Vår kvinne i Brussel

Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.
01. desember 2006

Irina Michalowitz, European Platform of Women Scientists (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Da avtalen om EUs 6. rammeprogram for forskning var klar i 2002, begynte EU-kommisjonen arbeidet med det neste programmet. Det samme gjorde mange av lobbyistene i Brussel, og siden den gang har ulike land, bedrifter, forskningsmiljøer og institusjoner trafikkert korridorene i Brussel for å påvirke innholdet i rammeprogrammet.

I april 2006 fikk lobbyistene en ny kollega, Irina Michalowitz. Hun jobber for den nystartede organisasjonen European Platform of Women Scientist (EPWS) og har tittelen Research Policy Project Manager. Formelt sett regnes ikke Michalowitz som lobbyist, men i arbeidsbeskrivelsen hennes heter det at hun skal overvåke EUs forskningspolitikk i forhold til kvinner i forskning og kjønnsforskning, og gi kvinnelige forskere en stemme i Brussel. Da gjelder det å befinne seg i de rette korridorene.

Men hvordan har arbeidet vært siden oppstarten? Og hva synes Michalowitz om EUs nye rammeprogram for forskning som ferdig forhandles i disse dager? Ressursbanken har vært i Brussel og snakket med organisasjonen som skal målbære kvinnelige forskeres stemme i EU.

Blir hørt

- Om jeg skal sammenligne det jeg får til på dette feltet, med annet lobbyarbeid jeg har gjort tidligere, så må jeg si meg fornøyd, forteller Michalowitz.

- Jeg jobbet tidligere som lobbyist for et stort transportselskap. Og selv om mange ville vite våre standpunkt, så må jeg si at jeg møter mer forståelse og interesse nå.

- Men det betyr selvfølgelig ikke at de tar hensyn til alle våre standpunkt, legger hun til og understreker at det, etter så kort virketid, egentlig er vanskelig å vurdere gjennomslagskraften for EPWS.

Flere faser

- European Platform of Women Scientist startet sitt arbeid i april. På det tidspunktet var hovedlinjene i rammeprogrammet allerede klare, og skulle behandles for første gang i EU-parlamentet. Så vi kom sent i gang, forteller hun.

Organisasjonen sendte likevel inn innspill til rammeprogrammet. Michalowitz forteller at kvinner i forskning ble nevnt i flere innspill fra parlamentet i etterkant av dette, men at det er vanskelig å vite om dette er takket være innspillene til EPWS.

Men det er flere faser i behandlingen av et rammeprogram, og Michalowitz forklarer at det ikke bare er rammeverket som kan påvirkes.

- I første faste kommer man med innspill til den overordnede avtalen. Da er det viktig å se helhetsbildet, og formulere seg i generelle vendinger. Deretter kommer fokuset på de enkelte arbeidsprogrammene og utlysningene knyttet til disse. Her må man være mer konkret enn i første runde, og lenke innspillene sine direkte til formuleringer i rammeavtalen.

- Det var viktig å få inn noen generelle formuleringer om satsing på kvinner i forskning og kjønnsforskning i rammeavtalen. Det gjør det lettere for oss å bli hørt i våre konkrete innspill til arbeidsprogrammene, som sluttføres nå i løpet av november og desember. Nå kan vi argumentere med at Kommisjonen må være konsekvent i utformingen av programmene sine.

Fortsatt innspill

Så selv om hovedlinjene for EUs 7. rammeprogram for forskning er klare, betyr ikke det at det er ferie for Irina Michalowitz, og andre som har meninger om rammeprogrammet.

Det finnes mange ideer til hvordan tekstene skal utformes i både utlysninger og arbeidsprogram. Og selv om dette er en prosess der det formelt sett ikke er åpnet for innspill, er det mange som har skaffet seg kopier av programmene, og som fortsetter å gi tilbakemeldinger.

Om noen få uker vil vi vite resultatene av dette arbeidet, når alle arbeidsprogrammene blir offentliggjort. De første utlysningene skal etter planen sendes ut 22. desember.

Personavhengig

Så hvordan vurderer hun helheten i rammeprogrammet sett i forhold til fokus på kvinner i forskning og kjønnsforskning?

Irina Michalowitz leder gruppesamling på nettverkstreff i EPWS (Foto: Marte Ericsson Ryste)

- Jeg mener at de gjør en innsats på dette feltet i EU-kommisjonen, sier Michalowitz.

- De har satt spørsmålet om kvinner i forskning på dagsorden, også i rammeprogrammet. Men vi kan likevel se fra utkastene til arbeidsprogram hvor vanskelig det er å inkludere et kjønnsperspektiv. I utkastet til program for Socio-Economic Sciences and the Humanities inkluderes for eksempel kjønnsdimensjonen eksplisitt i en rekke tema, som internasjonale relasjoner, krig og fredsarbeid. Men på den andre siden, så inkluderes ikke et slikt perspektiv like tydelig på andre områder, som for eksempel på økonomi. Dette kan føre til at kjønnsforskere ikke føler at de passer inn med sine søknader og prosjekter, når utlysningene på disse områdene kommer – og at de som vurderer prosjektene ikke ser forbindelsen mellom disse prosjektene og målene som er satt for et bestemt tema i arbeidsprogrammet.

