Usynlig innovasjon

Tall tyder på at kvinner ligger dårlig an når det gjelder innovasjon i Norge. Et snevert og lite innovativt innovasjonsbegrep har skylden, mener Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.

26. november 2007

Elisabet Ljunggren har forsket på kvinner og entreprenørskap. Foto: Nordlandsforskning

Kvinner driver nemlig med nyskaping i bøtter og spann, det regnes bare ikke som innovasjon, mener Ljunggren, som har skrevet doktorgradsavhandling om entreprenørskap og kjønn.

Tallenes tale

Oppsiktsvekkende nok finnes det ingen statistikk over hvor mange kvinner og hvor mange menn som har tatt patent på ting gjennom Patentstyret i Norge. Ifølge Elisabet Ljunggren finnes det i det hele tatt fint lite både av tall og annen kunnskap om feltet kvinner og innovasjon i Norge.

- Dette er kunnskap som ingen vil betale for, men som mange er interessert i, påpeker hun.

Noen tilfeldig innsamlede tall viser imidlertid en tydelig tendens. 

  • Fra Birkeland Innovasjon, en teknologioverføringsbedrift som hjelper forskere ved Universitetet i Oslo til å kommersialisere forskningsresultatene sine:

    Tall for 2006 viser at bak 65 innleverte ideer/oppfinnelser står det til sammen 112 enkeltforskere. Av disse er 23 kvinner. 

    Tallene for 2007 (i november) er noenlunde de samme. 99 personer står bak 60 ideer. 22 er kvinner. 

    I 2006 utgjør altså de kvinnelige innovatørene 20,5 prosent, mens de i november 2007 utgjør 22,2 prosent av den samlede innovatørgjengen.  

  • Fra SkatteFUNN-ordningen i Norges forskningsråd hvor bedrifter kan søke skattefradrag for sine utgifter til forskning og utvikling, det vil si virksomhet som gjerne blir regnet som innovasjon:

    Av alle bedriftene som søker, har 5-6 prosent kvinnelige ledere. Ser man på prosjektlederne for de konkrete prosjektene det søkes fradrag for, er i underkant av åtte prosent kvinner.  

  • Tall for entreprenørskap peker i samme retning. Andelen kvinnelige gründere har stått stille i Norge de siste 15 årene på 25 prosent. I 2006 steg det imidlertid til 32 prosent.

Elisabeth Ljunggren, som har fulgt utviklingen i Norge siden 1995, mener det er for tidlig å si om tallene for 2006 bare er et avvik eller om trenden vil holde seg. Hun understreker at forskningen hennes går på entreprenørskap og bedriftsetablerere, men at det er klare paralleller mellom dette og innovasjon.

- Både entreprenørskap og innovasjon er i høyeste grad kjønnet. Vi forbinder begge deler med det maskuline. Når tallene viser at kvinner er lite innovative, tror jeg det handler om hvordan man definerer begrepet, sier Ljunggren.

Kvinner føder barn

Kathrine Myhre er innovasjonssjef ved Birkeland Innovasjon.

Kathrine Myhre, innovasjonssjef ved Birkeland Innovasjon, ser det på en annen måte. Hun understreker at kjønn ikke er den viktigste faktoren når selskapet søker etter gode ideer som kan kommersialiseres blant forskerne ved Universitetet i Oslo.

- Forutsetningen for vellykket innovasjon er som oftest fremragende forskningen på høyt internasjonalt nivå. Når Birkeland ser etter potensielle innovasjonsprosjekter, er det dette en av de mest vesentlige faktorene, sier Myhre.

- Når det er flere menn enn kvinner som til slutt leverer inn ideer til oss, tror jeg det skyldes de samme mekanismene som gjør at det er flere mannlige enn kvinnelige forskere ved universitetet. For eksempel er det kvinner som føder barn, sier hun, og mener at kvinnelige forskere kan oppleve at morsrollen kommer i konflikt med tidspresset de ellers har på seg.

- I de tilfeller hvor ledelsen ved fagmiljøet satser på innovasjon og forskerne får tid og anledning til å jobbe med innovasjonsprosjekter, erfarer vi at også kvinner deltar i innovasjon og leverer gode innovasjonsideer.

Må ha visse egenskaper

- For å få til innovasjon må man ha visse egenskaper. Man må ha stor tro på seg selv og egne ideer, og man må stå på og være drivere i prosessen. Det gjelder både kvinner og menn, og jeg har ikke opplevd at det er noen forskjell mellom kjønnene blant dem som har stått løpet ut hos oss fra forskningsresultater til kommersielt produkt, sier Myhre.

Myhre påpeker videre at Birkeland Innovasjon, som ble etablert 1. januar 2004, foreløpig har konsentrert seg om fagområder hvor det er lengst tradisjon for å drive med innovasjon og hvor det er enklest å rettighetssikre ideene, nemlig innenfor de naturvitenskapelige fagene og medisin.

- Dette er fag hvor menn klart er i flertall, noe som gjenspeiler seg i våre tall. Vi jobber nå med å opparbeide kunnskap om innovasjon innenfor andre fagområder, hvor vi kanskje vil møte på flere kvinner.

Myhre er ikke fremmed for tanken om å sette i verk tiltak for å få flere kvinner på banen.

- Birkeland Innovasjon skulle gjerne sett at det ble avsatt offentlige midler til dette som også inkluderer Oslo-regionen, avslutter Myhre.

