNU). Foto: Anita Thorolvsen Munch

NTNU fikk prisen for å være målrettet, ambisiøse og originale i sitt likestillingsarbeid. De kan vise til målbare resultater og tiltak som har effekt, ifølge juryen, og ansvaret for iverksetting av de ulike punktene i planen er tydelig forankret fra ledelsesnivå og helt ned til instituttledelsene.

Svandis Benediktsdottir, likestillingsrådgiver ved NTNU. Foto: Kenneth Stoltz/ Universitetsavisa

– Akademia er bygd på lange tradisjoner som ikke så lett lar seg endre. Derfor har vi gått inn for å tenke nytt, vært hands on og tatt likestilling inn i daglige rutiner. Vår filosofi når det gjelder likestillingsarbeid er å få konkrete tiltak satt ut i livet.

– Vi har utredet mer enn nok, sier likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandis Benediktsdottir.

Målrettet arbeid med nettverksbygging, fem mentorprogrammer med over 150 deltakere - og to nye på gang, samt at de var det første universitet som i det hele tatt bevilget penger til likestillingsarbeid, er noe av det som står på merittlisten til NTNU.

– Vi har også vært flinke til å jobbe på toppnivå. Både ledelsen og NTNU-styret er veldig opptatt av likestillingstiltak. Når vi ser at det virker, er det lettere å få med seg hele organisasjonen.

Kif-komiteen gav også honnør for kreativitet og resultatorientering i satsingen på såkalte letekomiteer.

– Vi har oppfordret fagmiljøene til å danne letekomiteer for å gå ut aktivt og finne kvinnelige forskere til vitenskapelige stillinger. Dette innebærer også at man hever blikket ut over det lokale, og ser ut i verden, sier Benediktsdottir.

Integrert i Tromsø

Også i Tromsø var det stor glede over pristildelingen. Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet (IMAB) ved Universitetet i Tromsø (UiT) fikk prisen for å ha lykkes i å integrere kvinner i sitt forskningsmiljø og for kraftig økning av kvinneandelen i vitenskapelige stillinger.

Ifølge juryen er det prisverdig at instituttet har benyttet seg av de mulighetene som ligger i UiTs overordnede handlingsplan for likestilling. Det viser hvor viktig det er med sentrale, ledelsesforankrede planer.

– Med dette eksemplet viser Universitetet i Tromsø også at likestillingsarbeidet er forankret på det nivået som kanskje har størst praktisk betydning for integrering av kvinner i forskning, nemlig instituttnivået. Det bør være et generelt mål for alle handlingsplaner, heter det i uttalelsen fra juryen.

Rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke tok i mot likestillingsprisen. Foto: Anita Thorolvsen Munch

– Det er veldig hyggelig å bli sett! IMAB har utviklet seg vanvittig positivt. Å få til denne økningen i kvinneandelen er jo en prosess som har gått over flere år og vi har vært flinke til å fange opp de mulighetene som har vært gitt. Samtidig er det ikke bare tiltakene som er årsaken til at vi har fått flere kvinner i stillingene, men også den naturlige utviklinga. Vi har rett og slett fått mange godt kvalifiserte kvinnelige søkere, sa instituttleder Olaf Styrvold til Tromsøflaket etter prisutdelingen.

Det var rektor Jarle Aarbakke (UiT) som mottok prisen på vegne av instituttet.

Ni kandidater

Det er Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif-komiteen) som har utlyst, vurdert søknadene og levert innstilling til departementet.

Innen fristen 23. november 2007 hadde det kommet inn søknader fra ni institusjoner.

– Vi er fornøyde med responsen, selv om det kanskje hadde vært ønskelig med flere søknader, særlig fra høgskolesektoren, sa Linda Rustad, seniorrådgiver i Kif-komiteen til Ressursbank for likestilling i akademia da søknadsfristen hadde gått ut. Hun påpekte at det var sterke søknader som hadde kommet inn.

 Kriteriene for å delta i kåringen var at man hadde en handlingsplan for likestilling som var vedtatt, og som man hadde avsatt ressurser til.

– Vi vet at det er flere som sitter med utgåtte handlingsplaner, og som er i prosessen med å vedta nye. Disse hadde ikke anledning til å sende inn søknader, sa Rustad.