- Det finnes i realiteten ingen generell politikk for å inkludere et kjønnsperspektiv, understreker hun.

Michalowitz foreslår at alle arbeidsprogrammene eksplisitt skal oppfordre til betraktninger rundt kjønn og kjønnsperspektiv. Dette kan hjelpe forskere til å bli mer oppmerksomme på nødvendigheten av å ha et kjønnsperspektiv i prosjektene sine.

Handlingsplaner

Aktuelt i denne sammenhengen er også spørsmålet om hva som vil skje med kravene til handlingsplaner for kjønn og likestilling i dette rammeprogrammet. Under 6. rammeprogram har det vært krav til søkere i kategorien Ekspertnettverk (Networks of excellence, NoE) og Integrerte prosjekt (Integrated Projects, IP) å utarbeide handlingsplaner for hvordan de vil fremme likestilling i sine prosjekt. Denne praksisen har blitt trukket fram som et eksempel til etterfølgelse i en rekke av medlemslandene.

Nå er imidlertid kravet om å utarbeide slike planer foreslått fjernet i 7. rammeprogram. Begrunnelsen er at man ønsker å forenkle søknadsprosedyrene på EU-prosjekter.

Styret i EPWS utarbeidet i oktober en uttalelse der de støttet en videreføring av disse handlingsplanene i det nye rammeprogrammet. Men Michalowitz forteller at det fremdeles er uvisst om handlingsplanene vil videreføres.

- Vi vet foreløpig ikke om de beholder dem. Sannsynligvis får vi vite det i løpet av et par uker nå, sier hun.

Michalowitz forteller at EPWS forstår argumentene knyttet til at man vil forenkle søknadsprosedyrene på EU-prosjekt, men at de likevel mener det vil være et helt feil signal å fjerne disse planene nå.

Ikke tapt sak

Om handlingsplaner blir fjernet, mener Michalowitz likevel ikke at slaget er helt tapt.

- Jeg kan ikke se noe i veien for at disse kan komme inn igjen på et senere tidspunkt. Det skal være en evaluering av rammeprogrammet underveis, så vi kan få nye sjanser, sier hun.

Åpenhet

EPWS arbeider for at 7. rammeprogrammet skal være bra for kvinnelige forskere. Men Michalowitz er opptatt av at det ikke nødvendigvis betyr at kvinner må nevnes spesielt overalt i programmet.

- Det viktige er at programmet er åpent for perspektivene til kjønnsforskere, og at kvinner og menn har like muligheter i programmet. I mine øyne er for eksempel People-programmet blitt veldig bra her. Fokuset på at man skal ta hensyn til ulike livssituasjoner når man vurdere forskerkarrierer, passer kvinner svært godt.

- Det er ikke nødvendigvis best at man har egne program eller kvoter for kvinner, men at man har en åpenhet for at folk har ulike utgangspunkt og muligheter.

Fremragende forskning

Skal man oppsummere EUs 7. rammeprogram med ett ord, så må det være ’excellence’ - fremragende forskning. Fokuset på fremragende forskning gjennomsyrer hele rammeprogrammet.

- Dette programmet skal være en drivkraft for at EU skal nå sine mål satt i Lisboastrategien, der det er slått fast at EU skal være den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden i 2010. Det er opp mot dette man må se fokuset på fremragende forskning, forklarer Michalowitz.

EPWS er likevel blant dem som har vært kritiske til den ureflekterte bruken av excellence-begrepet.

- Overalt refereres det til fremragende forskning. Men ingen steder blir begrepet definert, eller kriteriene forklart. Vi er kritiske til at hva som er fremragende blir sett på som en objektiv størrelse, for det finnes alltid kriterier og målemetoder, og de er ikke nødvendigvis objektive eller kjønnsnøytrale, sier Michalowitz.

På spørsmålet om hun føler at kritikerne blir hørt, er Michalowitz mer nølende.

- Jeg ser to hjerter som banker i kommisjonen på dette spørsmålet. På den ene siden så får vi tilbakemeldinger om at de forstår kritikken vår. På den andre siden så tror jeg de er redde for å utfordre fagmiljøene på dette området.

Følger med

Irinia Michalowitz understreker at hun og de andre i EPWS vil fortsette å følge forskningsfronten i EU, og at de legger vekt på å oppdatere medlemmene om hva som skjer.

- Vi er opptatt av å gi medlemmene våre informasjon om hva som foregår slik at de kan engasjere seg i de forskningspolitiske debattene. Det er vår aller viktigste funksjon, avslutter hun.

7. rammeprogram

EUs nye rammeprogram for forskning, 7. rammeprogram (7RP) trer i kraft 1.januar 2007. 30. november hadde EU-parlamentet sin siste behandling av rammeprogrammet, der de godkjente det nye forslaget. 5. desember har Ministerrådet sin siste behandling av rammeprogrammet, og 22. desember skal arbeidsprogrammene og de første utlysningene godkjennes av EU-kommisjonen.

Se også