Vil ha forskning på kjønn i instituttsektoren

Om lag en tredjedel av norske forskere har sin arbeidsplass i instituttsektoren. Samtidig er det denne delen av forskningssystemet vi har minst kunnskap om. Nå utlyser Kif-komiteen midler til forskning om kjønn og likestilling i instituttsektoren.

27. januar 2009
Kif-komiteen utlyser midler til et forskningsprosjekt som skal framskaffe mer kunnskap om kjønn og likestilling i instituttsektoren (illustrasjonsfoto: colourbox.no).

Vi vet at i 2007 var 37 prosent av forskerne i instituttsektoren kvinner, og at 33 prosent av disse hadde doktorgrad. Men hvilke stillinger hadde de ved sine institutt? Og i hvilken grad er likestilling et tema i instituttsektoren? Det vil Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) vite mer om.

– Vi trenger mer kunnskap om karrieremulighetene for kvinnelige forskere i instituttsektoren, sier Linda Rustad, seniorrådgiver for Kif-komiteen.

Komiteen, som skal arbeide for å fremme arbeid for likestilling og kjønnsbalanse i forskningssektoren, fikk i 2007 utvidet sitt mandat til også å omfatte instituttsektoren. Nå utlyser den midler til et forskningsprosjekt som skal framskaffe mer kunnskap om kjønn og likestilling ved instituttene.

Et hovedpunkt i utlysningen er å utarbeide en mer nyansert personalstatistikk over forskningsledelsen i instituttsektoren.

– I dag finnes det ingen kjønnsdelt statistikk for de ulike forskernivåene i sektoren. Det vil blant annet si at vi ikke vet hvordan fordelingen er mellom kvinner og menn blant forskningslederne i sektoren.

Uformelle ansettelser

I tillegg til å frambringe ny statistikk ønsker komiteen seg mer kvalitative studier av kvinners og menns karrieremuligheter i sektoren. Ifølge Rustad er dette interessant å studere fordi ansettelsene ved instituttene ser ut til å skje på en annen måte enn ved universitetene og høgskolene.

– Ut i fra samtaler vi har hatt med ledere og forskere i instituttsektoren er vår hypotese at rekrutteringen her skjer mer uformelt. Universitets- og høgskolesektoren er regulert på en annen måte i forhold til ansettelser, og rekruttering til stillinger kan ofte ta opp mot ett og et halvt år. I instituttsektoren får vi høre at det er vanligere å rekruttere direkte når man er i kontakt med kvalifisert personale, folk med en kompetanse som etterspørres kan bli ansatt svært raskt, sier Rustad, som er spent på hvilke konsekvenser denne ansettelseskulturen eventuelt kan ha for kjønnssammensetningen ved instituttene.

600 000 kroner

Et annet mål med forskningsprosjektet er å få mer kunnskap om likestillingsarbeidet i instituttsektoren.

– Instituttene er lovforpliktet til å jobbe aktivt for å fremme likestilling blant sine ansatte. Men vi vet veldig lite om hvorvidt dette er et tema ved instituttene, og hvordan dette arbeidet eventuelt er organisert. Derfor er det også et mål med utlysningen å framskaffe mer kunnskap om dette, sier Rustad.

Kif-komiteen utlyser opptil 600 000 kroner til forskningsprosjektet ”Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren” som har søknadsfrist 12. februar.

Utlysning

Kif-komiteen utlyser opptil 600 000 kroner til forskningsprosjektet ”Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren” som har søknadsfrist 12. februar.

Se også

Fra utlysningen:

Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning ønsker med utlysningen å stimulere til økt kunnskap som kan styrke politikkutformingen når det gjelder å øke kjønnsbalansen og kvinners karrieremuligheter i forskning. Kjønnssammensetningen blant forskerne er svært forskjellig mellom de ulike typene forskningsinstitutt, og utfordringen synes størst i de teknisk-industrielle instituttene. Når det gjelder kjønnsfordelingen i forskningsledelsen antas det at den er skjev uavhengig av type institutt eller fagområde.

I Forskerpersonalregisteret finnes noe statistikk over kjønnsfordelingen blant forskerne i instituttene. Dette er ett utgangspunkt for å et mer differensiert bilde av kvinners karrieremuligheter. For å få et mer nyansert bilde over hvor de befinner seg i systemet, stillingsnivå, fagbakgrunn, arbeidserfaring osv. er det imidlertid behov for å supplere eksisterende statistikk, for eksempel når det gjelder representasjon av kvinner i forskningsledelsen.