Menn mer på hugget

Ragnhild Rønneberg er avdelingsdirektør for SkatteFUNN og VRI-programmet i Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet. Foto: Norges forskningsråd

Ragnhild Rønneberg, avdelingsdirektør for SkatteFUNN og VRI-programmet i Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet, er skuffet og noe overrasket over tallene for sitt eget program, SkatteFUNN.

- Jeg må innrømme at jeg hadde ventet at det i alle fall var 80-20 regelen som gjaldt her også. At bare i underkant av åtte prosent av prosjektlederne som får godkjent sine prosjekter i SkatteFUNN-ordningen er kvinner, er skuffende, sier hun.

Årsakene kan Rønneberg bare spekulere i. Hun trekker fram det mannsdominerte næringslivet, at kvinner ofte er mer beskjedne, at kvinner ofte er strenge mot seg selv og til og med kan se det som en fallitterklæring å søke offentlig støtte.

- Men det kan også være at mange kvinner er i bransjer hvor FoU-innsatsen ikke er særlig høyt på dagsorden, og at de derfor ikke deltar verken i åpne eller konkurransepregede arenaer med sine prosjekter. Dette kan være med på å begrense deres muligheter til å skape verdier av ideene sine.

6,5 millioner til innovasjonstiltak

Som et ledd i kommunal- og regionaldepartementets satsing på kvinner, som nylig ble lansert av den ferske ministeren Magnhild Meltveit Kleppa, har Forskningsrådets VRI-program fått 6,5 millioner kroner for å fremme kvinnelig entreprenørskap og innovasjon.

- Det er ikke mye penger og vi diskuterer nå hva vi skal gjøre for å få mest mulig ut av midlene, sier Rønneberg.

Midlene kan bidra både til økt vektlegging av innovasjonsarbeid for kvinnelige næringsdrivende, og til forskerprosjekt som fokuserer på å finne hvorfor forskjellen er så stor, og hvordan vi kan jobbe målrettet for å utjevne den, forklarer hun.

Avdelingsdirektøren tror økonomisk støtte er viktig for å få flere kvinner til å drive med innovasjon og ta steget ut i gründertilværelsen. Men også rådgivning, rekruttering av jenter til realfag og gode rollemodeller er viktig.

Trenger ikke være risikosøkende

Lise Lyngsnes Randeberg er forsker ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU. Foto: Pål Vikesland/ NTNU Info

Lise Lyngsnes Randeberg, trebarnsmor og forsker ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU, er en slik rollemodell.

Nylig fikk hun Ung Innovasjonspris for å ha utarbeidet et produkt som kan aldersbestemme blåflekker. Dette kan bidra til raskere oppklaring av drapssaker og voldssaker. Patentsøknaden er sendt inn, og Randeberg og kollegaene vurderer nå hva som skal skje videre med produktet.

- Det var en venn av meg som driver mye med innovasjon som fikk meg til å starte denne prosessen. Uten ham ville jeg ikke tenkt på det en gang. Jeg var helt fokusert på det vitenskapelige, sier Randeberg, som understreker at hun mener man ikke må fokusere for mye på forskjellen mellom kjønnene, men heller på den jobben de enkelte gjør.

- Selv kjenner jeg faktisk flere kvinner enn menn som driver med innovasjon, men det er vel fordi jeg holder kontakten med nettopp disse kvinnene. I den grad kvinner er mindre innovative enn menn, tror jeg det handler om å definere seg selv ut, sier Randeberg.

- Jeg tror det er kjempeviktig å spre kunnskap om hva innovasjon egentlig er, og å vise fram konkrete eksempler. Hvilke typer ideer kan bli til noe? Det tror jeg mange lurer på.

Randeberg mener også er det viktig å formidle at man ikke trenger å være særlig risikosøkende for å være med på dette.

- Det er i alle fall ikke jeg, sier hun lattermildt.

Andre typer virkemidler må til

Forståelsen av hva som er innovasjon må utvides, mener Elisabet Ljunggren.

- Det finnes mange ulike typer innovasjon, det gjelder bare å se dem. Innenfor tjeneste- og opplevelsessektoren skjer det nyskaping hele tiden, og siden det er mange kvinner i disse næringene, er det nærliggende å tro at det i stor grad er kvinner som står for den.

Ljunggren er derfor positiv til VRI-pengene som nå skal bevilges for å fremme kvinnelig innovasjon.

- Det er viktig med slike tiltak, og KRDs kvinnesatsing er bra. Det hjelper å stille krav til Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Men man kan jo reflektere over beløpene man setter av til formålet. KRD har satt av til sammen 16,5 millioner kroner til tiltak for kvinnelige etablerere i 2008. I Sverige, ble det i fjor bevilget 100 millioner til samme formål, sier Ljunggren.

- Men dette og handlingsplanen for kvinnelige etablerere som KRD har utformet, er et skritt i riktig retning. Det må andre type tiltak til for å få kvinner med i innovasjonen enn de mannsrettede tiltakene vi har i dag, som for eksempel SkatteFUNN, sier entreprenørskapsforskeren.

- En måte er å stimulere til innovasjon på de feltene kvinnene faktisk opererer, oppfordrerer hun.

Ny innovasjonsmelding

I løpet av 2008 skal nærings- og handelsdepartementet legge fram Norges første stortingsmelding om innovasjonspolitikk. Vil kjønn stå sentralt i denne? Det gjenstår å se.

Rundt 90 innspill til meldingen fra ulike institusjoner ligger ute på nærings- og handelsdepartementets hjemmesider. En rask gjennomgang viser at ikke særlig mange av dem er opptatt av kjønn, ikke engang Innovasjon Norge. Forskningsrådet har ennå ikke levert sitt innspill.  

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019