Vil diskutere kvalitet i Forskningsrådet

Norges forskningsråd bør se på sin egen forståelse av kvalitet, og kartlegge kjønnsperspektivene i programmer og satsinger. Det er blant punktene i et nytt notat for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning.
26. januar 2007

 

Lise Christensen, Norges forskningsråd

Det er tre år siden den nåværende strategien til Norges forskningsråd, Forskning flytter grenser, trådte i kraft. Nå ser rådet behov for å oppdaterer den i forhold til likestilling og kjønnsperspektiver i forskning. Lise Christensen fra Divisjon for vitenskap har ledet arbeidsgruppen som har utarbeidet ett nytt policynotat på området. Hun mener Forskningsrådet har utviklet politikken sin de siste årene, men at det også finnes en ambivalens i organisasjonen i forhold til likestilling.

 

- Hva er et policynotat?

L.C: Et policynotat ligger et sted mellom en strategi og en handlingsplan. Alt som står i notatet er altså ikke konkrete tiltak som vi skal gjennomføre, dette er mål og tema som vi skal jobbe i forhold til over en lengre tidsperiode.

- Hvorfor trenger Norges forskningsråd å oppdatere strategien sin i forhold til likestilling og kjønnsperspektiver i forskning?

L.C: Perspektivene i forhold til kjønn og likestilling er ganske utydelige i den nåværende strategien. Derfor har vi et behov for både å tydeliggjøre og synliggjøre politikken på området.

- Har kritikken som har vært reist fra flere hold om at satsingene på fremragende forskning har manglet kjønnsperspektiv spilt noen rolle her?

L.C.: Ja, det tror jeg. Kritikken utenfra har vært viktig for å sette spørsmålet på dagsorden. Men det har også vokst fram enn indre bevissthet i Forskningsrådet på dette feltet, blant annet fordi man har sett hvordan virkemidler for å fremme kvalitet har slått uheldig ut i forhold til likestilling. Forskningsrådet ønsker en bedre ivaretakelse av hensyn knyttet til likestilling og kjønnsperspektiver.

Kvalitetsforståelse

- Det nye policynotatet slår fast at Norges forskningsråd har behov for en bredere drøfting og spesifisering av hvilke kvalitetskriterier som skal legges til grunn for tildelinger av forskningsmidler. Er ikke dagens kriterier gode nok?

L.C.: Det er et godt spørsmål. Dette punktet ble grundig diskutert da notatet ble behandlet i Divisjon for vitenskap. Diskusjonen viste at folk fra forskjellige fagområder har ulike forståelser av kvalitet og hva kvalitetsbegrepet rommer.

Når det gjelder kjønn og likestilling, så blir disse ofte behandlet som om de står i motsetning til kvalitet, altså at man må ivareta kvaliteten først, deretter ta hensyn til likestilling. Men vi spør om man må tenke på dette som motsetninger. På hvilken måte er likestilling negativt for kvalitet? Jeg tror man bør snu på det, og se hvordan økt mangfold bidrar til større kreativitet og vitalitet i forskergruppene og at likestilling dermed fremmer kvaliteten.

Det finnes mange aspekter i en kvalitetsforståelse, og Forskningsrådet trenger å klargjøre hvilke de legger vekt på. Denne problematiseringen av kvalitetsbegrepet i forhold til kjønn og likestilling har kommet ganske langt i EU, og vi trenger den også her.

Fremragende forskning

- Det er særlig rundt satsingene på fremragende forskning at rådet har fått kritikk for manglende kjønnsperspektiv. I notatet skriver dere at det er gjort forsøk på å løfte likestillingshensynet opp i disse satsingene etter kritikken. På hvilke måter er dette gjort, og hvilken konkret likestillingseffekt har det fått?

L.C.: I siste utlysningsrunde for Sentre for fremragende forskning (SFF) ble miljøene bedt om å integrere likestillingshensyn i søknadene. Etter dette kom det inn flere søknader med kvinnelige senterledere. Resultatet er at ett av de åtte nye utvalgte sentrene blir ledet av en kvinne.

- Er dette bra nok?

L.C.: Det er ikke mye å skryte av, men samtidig er det viktig å ikke bare å se seg blind på senterlederen. Sammensetningen av hele forskergruppen betyr vel så mye, og ikke minst hvilke planer senterledelsen har for å bedre kjønnsbalansen, dersom den er dårlig.

Av de aktuelle sentrene har tre en bra kjønnsbalanse blant kjerneforskerne, tre er mannsdominerte og to har utelukkende mannlige forskere i kjernegruppen. Dette håper jeg de klarer å gjøre noe med i løpet av den tida sentrene skal eksistere. Flere av dem har gode planer for å rekruttere kvinnelige doktorgradskandidater og kvinnelige forskere internasjonalt. Det blir spennende å følge dem i dette arbeidet. Disse faktorene vil også bli en viktig del av midtveisevalueringen.
(Se også faktaboks om endringer i Yngre fremragende forskere (YFF))

Redde for kritikk

- Det har vært en del usikkerhet rundt hvilken betydning likestillingsplanene egentlig hadde i søknadsprosessen. Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, uttalte blant annet at likestilling ikke var lagt inn som et kriterium under utvelgelsesprosessen, men at det var snakk om en ren oppfordring til fagmiljøene fra Forskningsrådets side. Var ikke planene tellende?

L.C.: Spørsmålet ditt illustrerer godt Forskningsrådet sin ambivalens på området. Rådet ba om en integrering av likestillingshensyn i søknadene, men det var ikke avklart på forhånd hvordan dette skulle håndteres i praksis. Man visste rett og slett ikke hvordan likestillingsplanene skulle vurderes, og hvor mye de skulle telle i avgjørelsen. Og da søknadene ble sendt til vurdering hos ekspertene ble disse ikke bedt om å vurdere likestillingsplanene.