– På tross av store kvalitetsmessige forskjeller er det åpenbart at flere av institusjonene har utarbeidet gode prosesser for å utvikle handlingsplaner. Variasjonene viser at det er flere måter å utvikle handlingsplaner på.

De ni institusjonene som hadde sendt inn søknader til fristen var: Handelshøyskolen BI, Havforskningsinstituttet, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Oppfordrer til egen pris for høgskolene

Handlingsplanene viser store kvalitetsmessige forskjeller mellom høgskolene og universitetene. Til forskjell fra universitetene mangler høgskolene helt eller delvis ressurser både til tiltak og til selve arbeidet med likestilling, ifølge Kif-komiteens innstilling.

Komiteen oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet til å stille midler til rådighet for en egen pris for høgskolene i 2008. Den påpeker også at med det omfanget Likestillingsprisen har skaper det forventninger til kontinuitet.

“Vi anbefaler derfor at Likestillingsprisen gjøres til en fast årlig foreteelse, i likhet med for eksempel Undervisningsprisen som deles ut hvert år”, skriver komiteen i sin innstilling til årets likestillingspris.

Juryen

Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning - Kif-komiteen nedsatte en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom søknadene. Arbeidsgruppen bestod av komiteens leder Gerd Bjørhovde, prorektor ved universitetet i Tromsø og medlemmene Karen Lise Scheie Knudsen, fakultetsdirektør ved universitetet i Agder og Eva Skærbæk, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. 

Seniorrådgivere Linda Rustad og Birgitte Levy ved Universitets- og høgskolerådet har hatt det utøvende ansvaret for kunngjøring, saksforberedelse og innstilling.

NTNUs Handlingsplan for rekruttering av kvinner 2007-2010

Handlingsplan for rekruttering av kvinner 2007-2010 er utarbeidet av NTNUs likestillingskomité og bygger på NTNUs strategi ”NTNU 2020 – Internasjonalt fremragende”.

Planen representer nødvendige virkemidler for å få fremgang i likestillingsarbeidet, og forlengelse av de virkemidlene som erfaringsmessig har gitt gode resultater. Målet er 50 % kvinner blant nytilsatte i vitenskapelige stillinger som krever doktorgrad frem mot 2010. De siste årene har kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte økt i alle vitenskapelige kategorier.

Noen av tiltakene NTNU allerede har iverksatt:

  • Mentorprogrammer og nettverksbygging
  • Startpakker for kvinnelige forskere på mannsdominerte områder
  • Kvalifiseringsstipend for kvinnelige førsteamanuenser
  • Rekruttering av jenter til teknologi- og naturfag.

De ambisiøse målene er fulgt opp gjennom betydelig bevilgning til likestillingstiltak. I 2004 ble det bevilget 3,3 millioner kroner til likestillingsarbeid bevilget. I 2007 var NTNUs likestillingsbudsjettet på 4,3 millioner kroner.

Med hovedprofil innen teknologi og naturvitenskap, har NTNU en stor utfordring, og i 2008 har NTNU forsterket den økonomiske innsatsen i 2008 med et likestillingsbudsjett på kr. 5 millioner. I tillegg kommer altså prisen fra KD.

Se også

Institutt med visjoner

Institutt for marin bioteknologi i Tromsø har gjennom formelle instituttvedtak lagt opp til strategier som har ført til en merkbar bedret kjønnsprofil.

Utgangspunktet for det over 30 år gamle instituttet var at de først i 1999 fikk sin første kvinnelig ansatte - da i bistilling. I årene etterpå har antall kvinnelige ansatte økt. Delvis som et resultat av en styrt prosess og bevisste handlinger fra instituttets side, som omgjøring av stillinger og ved å benytte seg av universitetspolitiske tiltak (øremerkede faste stillinger, kvinneprofessorater opprettet av Stortinget over statsbudsjettet i 2001, øremerka post.doc, likestillingsmidler og deltakelse i mentorprosjekt og kalling).

Ved hjelp av klare prioriteringer, spissede tiltak, bevisste handlinger og universitetspolitiske tiltak har instituttet ved felles innsats og på ganske kort tid, sørget for at kvinnene har gjort sin inntreden i fagmiljøet. I dag er det ansatt tett oppunder 50 % kvinner både i ledende stillinger og i vitenskapelige stillinger generelt.

Se også