Universiteter vil øremerke

I 2003 fastslo EFTA-domstolen at øremerking av professorat til kvinner stred mot EØS-avtalen. I forrige uke tok Norsk Studentunion til orde for å bruke dette virkemiddelet igjen etter endringer i EU-regelverket. Nå får studentene støtte både fra universitetene i Oslo og Bergen.

Geir Ellingsrud, rektor ved Universitetet i Oslo øremerking av stillinger som virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalansen i akademia. Foto: UiO

- Universitetet i Oslo har stor tro på og er tilhenger av øremerking av stillinger som virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalanse i akademia. Vi håper at Kunnskapsdepartementet behandler denne saken raskt. Universitetet vil på sin side allerede nå se på hvordan bruk av øremerkete stillinger best kan utnyttes for å bedre kjønnsbalansen.

Det sier Geir Ellingsrud, rektor ved Universitetet i Oslo i en pressemelding sendt ut i dag, der universitetet går inn for øremerking av stillinger til kvinner.

De får følge av rektor ved Universitetet i Bergen Sigmund Grønmo, som også tidligere har bedt Kunnskapsdepartementet se på mulighetene for bruk av øremerking igjen.

Raskere

- Dette er ett blant mange virkemidler som bør være tilgjengelige og aktuelle for å bedre balansen mellom kvinner og menn i vitenskapelige stillinger, sier Grønmo.

Han sier dette kan være et aktuelt virkemiddel å benytte seg av ved Universitetet i Bergen.

- Dette kan bidra til at det blir mulig å oppnå bedre kjønnsbalanse raskere enn ellers. Hvorvidt øremerking for kvinner skal benyttes, må vurderes konkret i forbindelse med de enkelte stillingsutlysningene, og fagmiljøenes egne vurderinger må tillegges stor vekt.

Ledelsen ved universitetene i Bergen og Oslo støtter dermed oppfordringen fra Norsk Studentunion om at Øystein Djupedal må åpne for bruk av øremerking av akademiske toppstillinger for kvinner igjen.

Nye momenter

I forrige uke ba Per Anders Torvik Langerød, leder av Norsk Studentunion (NSU), kunnskapsminister Øystein Djupedal om å åpne for øremerking av toppstillinger til kvinner i akademia igjen.

– Nå har vi fått bekreftet at nye momenter gjør at Norge kan få støtte i EU-systemet for å innføre positiv diskriminering, som øremerking av akademiske toppstillinger til kvinner, sa han til Ny Tid.

Endret direktiv

Det er inkorporeringen av FNs kvinnekonvensjon i EU-regelverket som ifølge studentlederen har skapt en ny situasjon med hensyn til øremerking. Artikkel fire i denne konvensjonen slår fast at det er tillatt med midlertidige særtiltak for å fremme likestilling mellom menn og kvinner.

Anne Hellum, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ekspert på området, bekreftet overfor Ny Tid at det nå er en ny situasjon i forhold til 2003, da Norge ble nektet en slik øremerking.

– EUs rammedirektiver for likebehandling er nå endret, ved at FNs kvinnekonvensjon er inkorporert. Dette ble ikke prøvd i den forrige dommen. Det har kommet nye momenter til, slik at det bør vurderes om øremerking er ett av virkemidlene som kan tas i bruk for å sikre økt likestilling, sa Hellum.

Stillstand

Selv om likestilling har kommet opp på dagsorden ved en rekke universitet, går det sakte å øke andelen kvinner i toppstillingene. På noen områder viser tallene også en tilbakegang eller stillstand.

I rapporten ”Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver” slår NIFU STEP fast at andelen kvinner som tildeles post.doc-midler har sunket med sju prosent fra 2003 til 2005. Nedgangen skjedde innenfor alle fagområder, og forklares delvis med at man har gått bort fra øremerking av postdoktorater for kvinner.

Trenden er også gjeldene når det gjelder stipendiater. Andelen uteksaminerte kvinnelige doktorgradskandidater ved Universitetet i Bergen var i 2005 på 32 prosent. Det var det laveste tallet notert siden 1996, da kvinneandelen lå på 29 prosent.

Kvinneandelen blant professorer ved universitetene lå på 17 prosent i 2005. Det var det samme som i 2003. Ved de statlige høgskolene økte andelen kvinnelige professorer fra 15 prosent i 2003 til 17 prosent i 2005.

Om øremerking

Det var i sin tid Trond Giske som innførte øremerking av vitenskapelige stillinger som et virkemiddel for å fremme likestilling i akademia. 

- Det vil komme 40 nye post doc-stillinger øremerket for kvinner. Regjeringen vil også vurdere å øremerke professorater for kvinner.

Slik lød det fra talerstolen da utdanningsminister Trond Giske holdt sitt innlegg på konferansen "Kvinner i Akademia" arrangert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2000.

Men ministerens likestillingsplaner fikk ikke lang levetid. I januar 2003 fastslo EFTA-domstolen at de norske kvinneprofessoratene stred mot EØS-avtalen, og ordningen ble avviklet i Norge. Det var etter at Dag Øystein Endsjø, daværende stipendiat ved Institutt for kulturstudier, klaget bruk av øremerking av stillinger inn for domstolen.

På dette tidspunktet hadde NTNU i Trondheim i alt 505 professorater. 51 av professorene var kvinner. 13 av de 51 hadde kommet til som følge av ordningen med øremerkede stillinger. Med domsavgjørelsen ble disse stillingene også åpne menn.

Ved Universitetet i Oslo var også øremerking av stillinger for kvinner tatt i bruk. I mars 2000 vedtok Kollegiet ved universitetet en handlingsplan for likestilling som slo fast at det hvert år fra 2001 og frem til 2004 skulle øremerkes tre faste vitenskapelige stillinger for kvinner, til sammen tolv stillinger på mannsdominerte fagområder. Med EFTA-dommen ble også disse planene avviklet.

Se også