Dette er et eksempel på at Forskningsrådet ville gjøre noe, men at vi også er redde for å få kritikk for å sette kjønn foran kvalitet. Det bringer oss tilbake til kvalitetsdiskusjonen, altså om hensyn til kjønn og likestilling står i motsetning til kvalitet.

Men Forskningsrådet har også lært av dette. Og i midtveisevalueringen av de ”gamle” sentrene for fremragende forskning ble evaluatorene bedt om å vurdere integreringen av likestilling. Prosessen omkring de nye sentrene har altså fått ringvirkninger i form av økt oppmerksomhet rundt spørsmålet, selv om dette ikke lå i kortene i utgangspunktet.

Trenger oversikt

- I policynotatet er det foreslått at det skal innføres likestillingsplaner i alle satsinger og programmer i Norges forskningsråd. I tillegg skal Rådet kartlegge kjønnsrelevant forskning og kjønnsperspektiver i pågående programmer og satsinger. Er dette aktuelt å gjøre?

L.C.: Ja, vi har for dårlig oversikt over i hvilken grad kjønns- og likestillingsperspektiver er ivaretatt i Rådets satsinger og programmer. Jeg er sikker på at det finnes en rekke områder der kjønnsperspektiver har relevans, men der fokuset likevel mangler. Et kjent eksempel her er innen medisin, der manglende bevissthet rundt kjønn har gitt svakere forskning. En kartlegging av alle satsinger og program vil gi oss en oversikt over hvor vi står, samt fremme en bevissthet internt om at kjønnsperspektivene har faglig relevans.

- Dere skriver også at Forskningsrådet bør stille krav til søkere om å reflektere over mulige kjønnsdimensjoner i sitt forskningsprosjekt. Er det aktuelt å innføre krav om dette ved alle prosjektsøknader?

L.C.: Her må man selvfølgelig bruke fornuft, det kan jo være fagområder der dette vil ha liten relevans. Men i utgangspunktet tenker jeg at vi bør stille krav om at man skal reflektere rundt dette i prosjektsøknadene, så kan man heller begrunne hvorfor man ikke gjør det i tilfeller der det ikke passer. Det er flere fagområder hvor kjønnsdimensjoner kan, og bør få en bredere plass, for eksempel innenfor innovasjon, teknologi og naturfag.

Reflekterer nivået

- Dere etterlyser også endringer i den interne organiseringen i Norges forskningsråd. Hva er problemet med dagens organisering?

L.C.: Arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiver i forskning er ikke tilstrekkelig ivaretatt i alle divisjonene, og det mangler ressurser. I dag er ansvaret plassert hos Divisjon for vitenskap, og det finnes ingen egen enhet for å fremme kjønns- og likestillingsperspektiver generelt i Rådet. Vi tenker oss en form for tverrgående organisering slik at de ulike divisjonene skal bli i stand til å ivareta kjønns- og likestillingshensyn på sine områder, men da må det ligge en struktur i bånn og det må settes av ressurser.

- Forskningsrådet har kommet med nye policynotat på flere områder, Policynotat for grunnforskning, for forskningsbasert nyskaping og innovasjon, om tematiske og teknologiske prioriteringer og for internasjonalisering. Er du fornøyd med fokuset på likestilling og kjønnsperspektiver i forskning i disse notatene?

L.C.: Det hadde vært ønskelig med en bedre integrering av kjønn- og likestillingsperspektiver i alle notatene, slik at disse kunne hengt mer sammen. Men vi har gjort en arbeidsfordeling, og meningen har vært å lage korte og presise notater. Vi kan vel si at dette reflekterer det nivået som Forskningsrådet er på i forhold til å integrere kjønns- og likestillingsperspektiver i sitt virke.

Gir legitimitet

- Har dere fått mange innspill til Policynotatet om likestilling og kjønnsperspektiver i forskning?

L.C.: Nei, så langt har det kommet ganske få innspill til alle notatene.

- Hva skjer videre med notatet nå?

L.C.: Etter at fristen for innspill går ut 1. februar, vil vi gå igjennom det som har kommet inn, og forhåpentligvis ha fått noen gode innspill for å gjøre notatet enda bedre. Etter dette vil det bli behandlet i Hovedstyret så fort som mulig.

- Hvorfor har det vært så viktig å lage dette nye notatet? Hvilken betydning tror du det vil få for Forskningsrådets arbeid framover?

L.C.: Et policydokument angir hvilken vei vi skal gå og gir oss en nødvendig legitimitet for å sette i gang det virkelige arbeidet!

Yngre fremragende forsker

Forskningsrådet har også valgt å endre noe på kriteriene for å få stipend som Yngre fremragende forsker: I de første utlysningsrunden av stipender til yngre fremragende forskere (YFF) var aldersgrensen 40 år. Rådet vurderte at dette slo skeivt ut for en del fagområder, etterom det er ikke det samme å være en ung forsker i humaniora som på mat.nat.-området. I den nye utlysningen fjernet Rådet aldergrensen, og lot kriteriet være at man måtte ha avlagt doktorgrad for mindre enn åtte år siden. I tillegg kunne søkerne trekke fra år i svangerskapspermisjon. Resultatet ble at andelen kvinnelige søkere økte fra 24 prosent i første utlysning i 2004, til 36 prosent i 2006. Tildelingene fra siste søknadsrunde er ikke klare enda. I 2004 var det 27 prosent kvinner blant de som fikk tildelt stipend.